Vinterpadletreff Ørsvågvær 2015, del 1

I midten av mars var det tid for Vinterpadletreffet, i år også. På mystisk vis var jeg havnet i komité denne gangen også – et slags samarbeid mellom Vesterålen og Lofoten-klubbene denne gang, men Lofoten var vertsklubb i Ørsvågvær.

Allerede en uke før treffet tikket første melding inn, angående illevarslende værmelding med spørsmål om vi var tenkt å avlyse?
Niks. Det så ille ut, men værvarsler holder seg sjelden ei hel uke - og joda, den bedret seg stadig fram mot helga. Men vi var forberedt på å måtte ta i bruk plan B eller C som vi hadde klare.

Gimsøybrua var fredag i perioder stengt på grunn av mye vind, og både plan A og B måtte skrotes. Men det ble padling på Ørsvågvær for de mest iherdige, og workshopen om kajakkfiksing med Eilif gikk innendørs så den var grei. Eilif fikk så mye skryt at han blir nok invitert hit også - kan absolutt anbefales.

Etter åpningen var det halvannen times foredrag med Gunnar Noer, om meteorologi. Veldig bra definitivt lærerikt!

Jeg havnet på hytte med Tom Einar (t.v.) og Runar (t.h.), og ei søringdame som kom med Bodø-folket. Veldig trivelig gjeng, så det ble vel egentlig litt senere kveld enn man hadde tenkt. Men vi kom oss opp til skippermøtet (for treffets ressurspersoner) likevel.

Legg ellers merke til Svein i midten her - sykt synlig den der grelle gulfargen a la refleksvester. (Og legg merke til at jeg har fått meg radarreflekser på egen åre.) Ja forresten, til venstre er en av de nye plast-Arrow-kajakkene. Grell gul på den også.

For de fleste deltakerne på treffet startet dagens program med nedkjølingsforedrag (hypotermi) og deretter førstehjelp, med Ulrika Lindblom som er både padler og lege og deltaker på treffet både i fjor og i år. Det hadde visst vært både lærerikt og nyttig, ut fra tilbakemeldingene å dømme.

Treffets ressurspersoner hadde samtidig øvelse sammen med redningsskøyta RS Sundt Flyer som har base i Svolvær.

Foto: Sigurd Schultz

Først møtte vi skøyta utpå, og tok en kort prat om hva vi ville prøve ut.

Vi var delt i to grupper, som prøvde flere ting. Vi bestemte oss for å slepe en flåte med en som var sånn passelig bevisstløs - han som gliser bredest til høyre her gleder seg antagelig over å ha fått tildelt den rollen. Tore var forøvrig en av de som reiste nokså langt for å delta på treffet.

Sa jeg noe om været? Lørdag blåste det ikke lenger noe særlig - dere ser vel resten. Det er greit å være arrangør når været ordner seg på denne måten.

Ja, og sånn her. Avstandsbilde mens den andre gruppa øver.

Så var det på tide for oss å sette planen i verk. Det var kanskje ikke mest perfekte måte å koble ihop kajakkene på fant vi ut (gikk litt skjevt og splæsjet mye), men det fungerte nå greit nok.

Slepe slepe slepe. Beskjed til Sundt Flyer at vi har en som trenger assistanse, vi har flåte på slep. Jada, fine greier - vi får hjelp.

Som vanlig når det er en ny redningsskøyte vi øver med, så er det nye metoder. Denne her hadde en kar som plasket rundt i vannet hele tiden, det var tydelig et prioritert øvingsmoment. Her har han kommet bort til flåten og vi blir enige om hvordan vi skal gjøre det.

På mystisk vis endte jeg midt oppi action. Jaja, da får man jo se ting på nært hold.

Denne skøyta hadde en slags hylle bakpå, som de lirket hele kajakken med mannen oppi. Det vi ikke ser på bildene, er at det er litt liv i sjøen, som gjør at skøyta duver godt opp og ned. Her måtte man passe seg litt.

Det viste seg, at den «hylla» de hadde bakpå kunne vippes opp. Det fant jeg ut på den måten at jeg holdt på å brekke armen da de tok den opp, for jeg hadde den under ett eller annet så den satt fast og fulgte med, mens resten av kroppen og kajakken ikke gjorde det. Jeg fikk røsket den til meg i tide, men etter hvor vondt det gjør å bruke den vanlig enda i ettertid så kunne jeg godt gjort det litt før.

I hvert fall, jeg kom meg derifra da de hadde fått han høvelig oppi der, så de kunne få gjort resten av manøveren sin. Jeg er glad vi øvet, sånn at de fikk teste ut hva som funker og ikke - for som vanlig på øvelser så viser det seg at det er en del elementer å finne ut av, og ting går rett og slett ikke som smurt med det samme. Greit å ha plundret ferdig før den dagen det står om tid og liv.

– Litt venting ble det innimellom, men hva gjør vel det i sånt her vær? Null niks, rett og slett.

Her har vi to stykker som har padlet tur sammen, og begge to har havnet i vannet uten å klare å komme seg opp igjen. Ikke urealistisk case syntes vi. Redningsmannen plasket i vannet og hentet begge, men kajakkene dreit de i. Moralen er vel at man får holde godt fast i kajakkene. (Synes det var litt rart at de ikke ville berge kajakkene også - da blir det fort holoi når disse reker uten folk i land et sted?)

Velvel, begge parter lærte nok en hel del. Disse redningsskøytene er ganske forskjellige, både selve båten og utstyret de bruker, så det er veldig kjekt å ha sett de forskjellige i praksis.

At det er morsomt med øvelser er jo en ren bivirkning...

Vår redningsskøyte hjemme i Vesterålen, RS Knut Hoem, har forøvrig stilt seg positive til øvelse med klubben her, så det blir nok å skje i løpet av våren. I mellomtiden får vi tenke ut hva det er vi har mest behov for å øve på.

Del 2 finner du HER og del 3 finner du HER.