Raftsund suse – Fra Kaljord, og Vedøya check i boks

Brygga på Vedøya - check

Ferie, hva skal man ta seg til. Padle? En Ti på Skjæret kanskje? Eller flere? Egentlig hadde jeg vurdert å padle Andøya, men så skulle det blåse så mye fra nord. Medvind er greit, men stiv kuling alene på yttersia har jeg ikke behov for.

Raftsundet i medvind derimot, det kunne kanskje være noe. Har ikke padla sundet før. Hm. Hvis jeg setter ut fra Kaljord kommer jeg forbi Vedøya som er en post. Går det ferge fra Digermulen til Hanøy tro? Jeg har da stått i sundet og sett den? Hm, kan jeg ta ferge tilbake igjen kommer jeg meg kanskje helt opp til Vestbygd-postene også. Alternativ plan, vi får se hvor turen går. Men først altså, Vedøya som vi ser dokumentert her, og deretter suse ned Raftsundet!

Ble litt skeptisk da jeg kom ut av Sigerfjord-tunnelen og asfalten var våt, men det gikk fort over. På Kaljord var det knallvær. Heldigvis var her en fyr som kunne hjelpe meg ned med kajakken, for som vi ser er det en «knekk» på landgangen som jeg ikke husket. Var vrien nok å passere når vi var to.

Takstativet fungerer rimelig greit. Å ha kajakken nederst er imidlertid på grensen. Første forsøk fikk jeg den nesten opp til tyngdepunktet kom over «knekken» - men ikke helt - noe som medførte at den kom susende i retur. Jeg klarte å ta imot, men det er et under at jeg ikke ødela ryggen.

Jeg er heller ikke så fornøyd med at jeg må etterstramme når den er kommet opp, fordi den vipper i annen posisjon og ikke var fast likevel. Det må jeg finne en løsning på.

Videre innover fra Kaljord går Lonkanfjorden. Det er visst den man drar innover (på de guidede turene, Øksfjorden er også mulig) når man skal gå på Møysalen.

Men dit skulle ikke jeg. Jeg skulle litt utover, og så suse sørover. I et kjempevær, litt senere på kvelden enn jeg hadde tenkt. Ting går jo litt tregt i feriemodus.

Det var litt medvind, som jeg sleit litt i for kajakken ville bare snu opp imot vinden. Jada, det er bare å ta ned senkekjølen, men når den snur selv når den er helt nede, så er det et styr. Hadde tenkt at jeg sikkert trengte vekt foran siden skottet ikke er utvidet ennå og setet er plassert bakerst, og så ble det i meste laget. Jaja, farlig ble det aldri, bare litt irriterende.

Swoing. Bare et par år siden jeg sist padlet forbi her, men jeg husket ikke helt hvordan her så ut likevel. Så det var kjekt.

Her er jeg ved Vedøya, og tar selfien innlegget startet med. Utsikten vestover var jo slett ikke verst den heller, som vi ser. Jeg kikket nøye alle veier etter båter, før jeg krysset over. Det pleier jo å være en del båttrafikk her, så jeg hadde tatt på meg refleksvesten. Så langt kun sett fritidsbåter. (Men de fyker jo helt uberegnelige rundt.)

Raftsundbrua, lengst nord i sundet. Forhåpentligvis ville jeg få straumen med meg, etter mine beregninger skulle jeg det.

Jeg la merke til at hele Raftsundet lå i skygge, og fant det lurt å gå i land for å sette muffene på åra. Det kunne sikkert bli kaldt på hendene. Og så var det ikke godt å si hvor langt jeg måtte padle for å gå i land igjen, så jeg fant det lurt å spise litt også.

Padlet inn mot Hanøy der jeg så det var ok å komme til. Der dukket plutselig disse to velgjørerne i fjæra. De var i et feriehus i nærheten, og hadde blitt nysgjerrige da de så noen komme innover. «Vil du ha appelsinjuice?» Perfekt! Hjertelig tusen takk, det var akkurat det jeg trengte mest der og da. :)

Jeg hadde sjekket opp når det var Raftsundet skulle stenges på grunn av arbeid med kraftlinjen. De bytter ut hele driten, rett og slett. Nye master som er større, kraftigere og kule – nei, det heter gule! Heldigvis var det ikke før i slutten av måneden det skulle stenges, så jeg slapp noe heft med det. (Det skal ligge vaktbåter der og passe på til og med, blir ikke bare å snike seg forbi.)

Men de kan virke som at båtene tror det er nå, for det var merkelig lite trafikk. Her hadde jeg hele Raftsundet for meg sjøl, hvor kult er ikke det? (Veldig!)

Jeg mistenkte dette for å være tåka som lurte bak fjellet, men den vippet seg aldri over, bare lå der og var kul.

«Æ susa ned Raftsundet, det e slett ikke verst å feriere her!»

Jeg syntes det gikk fortere nedover enn jeg hadde sett for meg. Fine greier. Fra en liten holme kom det svømmende to otere, fullstendig på kryssende kurs. De så meg et par meter før kollisjon, fnyste irritert før de dykket og forsvant. Kult, så var jeg ikke helt alene her likevel.

Men den medvinden jeg hadde fra Kaljord forsvant straks jeg rundet Vedøya, egentlig. Det gjorde det ikke akkurat mindre fotogent.

At jeg har hatt straumen med meg kan det ikke være mye tvil om. Kajakken min veier 29,1 kilo. Den var fullastet. (Pluss en dekksbag med diverse elektronisk tunge ting.) Likevel har jeg ligget mye på 8 og 9 km/t, og til tider vært oppe i 10/11/12 km/t. Snittfart inkludert foto-, kart-, hurtigrute- og spisepauser 7 km/t i et daffe-tempo fra brua. Nesten så jeg må gjøre det en gang senere bare for å se hvor stor fart man kan få om man virkelig timer det med straumen. Eneste jeg gjorde nå var å sjekke at den gikk riktig vei, tror nok jeg kunne fått den sterkere i snitt.

A propos straumen. Den er ikke bare sånn rett fram, om man skulle tro det. Jeg var klar over bakevjer ved land og sånt – men her og der og noen strekk var det helt rot og sånne sopper og alskens greier. Hadde jeg ikke vært såpass mye i straum de siste par årene som jeg har vært, så hadde det der vært skikkelig ekkelt. En plass var det også en rød, stor bøyedings (navigeringsbøye visstnok) som flyttet seg rundt og bråkte som en foss. Særdeles ekkelt!!!

Enda eklere var at den i lange perioder er under vann, når det er stor flo, for å plutselig poppe opp. Fatter ikke at de kan synes det der er en god idé.

Skitt, er klokka blitt så mye!

Hurtigruta hadde allerede vært innom Trollfjorden. Det er litt mye svinging på den, jeg lurte en stund på om det kunne være den for den gikk så langt østover at det så ut som den skulle på østsiden av Rognholmene, men det er bare sånn den må gå. Den dukket opp på vestsiden etter hvert.

Det var eneste båten jeg møtte på i selve Raftsundet, faktisk. Litt irriterende at den kom for da måtte jeg padle inn mot land, men skal man først gi plass til noen så er Hurtigruta av de mest ok å gi plass til. Funderte på å kalle dem opp på VHFn for å høre om jeg var blitt sett, men droppet det.

Og ikke lenge etterpå fikk jeg greie på at det var kjentfolk om bord, og jeg var observert av dem. (Riktignok med hvit kajakk, men nå sier mamma at min kan se hvit ut for det syntes hun dagen etter, så da har jeg bestemt at det var meg. Nekter å tro at der var en padler til ca. samtidig, som jeg ikke så.)

Her er hele ruta for kvelden, for de som liker kart. 2,2 mil er ikke så verst for en liten kveldstur? «Kommet i leir» kom det spørsmål om på SMS idet jeg satte meg i kajakken, da skjønner man kanskje hvor seint jeg startet. :)

Lykta utenfor Svartsundet står på Rognholmene, og imellom der så det ut for å være et grunt område. Kanskje et sted å campe? Hvor kult hadde ikke det vært da, midt i Raftsundet, utenfor Svartsundet? Ikke var det fugl her heller, så det ut for.

Det var til jeg satte foten i land. Én svartbak ga lyd, og vips lettet en zillion eller så måker, tjeld og greier. Et vilt kaos og helsikes spetakkel. Her var det bare å kjappe seg med å benytte bakluka, og komme seg i kajakken igjen.

Men piffen hadde gått ut da jeg møtte hurtigruta, det var liksom siste høydepunkt jeg hadde planlagt for denne kvelden. Så jeg ville kjappest mulig i land. Her var det mye grønt, og jeg fant ei vik. Du synes jeg har tatt kajakken langt opp? Litt sånn "seriously, er hun heeelt nervevrak for å miste kajakken"?

Jo takk du, den ville du måttet spise i deg om du var med. Jeg var klar over at det var stor flo. Dro kajakken opp så langt jeg turte (pga stein), og la meg. Og lyttet. Til en sinnsyk fuglesang (da mener jeg sinnsyk, det var alle mulige sorter), og havet som kom nærmere. I tretiden klukket det farlig nært, og jeg gikk ut. Da hadde vannet kommet så mye opp at jeg kunne løfte baugen og dra kajakken lenger opp. Jeg sto opp klokken full flo og gjorde det samme – da ble den altså liggende som på bildet, som er tatt neste morgen.

Men resten fra den nye dagen, inkludert om jeg fikk kajakken ned derifra igjen på enda større fjære enn da jeg kom, kommer ikke før i innlegget del 2 (HER) av denne turen. Den som leser får se.