Offersøy

Sist søndag var det planlagt padling ut fra Offersøy sammen med et par av Harstad-karene. Disse to her, for å være presis. Da jeg kvelden før fikk melding om aftersea med tilhørende vinglass skjønte jeg at padlingen ikke kom til å skje helt tidlig, og det viste seg å være en korrekt antagelse.

Det var veldig praktisk for meg! Jeg hadde nemlig, viste det seg når jeg skulle spise mens jeg ventet på dem (kjørte tidlig for å sjekke ut straumene underveis i mellomtiden), glemt ALL maten og drikken hjemme. Husket å pakke det i en pose, men den sto igjen ved siden av kjøleskapet...
Men Tom Einar og Runar rakk altså fint stikke innom bensinstasjon for å kjøpe meg mat! Hurra!

Da jeg skulle ta årene ut av bilen viste det seg at der var det bare én. Skitt. En ting var at det betød padling med reserveåra, men verre var at det måtte bety at jeg hadde lagt hovedåra igjen i Lofoten. Skitt!!! Boyd ble oppringt, og lovet å ta turen for å se etter den der vi hadde satt ut - men jeg anså den for tapt. Den var nok havnet på havet, antok jeg.

Vel, vi pakket og kom oss utpå. Det var litt vind og litt sjø, men mye mer enn hjemme. GoProen var ikke helt "på stasjon", så den filmet dessverre ikke da Tom Einar var i det brottet vi ser til høyre her, over padleren. Det så nokså morsomt ut fra min vinkel. Verre var at VHF'n hans slet seg, men etter en liten leteaksjon fant han den faktisk igjen! Du snakker om flaks, det hadde vi vel egentlig ikke trodd. Hurra!

Så padlet vi videre, litt hit og dit og rundt og sånn. Jeg kjente at jeg er underernært på bevegelse i havet. Enda var det nå ikke SÅ mye heller akkurat.

Jeg ble litt forvirret av vinden som kom en vei og tungbølgene en annen, på et vis. Og så var det morsomt høy vannstand, sjømerkene som pleier å stikke langt opp av havet, var latterlig korte da vi padlet ut. Jeg glemte selvsagt å ta bilde av noen, men...

Siden vi startet rimelig sent og klokken attpåtil hadde stillet seg til vintertid i løpet av natten, ble det rimelig raskt fine farger på himmelen.

Her er forresten tracket fra turen, for de som liker sånt.

Egentlig skulle jeg jo rullet litt og sånn når jeg hadde folk i backup, men det glemte jeg dessverre helt av som vanlig. Det også. (Hurra!...)

Det er altså Vestfjorden som går inn på tvers her, og så Hamarøy og sånt på andre siden.

Veldig gøy å padle Avocet. Samtidig som jeg var litt misunnelig på Runar som padlet Valley LV. Nå har jeg etter enda fem uker fått beskjed (igjen) om at min nye er på tur, men jeg tror det ikke før jeg får se den. Så spørs det den dagen den kommer, hva det er som kommer. Det vil vise seg, og den som leser får nok se.

Splisj splosj. Egentlig for dårlig lys til kameraene. Hm, nå kom jeg på at jeg skulle jo skaffe meg sånn der radarrefleks. Mistenkelig få som har kjøpt sånne? Har ikke folk tro på dem, rett og slett?

Etter en stund fant vi ut at vi skulle padle en tur rundt et par øyer. Der har jeg vært før, sist var vel da "padlekompisene" bare forsvant derifra, så jeg ble alene resten av turen. Men da var det jo flatt hav - bortsett fra akkurat her.

Eller, det var vel bortsett fra akkurat her, mer presist.

Ingen stakk av denne gangen. Men fotoapparatene mine ble mindre og mindre medgjørlig. Hersens vintertid! Når det er overskyet i tillegg er det jo håpløst.

Vi tok en runde til ved noen skjær akkurat i "innløpet" til Offersøy. Nå begynte været å ta seg litt opp. Etter målingene på Skrova på dette tidspunktet å dømme, ble det rimelig heftig her nokså kjapt etter at vi avsluttet.

Vi fant etterhvert ut at mørket var såpass underveis at det var greiest å padle i land. Ellers kunne jeg egentlig padlet flere timer til. (Som sagt, underernært på bevegelse i havet.)

Det var nok på riktig tidspunkt. Det var begynt å bli vanskelig å se skikkelig, og før vi var ferdig pakket var det blitt helt mørkt. Tilbake i bilen sjekket jeg mobilen - tapt anrop og melding fra Boyd! Åra mi var gjenfunnet! Hurra hurra hurra!!!

- Heldigvis tenkte vi å spise middag, og stoppet ved Feriesenteret. For da oppdaget Tom Einar at jeg ikke hadde surret kajakken fast på biltaket i det hele tatt. Så fikk jeg gjort dét, hurra! Men middag fikk vi ikke, der var vi en måned for seint ute, gitt. (Men siden de hadde vært så elskverdige å kjøpe meg mat, så hadde jeg så jeg klarte meg på turen hjem også...)

Én konklusjon - jeg skal mer ut mot havet. Det får være så at det er kjedelig å pakke alt inn og ut av bilen, og kjedelig og slitsomt og miljøfiendtlig å kjøre bil - jeg skal gjøre det oftere.