NPF-greie, Harstad-padling og rullestatus

Sist helg kunne ingen fra klubben som meldte at de kunne dra på regionsamling i Harstad, men "alle" syntes det var veldig viktig at vi var der, siden vi akkurat har meldt oss inn. (Har søkt, venter på å få lov.)

Så når jeg da plutselig fikk frihelg var det bare å ta nestlederansvaret seriøst og kjøre av gårde sånn at vi skulle få med oss om det mot formodning skulle skje noe viktig – de fristet tross alt med padling på søndag. Nuvel, erfaring tilsier at det ikke blir mye padling når NPF er involvert, så jeg pakket bilen full av alt mulig, sånn at jeg var klar for tur på egen hånd dersom det skulle bli nødvendig.

Foto: Stein-Evert Pettersen

Vi bodde på Harstad Villmarkssenter, det var et kult sted. Eid av Jeger- og Fisk, drevet av Destinasjon Harstad i samarbeid med dem. Litt makabert med et hus fullstappet (da mener jeg fullstappet, du har neppe sett en slik samling før selv på et museum) av utstoppede dyr på ett vis, men samtidig er det jo interessant å få sett nærmere på fugler og dyr man ellers ikke får sett så nøye på. Etter den sedvanlige NPF-greia på dagen var det duket for trivelig opplegg i lavvo, med bål og greier om kvelden.

Foto: Stein-Evert Pettersen

Dessverre hadde jeg ikke fått sove så mye første natten (sover fortsatt best hjemme - upraktisk!) så jeg gikk og la meg i barne-tv tid eller no sånt. Men middagen rakk jeg i det minste å få med meg, og den var ekstremt god! Reingryte.

Søndag, padling! Ikke så mye selvsagt, men en tur fra Breivika - vi ble en gjeng, så jeg slapp å dra på ensom ekspedisjon. Breivika er ett av de mest vanlige stedene Harstad-klubben starter onsdagspadlingene sine fra. De får forresten flere kajakker i høyden enn oss i naustet sitt! (Men jeg er glad ikke jeg har den som ligger på toppen...)

Slett ikke så verst sted, dette?

Staselig naust. Ikke eid av klubben, men medlemmer som tok saken i egne hender når klubben ikke turte ta sjansen. Det funker likevel.

Så bar det av gårde. De har jo ikke akkurat yttersideforhold her, men det er jo praktisk når man skal onsdagspadle og kosepadle. Vi peilet oss inn på en tur innom Kilbotn.

En stopp for briefing, og de lokale fortalte om noe krigsgreier. Black Watch et passasjerskip som ble brukt blant annet som depot- og rekreasjonsbåt for ubåter, ble senket i Kilbotn 4. mai 1945. Vraket skal visst kunne sees på klare dager, men det gjorde ikke vi. En slags trøst at de lokale guidene heller ikke har gjort det - og vi har en grunn for å komme tilbake.

Ubåten U 711 ble senket lenger ut. Det er litt vanskelig å ta inn over seg at sånt faktisk er virkelig, synes jeg. Det har faktisk vært krig her, for så kort tid siden at det lever masse folk som har opplevd den. Ikke til å tro, men jeg vet jo at det er sant.

Her er Spot-tracket fra turen, den virket visst i dag. (Til og med på turen hjem, ser man.) Jeg kjenner en som bor i Kilbotn, men det ble ikke tid til besøk. Dessuten er han en hagekjenning, og den hagen er antagelig godt nedsnødd nå så jeg får heller ta en ny padletur her en sommer istedenfor. Men det blir jo kult, padletur med innlagt hagevandring - tematur. :) De som vil være med får melde interesse, he he.

Plutselig skjedde ett eller annet. Hva er det som foregår? Svein? Runar? (Jada, sistnevnte i sin Nordkapp LV, hvor provoserende er ikke dét, he he. Jeg vil også ha!)

Det var denne her! Flott kar? Som Svein sa, han var mer grasiøs enn en elg i hvert fall. :)

- Men så gadd vi ikke padle lenger inn, her har vi sett det som var å se denne dagen. Snu.

Det var litt småkjedelig med så flatt hav og Avocet, men så kom jeg på at jeg kunne prøve å henge på en kajakk foran. Det er jo et sånt sært fenomen som jeg liksom ikke helt tror på, selv når jeg erfarer at det funker. For godt til å være sant, liksom.

Det gjorde det nå også. En ting var at kajakken min nærmest gikk av seg selv, men Thomas som jeg snyltet på merket det irriterende kjapt på motsatt vis - så jeg ble avslørt. Vel, det er uansett ikke morsomt å snylte når folk merker at man gjør det, så jeg måtte bare finne på noe annet.

Ut og så til neste vik, der det hadde vært noe herskapsgreier. Dette er da en marmortrapp som hørte til - rettere sagt restene av den. Det meste er vekk, men det som lå under vann er igjen.

Pause på land. NPF-folk underholder med røverhistorier og bildefakter.

Det var nok like flatt på Sortlandssundet denne dagen, så jeg skal ikke mobbe Harstadværingene for å være innlandspadlere, selv om det er fristende. Ut av vika var det litt vind, men ikke særlig mer fres enn at det ble kaldt på fingrene. Et hint av bølger før vi sneiet i retur.

Inn mot Breivika.

Tom Einar, Bob-Bob og Morten.

Slett ikke verst omgivelser i Harstad heller nei. Det er faktisk ikke det, må innrømmes.

Morten har parkert Bob-Bob for denne gangen, mens han tester ut grønlandskajakken til Tom Einar. Glemte å få med meg hva han syntes om den, men det så nå ut som det funket greit med rulling og det som var.

Jeg droppet imidlertid rulling selv. Det er kaldt i vannet... Hadde selvsagt vært morsomt å contre damer som hadde fått februarrulla på plass dagen før med å klinke til med marsrulle tvert, men det får være til neste år.

Om kvelden dro jeg imidlertid innom bassengtreninga, og testet ungdomskajakken. En Baffin P1. Den var fin. Satt som støpt i den. Nå skjønner jeg hvordan folk kan ha kontroll på kajakken når de kanter - greit nok at den ikke er bred og flat sånn som Avoceten er, men det har definitivt noe å si at man kan holde den fast. ;)

Rullestatus: Jeg kom meg rundt 90% av gangene, men kun én av gangene gikk som smurt helt uten krefter. Så det gjenstår noe før den er bankers på plass igjen - bare å holde på så jeg blir drit lei av å være i vann. Det er kun følelsen det går i, er jeg overbevist om.

Til helgen starter ungdomskurset jeg skal holde. Vi "varmer opp" med en kveld i bassenget, så blir resten av kurset ute utover våren.