Circumnavigation JORDA - Jorda rundt igjen - Svellingan, dag 1

Et par karer fra Narvik, Stein-Evert (tidligere Villmarkens Sønn) og Bjørn meldte om tur til Svellingan. Det meldte flott vær, og jeg var uansett veldig innstilt på tur. Men etter uke X som alene journalist på jobb var jeg rimelig sliten, så de fikk ha fredagskvelden i fred for meg. Der gikk jeg glipp av et heidundrende nordlys har jeg skjønt, men om jeg sov i senga eller i et telt mens nordlyset var ute, kunne vel ellers være det samme.

Kom meg ganske tidlig opp og av gårde. Kjørte ut til Lødingen Vestbygd og satte ut fra Naustvika der bilene deres sto, og satte kursen mot Oksøyvær. Her har jeg truffet på dem ved Auster-Oksøya, mens campen var på Vester-Oksøya. Der er det for øvrig en 10 på Skjæret-post.

På vei mot campen traff vi på denne her. Ørneunger er ikke så redde som de voksne, så den satt nokså lenge. Da den lettet viste det seg at det var to stykker (for den fløy til der den andre satt), og etter hvert viste det seg to til i området. Antagelig et par som har fått fram to unger i år, det er jo supert. (Men hvorfor de letter og flyr og setter seg akkurat i den retningen de tydelig ser at vi har, begriper jeg ikke.)

Vester-Oksøya er slett ikke verst sted å campe på. I boka sto det fra Anja og Trond da de hadde vært der at nå skulle de finne et fint sted å campe… Skjønner ikke helt hva man skal lete videre for når man har kommet hit, men. For dette var et ypperlig sted på mange måter.

Mannfolkene var interessert i en pause på land, vi hadde jo tross alt padlet fem kilometer hver. (Egentlig var det nok mer været som gjorde det.) Jeg benyttet anledningen til å få opp teltet og litt last ut av kajakken. Dessuten hadde jeg vel strengt tatt ikke spist rare frokosten heller, så det var nok lurt med en pause her for min del også.

Vi så noen geiter på naboøya, og det var geitebæsj og spor her også, men vi så ingen. Har jo hørt at geiter spiser det meste så det kunne jo være litt skummelt med grønnish telt og geiter – men det var vel nok av gress å spise så var ikke veldig bekymret.

Og da Bjørn lurte på om det var bare innerteltet jeg hadde satt opp, konkluderte jeg med at det ikke ser så grønt og spiselig ut, antagelig. Det er jo litt sært dette teltet mitt, så jeg skjønner spørsmålet.

Etter en passe lang siesta satte vi oss i kajakkene igjen, ja som vi ser er jeg sommerantrukket igjen. Tenkte som så at hvis jeg havner i vannet i disse forholdene, ja, da har jeg fortjent en kalddusj. Og jeg dør neppe. Midt i september, men VARMT. Sommeren kom seint i år, men det får så være. Fin høst er helt ok for min del.

Selfie. Eller fly(t)(v)ende hollender, som Tom foreslo.

Siden det var så stille og fint la vi kursen utover. Ja, det var nesten i overkant stille. Men veldig bra fotovær, flotte farger overalt. 

På tur utover så vi ei flott, taggete rekke med topper. Vi var enige om at der måtte man kunne gjøre unna "ti på topp"-tur ganske kjapt, uten så mange totale høydemetre. (Bortsett fra at de kanskje er teknisk vriene å gå, det var vanskelig å se på avstand.) Vi var ikke helt enige om hva det kunne være slags topper, og jeg er sannelig ikke helt sikker etter å ha sett på 3d-kart heller. 

Men var inne på tanken om Rørhoptindene, og kom til å tenke på Rørhopvatnet. Det ligger kun 3 m over havet. Kunne vært skøy å padlet det vannet og kanskje gått opp skaret innerst og sett ned på andre siden? Noen som blir med en gang?

Rett og slett en herlig dag.

Det var vi som vi ser her, rimelig enige om.

Kompaktkameraet har jeg nå hengende i en sånn sikringsdings, med snor som kan trekkes ut. Så klipses den lett løs når jeg er på land og sånt. Kjøpt hos Alfa Fritid, for de som måtte ha behov for en sånn. Jeg er i hvert fall glad jeg har den. (Dagen etter passerte vi forresten området der jeg har liggende et kamera med hvalfilm og kult krabbebilde, på sjøbunnen.)

De som har dette stedet må kunne sies å være heldige, selv om hytta er av den beskjedne typen. Flott område å ha den i.

Men så var det klart, vi måtte jo padle rundt Jorda når vi først var her ute! Såkalt cirkumnavigation. Det gjorde vi, så nå har jeg padlet rundt Jorda to ganger i livet. Tviler på at det er så mange som har gjort det. Skulle ha tatt en ekstra runde så hadde det blitt tre ganger, men det tenkte jeg ikke på før senere...

Tok et kort intervju med Stein-Evert før vi skulle rundt, men det er bare meg som høres på filmen. Så her er dialogen:
M: Hvordan kjennes det ut, å være i ferd med å skulle padle rundt Jorda?
SE: Er det Jorda nå?
M: Der!
SE: Oi.

Da vi akkurat var kommet så langt ut at det begynte å bli ikke bare pent og avslappende, men havbrus og gøy også, måtte SE i land for å strekke føttene. Det måtte selvsagt skje så langt innover igjen at jeg ikke kunne stikke en tur rundt den ytterste øya imens. Den absolutte downsiden med å ha selskap på tur. 

MEN det ga meg en ny plan som jeg skal gjennomføre en annen gang. Hva det er får man lese om når jeg har gjort det...

Så var han kommet i kajakken igjen etter beinstrekk, da må Facebook oppdateres og sjekkes for likes. 

Synkronpadling - nesten. (Eller et såkalt finn en feil - bortsett fra at jeg er gul. Det skal bli gulere.)

Etter hvert gikk det an å lokke de andre med utover der det var masse brus og bryt. Her var det kult, et stort område som de største dønningene laget masse liv og kule bølger. De største tok andre veier, møttes, og laget ekstra kult show. Når de aller største hadde kommet susende gikk det an å surfe innover på det som hadde lagt seg, men jeg sleit litt med å fange surfen med såpass lastet kajakk.

På tur innover så vi makrell, så jeg slang ut snøret. Det hjalp imidlertid ikke noe som helst. Ikke da jeg la meg i ro der makrellen svømte rundt, heller, litt senere. Null fisk, teit makrell.

Men vi (SE) fant dette her. Et garn som står fast, og tydeligvis har stått i sjøen lenge. 

Veldig lenge. Heldigvis hadde det ballet seg sånn at det ikke fanger så mye fisk, men dog. Det er jo litt trasig at det bare skal stå sånn. Sto fast i bunn, så det var ikke sjans for oss å få det med på noe vis. Ville vel vært i overkant stort og tungt for å få med pr kajakk, også.

Så begynte vi å bli sultne, så vi droppet Ramnøya også. Den hadde SE fått tips om var en liten perle her ute, men da har vi noe til gode til en annen gang. Jeg tror uansett jeg har vært der før. (Og i så fall er det sant at det er fint der.)

Det er tid for brennmaneter. Seriøst mye brennmaneter i sjøen nå, både små og store. MANGE.

Tilbake i camp, og full fjære. Langt å gå opp, men ikke sånn uendelig langt.

Og nå begynte det virkelig å bli fine farger. Litt teit så ble vi sittende i skyggen om kvelden mens sola fortsatt skinte flott rundt oss, men det varte ikke så lenge. Og det var et flott skue vi hadde.

Stein-Evert påsto at det var 1 cm nærgrense på kameraet, det måtte jo sjekkes. Ser ut for at det godt kan stemme, jeg kom veldig nært ting i hvert fall. Og det ble jo rimelig ok. (Glidelåsen på Jervenduken, om noen skulle være i tvil om hva de ser.)

Bål ble det også, veldig koselig. Nordlyset var jeg for trøtt til å ta noe bilde av, jeg har sett nordlys før. Morilden skulle jeg gjerne hatt bilde av men det hadde vel neppe gått. Men morilden var råkul. Vi prøvde å splæsje i vannet, det nyttet ikke. Ingen morild å se der. Den holdt til i sanden! Nå er vel ikke morild ikke en ting men et lysfenomen som forårsakes av en alge, men. Algen holdt tydeligvis til i sanden. For når vi trampet, tegnet med fingrene eller rett og slett kastet sand utover, så glitret det alle veier. Utrolig stilig!

Det var dag 1 i Svellingan. Har laget en film fra turen som du kan se over. (Se gjerne på Youtube og i full størrelse, det blir nok best.) Den er fra begge dagene, så da kan man se litt om hva man har i vente.

Nevnte jeg at Vester-Oksøy er en av 10 på skjæret-postene? Nå har jeg i hvert fall samlet en til, og ligger godt an til å ikke måtte lage sjokoladefondant til så veldig mange. Ingen, pr nå, jeg har samlet foreløpig flest av alle.9