Svellingan, dag 2

Dag 2 i Svellingan, fortsatt på den første 10 på skjæret-posten – Vestre Oksøya. Dag 1 finner du HER. (Filmen fra begge dagene ligger nederst i dag 1-innlegget)

Det var et herlig vær denne dagen også, selv om det var litt mer skyer. Varmt og fint, og lys nok til å ta bilder av både det ene og det andre. For eksempel skjell. Ja så hadde vi jo også faktisk litt morgensol, siden kvelden endte i skygge.

Skyer kan jo være rimelig dekorative da. Dette lover godt for resten av dagen.

Fra stranda har vi kunnet sitte og se både makrell og niser svømme forbi i overflata. (Dette er nok makrell.) Att og fram, att og fram. Til slutt hadde vi sett det så mange ganger at ingen gadd å kommentere det lenger. Artig.

Nevnte jeg forresten at det var ferdig montert tørkesnor der? Joda, det var det. Veldig praktisk, men synes kanskje ikke helt at det passer seg å henge opp sånt i et landskapsvernområde. Men når det nå først er der, så... (Så kan man jo ta det ned, men det tenkte jeg faktisk ikke på før nå.)

Disse kappede trestammene er vel neppe heller så veldig innafor hva man driver med i et landskapsvernområde? Eller noe annet sted, for den del? Lurer litt på hva man har hatt for seg her egentlig, siden man ikke har saget dem av nederst, men i ca. samme høyde.

Sånn går det når man låner bort kamera for å få bilde av seg selv. Da tar vedkommende en selfie først. Søknaden om å komme i bloggen er herved innvilget.

Her er ett til. Skulle likt og sett bildene han tar her. Froskeperspektiv med vidvinkel sa han, men HVA han tok bilde av vet jeg ikke. Ennå.

Campen sett fra avstand. Virkelig flott sted, nesten litt merkelig at vi hadde det helt for oss selv hele tiden.

I dag var det fare for at det ville bli litt kjøligere under padlinga, så jeg tok fram tørrdrakten som hadde ligget nedpakket i kajakken til nå. Det hadde også litt å gjøre med at jeg hadde en ny drakt å teste ut.

Jeg konstaterte kjapt at jeg (fremdeles) ikke liker glidelås foran – av grunnen vi ser tydelig på bildet her. Glidelåsen legger seg i bukter og knørvler. $%&(%&(/%&(%&/)&/( Ellers er drakten ganske grei. I det minste er glidelåsene av plasttypen, noe som var en positiv overraskelse da den kom. Hydrus-stoffet er nok av det stiveste jeg har vært borti så langt, men puster greit nå til å begynne med i hvert fall. Største ulempen er at det bråker litt. Og så får jeg gnagsår på halsen av den, men det gjør jeg på svindyre Icon-drakta i goretex også.

Før vi padlet av gårde på dagens retur, tok vi en nærmere tidd på skogen. Ingen av oss hadde med hammock denne gangen, men det blir vi å gjøre neste gang. Et stykke inni var det nemlig gamle, tjukke trær. Dette har ramlet ned til slutt, men hvis du ser nærmere så kommer de nye ikke fra bakken – men den tjukke stammen. Treet har altså gitt seg over i første omgang, for så å skyte nytt fra det gamle. Imponerende.

Det har definitivt vært geiter på denne øya på ett eller annet tidspunkt, det vedder jeg på.

Her er ett av hengekøyetrærne.

Nok en liten test av makrofunksjonen på dette kameraet. En bitteliten kjuke, den er nok større på bildet enn den var i virkeligheten. Synes den var litt tøff likevel.

Så kom vi oss på vannet. Påskekylling på tur! Vi pakket for retur, men skulle padle litt rundt først. Vi hadde ikke kommet langt før vi traff på et par lettkledde søringer. (I hvert fall han som snakket var søring.) Jeg var litt misunnelig for akkurat her var tørrdrakt i overkant varmt. Det varte vel et kvarters tid, resten av turen var det helt passe. (I rolig tempo som vi hadde.)

Fantastisk flott stemning den ene veien...

og enda flottere lys andre veien...

Vi padlet en runde rundt Selsøyvær, og har her svinget nordover opp mot Øksfjorden. Dessverre får ikke GPSn min kontakt med datamaskiner lenger, så jeg får ikke lastet inn sporet her. Utrolig gul den drakten. De gule armene virret i sidesynet mitt hele tiden. Litt rart at ikke knall psykoblå armer har hatt samme funksjonen, de har jeg aldri lagt sånn merke til.

Denne karen sto det enda dårligere til med enn GPSn min. Den var rett og slett stein dau, og stinket i overflata. Synd, for det var ellers en stor og fin hunnkrabbe.

Det hadde meldt en del vind utsatte steder, og noen meldte at det var mye vind i Ofoten. Den så ikke vi mye til. Som forventet, for min del. Det skulle ikke akkurat være utsatt her på den vindretninga.

Vi traff på mange brennmaneter denne dagen også. Veldig mange. I år trenger vi ikke bekymre oss for at det er få brennmanter. De er stilige da?

Etter hvert fikk vi flottere og flottere lys i ryggen. Men klokka hadde faktisk ikke gått så fryktelig fort – jeg bestemte meg for å sanke en post til, den som kalles Bogvika, men egentlig er på et nes. Det skulle jeg rekke uten at det ville bli alt for sent.

Bjørn bestemte seg for å ikke ta lunsjpause, men padle direkte til bilen. Han hadde jo lang vei hjem, så det er forståelig. Stein-Evert ville ha lunsjpause men var ikke helt klar for Bogvika. Nuvel, litt mat og drikke pleier å sørge for ny giv til de fleste, så vi får nå bare se… He he. Det ble ikke helt lett å finne pausested, for det var omtrent flo og steinete overalt. Ingen strender i sikte. Men til slutt tok vi bare sats og gikk i land på et steinete sted.

Det gikk helt fint. Og da vi hadde fått i oss mat og drikke var også SE klar for å samle seg en post til. Bogvika here we come.

– Og her er vi. Det vil si, hvor Bogvika er vet jeg egentlig ikke. For den forsvinner når man zoomer inn kartet (norgeskart.no)... Og inn til høyre for neset er Langpollen. Men i hvert fall, det er dette neset som er dokumentasjonskravet for 10 på skjæret, så check! Der var den i boks.

Jeg har nå 15 på skjæret. Ingen umiddelbar fare for å måtte lage noen sjokoladefondant. (Har lovet det til de som klarer flere enn meg. Heller tvilsomt per nå.)

Her fant vi post-boksen fra i fjor. Er dette Bogvika da, kanskje? I hvert fall, det var like bortenfor. Ikke spesielt pent her, men helt ok. Posten(ish) er i hvert fall plassert i et helt fint område for en sånn type post. Skjermet, og diverse muligheter for snirkling inn og ut, hit og dit.

På tur tilbake mot bilene, nok et høydepunkt på turen – en laks! Dessverre tok GoProen bare bilde da jeg pekte mot Stein-Evert som ikke fikk sett den selv om den svømte rett forbi ham. Den var skikkelig godt synlig her med den lyse bunnen, skikkelig kult. Bortsett fra at jeg ikke hadde sjans i havet til å få fanget den!

Lyset ble jo ikke styggere, akkurat.

Så returen til bilen tok egentlig laaang tid, for her måtte det fotograferes. Og der også.

Og dette. Et ekte spøkelseshus, det var til og med hull i taket. Må utforskes nærmere en gang,  kanskje. Det kan jo være ekte spøkelser der, også!

Og enda mer flott lys!

Ja, det var rett og slett så flott at det var mest på sin plass å padle baklengs. (Men hvorfor ordner ikke min GoPro like fine bilder når det er så flott lys, som enkelte andre får? Urettferdig.)

Etter å ha ventet noe på at andre skulle innse at det var en fordel om man fikk kart og terreng til å stemme, altså padle inn til der bilen var istedenfor rundt neste odde, så svingte vi altså inn mot bilene. Her passerer jeg et garn som står like under overflaten. Umerket. Altså, et ulovlig laksegarn? Eller hva annet står sånn? Jeg syntes liksom maskene var så små, men de er kanskje ikke så store? Har aldri sett et ulovlig laksegarn før, så jeg vet ikke en gang om det er det jeg nå har sett. Men et garn var det – tilsynelatende uten fisk.

Jeg insisterte på å padle der kartet stemte med terrenget videre innover også, så her ankommer resten av gruppen etter å ha padlet seg en liten omvei. Noen vil tydeligvis at turen skal vare lengst mulig, he he.

Det er i grunnen fullt forståelig, for det var egentlig ganske teit å gå i land nå. Mens vi pakket i bilene tok himmelen skikkelig fyr og ble enda flottere. Men jeg ville hjem før det ble for seint. Siden det nå er blitt så fuktige kvelder (da snakker jeg ikke alkohol, men vått gress og våte telt og stæsj) så blir det en del tørking og greier i etterkant. Greit å få pakket ut før man må gå til sengs, og det var en del vei å kjøre hjem for meg også.

Svellingan er flott.