Raftsundet del 2 - bortblåsing og fiskekaker

Del 1 av Raftsundturen ligger HER, for de som ikke har lest den ennå. Jeg våknet opp til denne utsikten.

Ikke så aller verst teltplass. Dette lille teltet er heldigvis enkelt å plassere. Det var egentlig litt varmt for dette teltet, burde hatt det innerteltet som er bare netting istedenfor. Men det visste jo ikke jeg da jeg dro hjemmefra.

Litt skyer, men en hel del sol og varmt i teltet. Jeg drøyde det lenge om morran, siden jeg ikke hadde fått sove skikkelig før etter fire om natta på grunn av den hersens floa.

Plutselig kom denne her forbi. Pussig sak. Hvor defineres egentlig forskjellen på en kajakk og en kano?                            

Og denne her. Polar Pioneer, et lite cruiseskip. Men den verken tutet eller vinket til meg, kjipen.

Denne stakkaren hadde kommet seg imellom inner- og ytterteltet mitt. Heldigvis så jeg ham, så jeg fikk ham berget ut derfra før jeg knøvlet ihop teltet. Liten, men ganske fin. Noen som er så ekspert at de vet navnet?

Så kom disse her to forbi. Det var mer skikkelige kajakker. Men kom de innom og hjalp meg ned med kajakken? Næh. (Ikke spurte jeg heller da. Det var vel egentlig dumt. Men regnet ikke med at de kunne noe språk jeg forsto.)

Og denne her. Den så jeg dagen etterpå også, så den går nok rimelig fast inn i Trollfjorden. Ganske stor trafikk på formiddagen, altså.

Stedet jeg campet var åpenbart et elg-sted. Jeg så ikkeno elg da jeg var der, men denne busken var passelig beskjært for å brukes til tørkestativ. Elgen er jo glad i sånt buskas, ingen tvil om at han hadde vært her. Så elgbæsj også, han hadde visst samme sted til do som meg.

Så var det altså å få kajakken ned til vannet igjen, etter at den lå helt oppi steinrøysa. Angret litt på at jeg ikke hadde hoiet til de to padlerne, de hadde sikkert hjulpet meg. Men jeg fant en løsning - jeg rett og slett tømte kajakken helt, og bar den ned. Den er tung nok i utgangspunktet.

Jeg padlet gjennom Svartsundet, der hadde forresten de to padlerne slått seg til. De i kajakker, altså. De der oppblåsbare regner jeg ikke helt. Men lurer på hvor de ble av – håper ikke de ble blåst vekk. For det blåste her, rett ut av Grunnfjorden. Jeg syntes det var helt passelig, anslo en fem–seks m/s. Her ser vi rett over og inn i Trollfjorden.

Burde sikkert stukket innom Trollfjorden, men gadd ikke det. Jeg tenkte meg fortsatt nedover og gjennom Årstein-kanalen. På Ulvøya gikk det noen villsauer. Men er ikke det noe som skurrer litt på disse bildene?

 Jo, det er det. En lama! En hel gjeng med villsauer, og en lama! Den så jeg ikke komme, den var ny.

Etter hvert kom det enda flere båter ut fra Trollfjorden. Her ser vi litt hvor mektig den fjellveggen er.

Og etter hvert fant jeg også den stranden som Sam tipset meg om. Dessverre litt for seint, men nå har jeg fått frisket opp hvor den er. (Jeg har jo campet på øya før, men det er noen år siden.) Hadde nok uansett ikke gidda å padle helt ned dit om kvelden før.

Idet jeg kom nedover mot stranda, kom en hel gjeng padlere ut derfra, med kurs mot Trollfjorden. De så nokså innbitte ut, så jeg fant det best å ikke hefte dem bort. Spørs om ikke de fikk en seig tur oppover.

For jeg gikk i land her på stranden, og opp på en liten knaus for vindmåling. 9 m/s sa den, målt over nokså lang tid. Varierte mellom 8 og 11. Enten har jeg blitt «immun» mot vind, eller så økte det litt på men jeg padlet nedover. Tror vel mest på det siste. Men man blir fort litt lurt også, på steder der blgene ikke rekker å bygge seg så mye opp. Det ser fort mindre ut enn det er.

Overfarten til Digermulen har jeg ikke tatt bilde av. Det skjedde heller ingenting annet enn at jeg måtte vente på ferga som skulle inn til Digermulen, og litt medsurfing. Her har jeg svinget rundt, for å finne kanalen. Nå var jeg også kommet i le for det meste av vind, og det var sol og gode greier.

Det var første dag i år at jeg droppet tørrdrakten, det var så varmt. Har fått meg padlejakke med korte ermer. Gul men ellers kul. Særlig herfra og videre var det kjekt. Ellers måtte jeg antagelig blitt på land, for det måtte blitt varmt i tørrdrakten. Utrolig kjekt med en hals som kan åpnes.

Hvis man ikke vet at der er en kanal, så er det ikke åpenbart at det er noe åpning her.

Men det er det, og kanalen er ganske så bred også.

Fungerte ikke helt med jakke og bukse, det var nok en dårlig ide å putte spruttrekket innenfor jakken. Det trekker vann innover, så jeg var ganske våt da jeg kom i land. Jakken var så vid at det falt seg liksom naturlig, men den vrien gjør jeg ikke flere ganger. (Det hadde trukket like mye nedover, så alt måtte skiftes.)

Til middag var det stekt kvalbiff, og fløtepoteter. Stort enklere – eller bedre – blir det ikke. Fantastisk mat, dette.

Her var det jeg pauset, like forbi kanalen. Den grønne sletta så fin ut, og det var den også. Men floa var jo så stor, at til slutt hadde jeg trukket kajakken så langt opp det gikk. Men da var det også full flo. Her var det fint. Den ene veien hadde jeg en liten flytebrygge, med et granfelt og en hegrekoloni. Så var det denne utsikten, og videre mot øst var det et steinberg som holdt det nokså lunt. 

Så kom det ærfugl svømmende forbi, for eksempel. Mens jeg stekte og stekte på denne biffen. Må huske å skjære den tynnere neste gang. Men ellers var den kjempegod altså.

Mens jeg satt her, funderte jeg litt på videre plan. Jeg visste jo nå at ikke det gikk noe ferge å ta tilbake, altså jeg måtte padle hele Raftsundet opp igjen. Og det meldte en del vind, som jeg tippet ville komme rett ut av Øksfjorden som jeg måtte krysse hvis jeg skulle dit jeg hadde lyst til å dra.

Jeg bestemte meg for å dra tilbake til Brakøya, campe ved den fine stranden der jeg burde vært natta før. Men da jeg kom ut av kanalen og gjennom skjærgården der, var det ganske mye vind. Så mye at dette er det eneste bildet jeg har tatt, for videre herfra var det en del. Det gikk veldig hvitt utpå Raftsundet, og jeg ble skeptisk til å padle opp og krysse over sundet. Jeg satte kursen inn mot Digermulen, for om jeg skulle over så burde jeg uansett ha en pause med litt mat og sånt, og sjekke kartet for beste vei over.

Fin surf inn, og da jeg landet så jeg noe veldig rart. En kjent bil, og to kjente skikkelser på vei ned mot meg? Det var foreldrene mine som kom med fiskekaker, olivenbrød og fiskeboller. Hadde jeg hatt på telefonen ville jeg visst om at de kjørte att og fram og lette etter meg, men det ante jo ikke jeg, for jeg hadde heller ikke på Spoten som kunne gi dem peiling på hvor jeg var. Men i et glimt hadde de fått øye på meg da jeg var på tur inn.

Det kom forresten tre otere løpende i fullt firsprang bak meg da jeg var kommet i land. Antar det var en familie med rimelig store unger allerede.

Jeg tok det som et tegn at de hadde dukket opp, og bestemte meg for å droppe å padle opp hele Raftsundet i motvind. La igjen kajakken, for å sitte på med dem til bilen. Underveis kom jeg imidlertid på at det var nattestengt i den ene tunnelen, så de kjørte meg heller til fergeleiet her på Hanøy, for å ta ferga over rett til bilen dagen etter. Ruta som var 2014/2015 sa det skulle gå en ferge over kvart på ti.

Dagen etter bråvåknet jeg av en båt mye tidligere på morran. Den dro igjen like fort som den hadde kommet, og jeg skjønte ennå ikke helt noe som helst. Det måtte være ferga som kom fra Digermulen likevel? Joda, jeg fant plutselig ferge derfra også i fergeruta, den hadde bare ikke egen rute men lå under en annen tittel. Men ikke i noen av rutene sto det at det skulle komme en båt nå?

Jeg antok så at det var nok en ekstraferge fra Kaljord, siden den tunnelen var nattestengt. Men det var liksom noe som skurret. De pleier jo bare å drite i om hele samfunn blir tidvis sperret av. Og helt riktig – det gjør de.

Jeg ringte fergen, og spurte hva de hadde for seg. Nei de gikk bare fra Digermulen til Store Molla nå, det var en hurtigbåt som hadde tatt over resten. Bilførende hurtigbåt. Fandens oldemor! Det var den som hadde kommet. Så nå lå jeg her på Hanøy, med kajakken i Digermulen og bilen på Kaljord. 

Damen hos Boreal som hadde liggende ute (ja, det var på boreal.no) feil rute, hadde ikke noe bedre å tilby enn en buss langt fanden ut på dagen, med X antall ferge/bussbytter, så jeg har ingen tro på at den faktisk gikk an å ta til Kaljord. Dessuten hadde jeg ikke mat og drikke til en hel dag der, jeg var allerede både sulten og tørst. Jeg hadde jo sendt all bagasjen med foreldrene mine, så den sto i gangen hjemme på Sortland nå.

Spor fra dag 2

Så, det ble en kjøretur til på mamma, som kom og hentet meg. (Det er nærmere to timer kjøring fra der de bor. Og enda nesten en halvtime til Digermulen der de møtte meg dagen før.) Så kjørte hun meg til bilen (enda et godt stykke ekstra), og så kunne jeg kjøre hele veien tilbake igjen til Digermulen etter kajakken. Som heldigvis lå der.

Dette må nok klikkes på for at man skal få se. Men her ser man i hvert fall at vi måtte kjøre rundt hele Vesterålsalpene. Det er Øksfjorden som går fra ca. midti bildet og sørvestover.

Jeg kunne nok heller padlet sundet opp igjen enn å kjøre halve dagen rundt. Men det visste jo ikke jeg dagen før. Og Boreal har fått noen kraftige minuspoeng for å ha liggende ute båtruter som ikke gjelder, uten noen hint om at de skulle gå ut. Jeg liker ikke å plage mannskapet på båter, men det skal jeg fra nå av drite i. ALLTID ringe båten selv og sjekke, ingen andre kilder er pålitelige.