Videregående "kurs" treningshelg

Foto: Bjørnar Hansen

Videregående "kurs" helg tre. Fra å ha to "kurs"helger med sol og flatt hav, meldte det nå alt mulig av vær til denne helga. Nå skulle vi utfordres i planlegginga omsider, det var tydelig. Det meldte alt fra null til full vind - fra alle mulige retninger. Yr og Storm meldte forskjellig, tekst- og datavarsel forskjellig, og i det hele tatt. Etterhvert som helgen nærmet seg ble én ting klart - vær kom vi til å få nok av.

(Dette øverste bildet er et hint som skal få dere gjennom de dårlige bildene mine... Det kommer flere fine bilder på slutten!)

Hovden. Vind. Ikke så mye bølger akkurat her, men mer vind enn vi skulle ha, i suspekt retning. Hm.

Her sto det mer rett på.

Vi tok turen ned til Finnbogstranda, der skulle det være mulig å sette ut. Det gikk an. Det blåste - ganske mye her også. Men på land - mot strand.

Nei. Ikke spesielt vits - det var ikke rare området vi hadde å operere på her, i tilfelle. Helg 3 ble nå gjort om til treningshelg. For meg var det like bra - jeg hadde den dårligste dagen på lenge. Overhodet ikke i form til noe som helst, av forskjellige årsaker.

Vi dro til Fjærvoll for å se. Der gikk det an. Pålandsvind. Stor strand. Få stein, god plass. Padle. Jeg var spent på hvordan Avocet'n ville oppføre seg i så mye vind.

Ja, for det var fortsatt en god del vind. Målestasjonen står ikke mange kilometrene unna. Jeg tror det stemmer høvelig bra, tatt i betraktning at jeg står på marka når jeg måler mens disse målingene vel skjer 10 meter opp i lufta eller så.

Egenredning og rulling var jeg også litt spent på i så mye vind. Og bølger, som det etterhvert også ble.

Som forventet forsåvidt, var det ikke noe verre å rulle i store bølger enn små. Det er vel verre med krappe enn mindre krappe bølger kanskje, men sånne runde som dette her var null problem. Re-entry var også det samme.

Tauing - jeg må vurdere å skaffe meg et annet slepetau. Jeg liker ikke det jeg har. Og så må jeg finne en annen løsning på de heklegreiene, for selv om jeg har sjekket hver gang før tur at jeg husker riktig når jeg skal løsne den, så blir det feil når jeg gjør det. Hvorfor? Aner ikke, så da må jeg bare finne på noe annet.

Etterhvert har det roet seg med vinden litt. Jeg hørte ikke så mye mer, forbannet det der at man skal miste hørselen med neoprenhette. Får bare med meg korte beskjeder som gaules, snakking/diskusjon får jeg ikke med meg et kvekk av, med mindre man er helt i flåte som her. Håpløst å engasjere seg.

Mer trening på egenredninger.

Det var akkurat som det ble mer bølger når det ble mindre vind - nå flødde det så forsåvidt kan det gå an, men jeg mistenker at vi padlet lenger ut på slutten, også.

Vi var en tur i land for pause, da var stranden vi satte ut på forsvunnet i floa.

Med mer mat i kroppen var det bare å komme seg opp på bølgetoppen.

Nå begynte formen å bli straks bedre. Og hvis jeg ikke sa det før, så oppførte Avocet'n seg eksemplarisk. Bortsett fra at den er litt i overkant stabil (=kjedelig) så er den fenomenal! Javel så måtte jeg en og annen gang ta godt i og sånt for å svinge opp mot vinden - men det var jo aldri snakk om å nesten ikke greie det. Farten fikk jeg egentlig ikke prøvd, men det sier forsåvidt sitt.

Det var forresten ett problem med rulling - jeg kom meg ikke ned og opp på andre siden. Men da skiftet jeg jo bare side og kom opp på samme - det er jo egentlig mer stress mentalt sett at ting ikke går som tenkt, men det funket helt fint likevel. Det var jo bare å bytte, og så var jeg oppe. Lett.

Og så gjorde jeg sånn som noen av de kule gjør på Youtube, ruller seg ned når det kommer en litt stor bølge. Og så ruller opp når bølgen har dratt forbi. Lett. Så hvis jeg bare får slengt det ut på Youtube så kanskje jeg blir en av de kule, he he he.

Men siden vi nå først var der ute og holdt på med ting, så fant jeg ut at jeg også kanskje skulle prøve sånn der cowboy-entring eller hva det heter når man ikke starter helt bakerst. Det var heller ikke så fryktelig vanskelig. Som vi ser var det heller ikke kommet så mye vann i kajakken - ennå - så jeg brydde meg ikke om å tømme ut den lille skvetten.

- Men du all verden så mye som kom inn i mellomtiden! Nå kunne jeg vel gjort det rimelig mye raskere hvis det sto om, men jeg endte jo opp med dobbelt så mye vann med sånn egenredning, enn jeg gjorde med reentry. Nei det der er for meg bare noe tull med mindre ett eller annet gjør at ikke reentry funker.

Dessuten testet jeg å padle med kajakken full av vann, og det var heller ikke så veldig vanskelig. Litt rart - men en vanesak. Bare å trene på det, så man ikke får sjokk og blir engstelig om man må det en dag.

Det gikk litt opp og ned i bølgene.

Mer egenredningstrening.

Her var det rett og slett så mye vann at jeg ikke gadd å sitte oppi det, bedre å få det tømt kjapt.

Enda mer egenredning. Etter denne dagen skal det ikke være noen som ikke kan berge seg sjøl, nei.

Ja, det var nå litt sånt vi holdt på med. Jeg fikk også testet å padle med en på bakdekket, det var forbausende lett. Jeg regnet ikke med at jeg hadde fart, men etter få åretak var vi ferdig. Så det må jo være en grei metode for å få folk kjapt ut av ting, dersom de er i stand til å komme seg på bakdekket. Akkurat dét er jeg mer i tvil om hvor mange som klarer greit.

Og litt diverse tauing og sånt. Jeg glemte å prøve å rulle med ei halv åre - men det får jeg jo like greit til å øve på hjemme alene. Til slutt drev noen på og surfet inn på stranden, på gøy. Siden jeg ikke synes det er spesielt gøy, lå jeg heller og så på bølger. En del av cluet er jo uansett å se hvilke bølger man bør satse på. Synes det er litt interessant å studere bølger, men jeg finner aldri helt ut av mønsteret.

Foto: Bjørnar Hansen

Dagen etter var det opp i SVINotta. Det hadde roet seg betraktelig med vinden, men vi dro tilbake til Fjærvoll likevel. Litt synd, jeg hadde gledet meg litt til å få padlet rundt Frugga. (Øy utenfor Hovden.) Nuvel, den blir vel liggende der en stund til, så det kan fortsatt bli. Som vi ser av bildebyline, så var det fotograf på stranden. (Se også forrige blogginnlegg - avisklippet.) Det er jo alltid tøft!

Foto: Bjørnar Hansen

Har det havnet vann i kajakken må den tømmes.

Foto: Bjørnar Hansen

Ikke ideelt for min del å starte så tidlig på morran (seriously SVINotta), jeg våkner uansett ikke før senere. Men vi begynte rolig, så det var ikke noe stort problem at jeg var en padlende zombie. (Hvor mange av dem har man sett i zombiefilmer, jeg bare spør...)

Foto: Bjørnar Hansen

Klar for ny runde! (Gaukværøy og Litløy der framme, forøvrig.)

Foto: Bjørnar Hansen

At man ser mitt teletubbie-hode bak den hvite spruten der inne ved steinen må være et rent synsbedrag antar jeg.

Foto: Bjørnar Hansen

Undercover-agenten med hemmelig oppdrag har avslørt seg, og gått rundt. Det var Tom-Einar som skulle behøve berging denne gangen. Johan to the rescue.

Foto: Bjørnar Hansen

Hjelper og pasient i flåte på tur inn til stranda.

Og her var det at det mest absurde (bortsett fra å stå så umenneskelig tidlig opp) skjedde denne dagen. Noen som har opplevd å sitte i en buss ved siden av en annen buss, og så sett til siden når den andre bussen kjørte? Litt sånn var det, nemlig. Jeg og Christian holdt flåten igjen bak i hvert vårt tau, og det var forsåvidt greit nok. Men så kom vi inn mot stranden, og da fikk jeg den der buss-følelsen. Kikket bort på Christian og så på vannet og så på stranda - men jeg klarte ikke å få det til å henge på greip. Hva var det som beveget seg av disse tingene, egentlig? Eller var det rett og slett jeg?

Foto: Bjørnar Hansen

Da jeg omsider klarte å regne ut at johoi, jeg er på en slags surf innover, så var jeg skjenet ut for lenge siden. Og jeg hadde ingen som helst planer om å rette opp. (Det er jo egentlig en smal sak vanligvis, det var nå ikke akkurat gigantbølger det var snakk om her.)

Foto: Bjørnar Hansen

Det var jo j@vla passende at det sto en fotograf på stranda akkurat da, så det hele ble foreviget. Ikke har jeg vett til å unndra det fra offentligheten heller.

- Men dét vet jeg, at får jeg bussfølelsen en annen gang, så er det styretak tvert, for sikkerhets skyld... Just in case. Eller støttetak eller ett eller annet. Noe.

Foto: Bjørnar Hansen

Diskusjoner på land mellom øktene.

Foto: Bjørnar Hansen

Etterpå padlet vi ut for å finne litt ilandstigningsplasser. Det synes jo jeg er noe skit (det må nødvendigvis innebære stein), men det var nå så. Man må jo kunne komme seg i land.

Foto: Bjørnar Hansen

Til alt overmål måtte jeg i land sjøl før vi var kommet skikkelig i gang, for å ta medisin.

Foto: Bjørnar Hansen

Det var forsåvidt en grei oppvarming. Lett plass, men man får jo uansett testet om man leser bølgene riktig, og om man ender opp der man planla.

Dette var eneste bilde jeg tok selv denne dagen. GoProen var fri for batteri. Men vi hadde altså noen ilandstigninger og sånt. Det var ikke så mye vi rakk, selv om vi sto opp tidlig.

Bergensere kan faktisk ha litt rett noen (sikkert få) ganger, uansett hvor irriterende dét i seg selv måtte være. (Det er det jo, i prinsippet.)