Rinøya check - og bort til Kjeøya. Ingen lik funnet...

Bent hadde en liten mission på Kjeøya utenfor Offersøy. Jeg slang meg med, og vi fant det likså godt å starte fra andre siden og få tatt posten på Rinøy med det samme. Siden vi ikke er storbegeistra for fjordpadling var det ikke så aktuelt å padle Hestfjorden i alle fall.

Men hva er det slags mission han skal ut på? Hammer, brekkjern og fil? What?

Bekkeblomen har nå kommet i blomst. Slett ikke så verst fin denne her, på en ellers smågrå dag så lyser den jo godt opp der den står.

Vi fant et sted like ved veien på Hestøya å sette ut fra.  Det kunne se litt langgrunt ut her, men den tid den sorg… Dalheimøyra satte vi ut fra.

Vi krysset rett over til Rinøya og lykta der.

Foto: Bent Bakkan

– Best å dokumentere Ti på Skjæret-posten mens man husker det, herved gjort.

Her ser vi innover den rolige Hestfjorden. Sikkert et fint område å padle i, ikke minst for ferskingser og godværspadlere.

Men så var det oss da, vi skulle jo en helt annen retning, for å få fullført Bents oppdrag. Oppdrag Kling Klang kan vi kalle den. Vi satte kursen rett mot vinden og håpet på økende styrke til returen.

Vi hadde ikke padlet langt før Bent hørte noe piping fra siden. Da var det ikke ternen heller, selv om vi snart kunne konstatere at den også nå er kommet. Da skal vel alle trekkfuglene være i mål her. Noen som ser hva pipingen er?

Det var litt for langt unna og for urolig til å få et godt bilde og filmen ble enda verre, men det er altså en diger oter som ligger og spiser på ei flyndre. Vi kom oss nedenfor den vindmessig, så den oppdaget oss ikke før vi var helt innpå, og vi fikk en god kikk før den ble fornærmet over forstyrrelsen og stakk.

Vi padlet videre, like målrettet, Kling Klang måtte gjennomføres. Med øyer og holmer foran var det ikke særlig til bølger, men motvind var det akkurat nok. Jeg var nemlig fri for Yt, og det var rimelig krise. (Egentlig ikke fri, men den hele flasken jeg hadde var ødelagt, viste det seg. Smakte pyton.)

Der! Kjeøya, og den sunkne fergen. Ingen som aner Kling Klang? Vi har vært her før, nemlig. 

På siden av ferga er det ei skipsklokke, kling klang. Noen synes den er veldig fin. 

Her skal ingen komme seg inn, avstengt med hengelås... Dette er altså ei gammel, sunket ferge. Ifølge Bent så har den gått over Sortlandssundet før det kom bru over der. Vanskelig å se det for seg kun ut fra styrhuset, for det er jo ikke større enn på en liten sjark. Men nå var det så klart i vannet at vi kunne se selve båten langt nedi havet, og den har åpenbart vært stor nok. 

Akkurat hva den heter har vi ikke ennå fått bekreftet, men det er enten Biltrafikk 1, Biltrafikk 2, nr 3, 4 eller 5… Noen mener at det sannsynligvis er Biltrafikk nr. 3. Veldig oppfinnsomt, altså.

Til min store glede oppdaget jeg at deler av kaia gikk laaangt innover, med mulighet til å padle inn imellom. Det sto imidlertid ikke sånn kjempebra til med den kaia, mange steder så det sånn her ut. Helt tært av.

Her kunne jeg funnet et lik, men det viste seg heldigvis å bare være en redningsvest av den eldgamle typen.

Kule farger og formasjoner innunder kaia, bare så synd at det blir så dårlig lys. Det gjør det vanskelig å ta bilder, blir fort uskarpt. 

Mission Kling Klang ble ikke fullført, av tekniske årsaker. Her er vi derfor på retur, og lurer på om det er kort å bære kajakkene over her. 

Foto:Bent Bakkan

Ganske langgrunt på denne siden i hvert fall.

Bent går opp og sjekker, det var lenger opp dit enn jeg trodde. 

Foto: Bent Bakkan

Eeeeehh...

Foto: Bent Bakkan

Nei, her gidder vi ikke å bære over. Vi padler rundt.

Bent frøs så han duret av gårde tilbake til bilen for å få varmen i seg, mens jeg tok det med ro siden jeg var så sulten og tørst. Hersens Yt som var ødelagt.

Å neeeeeeeeeeeeeeeeei. Her var det langt å gå tilbake til bilen. *Dette gidder jeg ikke*

Heldigvis hørte jeg en liten elv, så jeg kunne faktisk vasse opp med kajakken på slep et godt stykke. Ellers er jeg ikke sikker på at jeg hadde kommet meg hjem før floa kom, he he.

En grei start på pinsa, dette. Og nå har jeg tatt en post i Hadsel, en i Bø og en i Lødingen. Det er litt kult, da får jeg vel fortsette med en i Sortland neste gang.

Bent sin versjon av turen finner du HER.