Delp med full pakke

Frihelg, så jeg tok like godt turen til Delp søndag også. Det ble litt mer action enn på lørdag.

Ikke minst ble det mer action fordi jeg kom meg av gårde tidligere. (Ja, for jeg teltet jo ikke siden det regnet, men dro hjem… Det kunne jeg angre på nå.) Så tidlig at da jeg kom var ingen av de andre kommet ennå. Jeg kjørte litt videre, for å se om jeg kunne finne et sted å få litt overblikk over området. Tett forbi der vi pleier å parkere, var det en liten høyde og en utkjørsel. Mens jeg sto der oppdaget jeg rare ting som foregikk nede på havet. Surfere! Sånne med brett!

Jeg ringte Lofoten-karene og fikk vite at jeg hadde litt tid på meg til de var framme. Så jeg gikk ned for å ta bilder av disse surferne. Men du ville verden for en kjedelig sport det ser ut for å være! De stort sett lå jo bare der og ventet. Og ventet. Og ventet. Så kom det en bølge, og kanskje noen av dem prøvde seg, men forsvant fort. Han til venstre på SUP (altså med åre i hånden) fikk noen surfer, tre-fire kanskje, men de andre i all hovedsak bare ventet. Tror jeg så to eller tre av de andre tilsammen.

Så begynte det å strømme på med kajakkbiler, så jeg kjappet meg til parkeringsplassen og fant de andre.  (Heldigvis, for jeg tror ikke jeg hadde tålt stort mer venting…) Været var rolig i dag, men som vi ser gikk det litt i elinger denne dagen også.

Det var bare å komme seg utpå. Det var liten tvil – vi skulle utover, der de største bølgene er. På «revet», som det kalles. Jeg hadde en plan om å se det an litt først, så jeg ventet med å kle på meg hetta.

Så skjedde det selvfølgelig som vanlig, at jeg plutselig befant meg uti der, med brytende bølger rundt meg, og manglende oversikt over hvor kjappeste og trygge retrettmulighet var. Skitt.

Jeg kom meg etter hvert velberget derifra til roligere forhold, og fikk kledd på meg hette. Klar for surf. Men det var ikke så lett som jeg så for meg. Én sånn knallbølge fant jeg, men da den kom hadde jeg akkurat padlet meg sliten og litt gitt opp. (Ref "det var jeg SÅ lite forberedt på" i filmen) Men det er jo alltid gøy med litt bevegelse i havet, uansett. Surferne holdt for øvrig til bortafor odden, bak det hviteste i bildet her.

«Ska vi se ka som skjula seg bakom denne bølgen?» Odd titter over kanten.

Noen på tur inn, noen på tur ut. Utsikten er det ikke noe å si på i hvert fall.

Uskarpt, vet ikke helt hvorfor bildene som tas under filming blir uskarpe. Dersom jeg stopper filmen og tar skjermdump blir det jo ikke sånn. Mystisk. Men dette funker som målestokk?

Spoing! Etter hvert satte vi kursen innover igjen, nærmere bestemt mot straumen. Underveis gikk det an å småsurfe på de små bølgene innover grunna.

Flott, hva?

Da jeg kom til straumen hadde jeg tenkt å prøve å finne en sånn kul bølge som jeg hadde sett dagen før, men de var ikke lette å se når man var midt uti – hvis de var der. Dessuten var det så mystisk vanskelig å styre kajakken, den responderte slett ikke sånn som jeg forventet. Forklaringen fant jeg etterpå – senkekjølen hadde ramlet ned av seg selv...

Det begynte så smått å mørkne, men fremdeles var det veldig fint. Det skulle faktisk bli stadig finere himmel fra nå av.

Litt leking i straumen må til.

Odd gjør en sving. Selv padlet jeg som dere kanskje har registrert, ungdomskajakken til klubben i dag. Den var litt annerledes i straum enn jeg er vant til, men det gikk ganske fint likevel.

Etter en stund i straumen padlet vi ut til området Vesterålen-gjengen holdt til på lørdag, for surfing. Bølgene var kanskje enda mindre i dag, men like fullt går de å fange, sånn at man suser av gårde. Spoing!

Der for de, ja…

Som nevnt, det ble fin himmel etter hvert. Flotte farger, med skyer og elinger som vi ser langt ute. De fleste begynte nå å gå i land, men jeg følte det var noe som trakk utover. Kanskje jeg skulle… Hm… Skal vi ta en tur ut, spurte Jann, "ja" svarte jeg tvert. Ikke mer å lure på.

Fine forhold var det tidligere på dagen, men nå var det enda finere. Ja bølgemessig, jeg synes det var blitt kult nå. Litt sånn straumskavler, nesten. "Det E straumskavla", konstaterte Jann tørt til svar. For straumen gikk jo nå utover, og dønningene naturlig nok innover. Gøy.

Strømmen var faktisk så kraftig ett sted at når jeg padlet vanlig innover, ned bølge, så sto jeg i ro i forhold til land. Litt heslig, men jeg antar at den ikke går uendelig langt ut. Og det var bare å ta mer i så gikk det jo framover. Men på ett punkt ganske langt ut og jeg så bak meg, konkluderte jeg at det var ikke lurt å ha sett «Bølgen» (filmen altså), for toppkanten der ute var ikke ulik… Men de sto mest i ro, i motsetning til bølgen i filmen.

Filmsnutt fra dagens padling. Padling på Delp er litt kinder-padling. Tre flotte muligheter på et så lite område, det er få steder som kan matche dette padlemessig. Noe for alle, rett og slett.