Fjelltur i kajakken - Svolvær

Sist lørdag passet det endelig sånn at jeg kunne kjøre til Lofoten og være med på padling under "Fjellet". Da begynner man å snakke passelige fjellturer, når man kan ta dem pr kajakk! Jeg hadde avtalt med Boyd, som hadde fått med Espen også - nytt og trivelig bekjentskap. (Skrova den lille til høyre.)

Forholdene var jo aldeles rolige, null vind - men denne plakaten ga jo grunn til å undres litt hva vi skulle ut på... "Dersom en person ikke reagerer og har sluttet å puste" og så utførlig beskrivelse av HLR. Jeje...

Det tok Boyd tre minutter å finne en steinpassasje med bevegelse i, den var nå grei nok.

Her imellom og derimellom fortsatte vi videre. Vi ser vel forsåvidt her rimelig godt hvorfor de kaller området for "under fjellet".

Så, mer steinpassasje. Her gikk det imidlertid ikke å bare padle gjennom når som helst - det var stein midt i der som man fint kunne kræsje fast på, og når det kom "store" dønninger ble det rotete elveaktig gjennom der. (HAVkajakk er det jeg har, for jeg skal padle HAV. Ikke elv. Elv på hav... ikke helt tatt stilling til det ennå.)

Nuvel, har man tatt turen hit for å padle så må man jo være med på den padlingen som gjøres, så gjennom padlet jeg også. Ble verken sittende fast eller veltet, forsåvidt.

Jeg holdt etter kort tid på å bli sprø av en mystisk dunking bak på kajakken. Dunkidunk! Dunkidunk! Noe måtte det være som laget lyden - Boyd fant ut av mysteriet. Tang hadde festet seg på tråden jeg har i skegen, og på tangen hang denne steinen... Det ble brått og deilig slutt på dunkingen.

Så, fant vi et kult sted. Her gikk det an å surfe gjennom. (Svolvær midt i bildet.) Ikke et vindpust fortsatt, men litt drag i sjøen sånn at det kan bygge seg opp små, kule surfebølger på sånne plasser. Her ligger Boyd klar og resten i kø.

Dette kan se ut som et hvilket som helst "kul stein"-bilde, men hvis du ser nøye etter så er det en liten pik baki der - den heter Svolværgeita.

Foto: Espen Haugen

Jeg ble tatt bilde av, dessverre ikke når jeg surfet. Eller, det skulle jeg forresten helst hatt på video. For jeg hadde nemlig for én gangs skyld tålmodighet til å vente på en bølge jeg så kom til å bli bra. Jeg tok den. Traff. Ups - jeg lå visst litt på skrå. Jeg hadde kurs rett mot steinveggen på siden. Ups, ja...

Som ved et herrens mirakel rettet jeg f@nden sprelle meg opp, og surfet som en gud videre! Ja, jeg så det jo ikke selv, men... Det føltes sånn, ha ha! Det var vel først da Boyd utbrøt "bra henta" etterpå det gikk opp for meg hvor ille jeg egentlig lå an et øyeblikk... Kunne betalt mye for å se hva som foregikk underveis, for jeg har ikke snøring hvordan jeg fikk det til.

Boyd pleier å ha godt tek på surfing, med Delphinen sin. (Jeg har litt sansen for den grønnfargen.) Dette er vel på runde to tror jeg, vi stoppet på tilbaketuren også nemlig. Vi padlet ut til et skjær vi håpet skulle ha kul bølge, men der var det dødt. Så vi surfet litt mer her, til vi syntes det var blitt for slapt.

Det er ikke alltid alt klaffer, men noen ganger klaffer det i hvert fall sånn at jeg faktisk filmer akkurat når det ikke gjør det, he he. (Jeg fotograferte egentlig, men det viste seg at GoProen også sto på.)

Kajakkparkering på humpete svaberg. Espen tok ansvar for at det ble lagt inn en kaffepause. (Jeg slapp heldigvis å drikke kaffe.)

Her er forresten surfebilde av ham også, han havnet litt bakpå den første men det kom to rimelig tett på rad. Det begynte med det på slutten, litt merkelig sak.

Så begynte det å regne, da fikk jeg sånn tøft "fargerike kajakker padler inn i gråværet"-bilde.

Her er neste sted, Boyd viser først hvordan det kan gjøres. Nedenfor ser vi variant to.

- Ferdig - GÅ!!!

Hvem dro ut proppen så vannet forsvant?

Slusene åpnet igjen

Hei vent, va ikkje heeelt

ikkje heeelt klar ennu...

Jaja då - det e bare å gi seg over.

Forøvrig et snedig sted dette her, jeg fant aldri helt ut av de bølgene. Noen ganger kom de dosende inn, andre ganger nullet de seg ut, det kom liksom bølge rundt på andre siden og utover.

Boyd gjør nytt forsøk på å forklare og vise hvordan dette her funker.

Jeg tok en slags halvveis-variant litt lenger ifra, heller... Så var vi lei denne plassen.

Vi dro videre innover på leting, men nå var det ikke så mange skøye plasser å finne lenger.

Tracket fra turen. Sporet ut lengst til høyre der, er meg og Boyd etter at Espen dro til land. Vi ville se om det gikk an å finne litt mer action lenger ut, så fikk jeg sett den plassen også. Der pleide det visst å være litt forskjellig, men nå var det så høy vannstand at det ble rimelig rent farvann der.

Her ute, faktisk, var det. Nå var det flott lys i horisonten.

Vi tok en snartur innimellom skjærene for å padle litt rotesjø og sjekke grundig, og så padlet vi også tilbake til land.

Der traff vi denne! Turens desiderte høydepunkt.

Det ble mange mil kjørt for å padle få kilometer, men morsomt var det. Så morsomt at jeg la fra meg Celtic-åra og kjørte hjem uten den - lite lurt. (Note to self IGJEN - når jeg tenker "hvis jeg legger den her er det fort for at jeg glemmer den", så GLEMMER jeg den. Uansett hva det er.)

Forøvrig var det verdt kjøreturen for å få noen å padle sammen med, det var skøy å få sjekket ut området Lofotenkarene leker seg i til stadighet, og hyggelig å treffe ny padler i miljøet der. Ikke minst, fint å få padle med folk som faktisk utforsker, leker og herjer sånn at de faktisk velter innimellom - kan ikke huske sist vi gjorde sånt her i Vesterålen. (Bølgesamlingen for et år siden?)

Takk for turen!