Vesterålen-gjeng testet ut Delp

Denne uken valgte vi å utsette turen til Tjeldøya til det blir vår. De som hadde anledning dro heller til Delp, for å teste ut forholdene der. Vi ble dobbelt så mange fra Vesterålen som sist jeg hadde med selskap derfra – og i tillegg kom Jann en tur. Så vi ble fem til sammen.

 Her er det Åsa på forsiktig testing (mens man venter på hjelm).

Damene fikk kjøpt seg knallgule, tøffe hjelmer etter hvert, og fra de fikk dem på seg var det full fart. Beskjed om at ufrivillig velting var ett av målene med dagen tok de seriøst. Her venter vi enda på Jann (og hjelmene), men prøver litt og ser litt an hvordan dette fungerer.

Vi holdt oss inne på grunna. Her var det ikke så store bølger, men de blir krappe, ganske lette å fange, og man kan suse av gårde med stor fart. Kunsten er bare å finne ut av når det er man må padle – starter man for tidlig padler man jo bare fra hele bølgen, og er man for sein lar den deg være igjen.

Spoing! Min Avocet har jeg vært plaget med skeget på. Etter råd fra en liksom handyman dro jeg den litt ut, så da ble den helt ute av funksjon. Må ordne ny wire. Så jeg benyttet anledningen til å teste klubbens ungdomskajakk litt, leide den for helga. Baffin P1. Det var en kjekk sak! Tommel opp.

Tom fikk merke at vingåre ikke er det enkleste for sånn her padling. Det er jo fullt mulig å bruke, men unødig trøblete. Man må være veldig presis for at det ikke skal bremse.

Wenche gjør seg klar.       … og spoing! Som vi ser – ikke så spesielt store, men man suser av gårde. Kjempegøy – og veldig effektiv teknikktrening. 

Tom sin tur - spoing!

Så kom Jann, og damene fikk kjøpt seg hjelmer. De sto ypperlig i stil til min og Jann sine psykogule tørrdrakter. Bra gjennomført.

Jann har hvit hjelm, til tross for psykogul på drakten.

Tom sin kajakk ble ganske full med vann etter hvert, ikke perfekt med spruttrekk-løsningen hans heller. Men det er jo nyttig å erfare hvordan kajakken oppfører seg med en del vann i, så det var ikke bare negativt, likevel.

Sosialt i fjæra.

Jeg tvang innpå Tom reserveåra mi, så han fikk prøve noe annet enn vingåra. Jeg må si meg imponert over hvordan han taklet overgangen til Shuna. 

Spoing! Styring gikk straks lettere med den ja.

På Delp er det så grunt at man står gjerne bunnen når man velter. Men så kommer det jo fort bølger og fyller i, så det kan være like greit med kameratredning likevel, for å få det kjapt gjort. Så får man øvd på det også, det er det jo ikke alle som gjør hver gang.

Jann måtte selvfølgelig oppdage at jeg noen ganger havner bakpå, i en sånn ekkel og ugunstig posisjon. Men det var jo ikke noe nytt, det vet jeg jo. Jeg har bare ikke funnet ut verken hvordan jeg havner i den, eller hvordan jeg kommer meg ut av den, uten å svinge kajakken til den siden den er på vei selv og snu over bølgen.

Toms GPS-spor fra padlinga. Nesten 9 km att og fram.

"Rett deg opp" sa Jann. Så neste gang jeg havnet bakpå, bare bøyde jeg meg litt fram. Vips, så virket styretaket og kajakken gikk dit jeg skulle og alt virket helt fint. Jada, verre var det altså ikke. (Tror jeg foreløpig – det skal vise seg å ikke være riktig så enkelt i morra.)

Jeg hadde med det nye Hilleberg-teltet mitt, for å bli til dagen etter men… Det regnet da vi var ferdige så… Ja, så her sitter jeg sammen med de andre og venter på ferga. Skulle angre på det da jeg våknet dagen etter og måtte kjøre hele veien tilbake inkl. ny fergetur, men sånn er det bare. Jeg HATER å sette opp telt i regn. Til og med når jeg har flunke nytt telt jeg har lyst til å teste, kjører jeg heller hjem enn å sette det opp, viser det seg altså.