Siste del av Arctic Sea Kayak Race (ASKR), del 3

Torsdag er alltid «hviledag» på ASKR. Onsdag kommer jo alle inn til Skipnes og det er kalas om kvelden, og mange er passelig slitne allerede før festen. Men det er ikke sånn at ingenting skjer torsdag likevel – de fleste gjør en hel del. Her er det for eksempel Norge på langs-padler, vår lokale helt Fredrik Ness som lærer bort padleteknikk. Smart trekk før konkurransen, å følge med her.

Etterpå var det tur bort til Sunderøya, for å ta en titt på noen gamle kvalbein. Jeg ble med for å ta bilder av gjengen selvfølgelig, her er vi på tur ut fra Skipnes. Hvor mange vi var vet jeg ikke nøyaktig, men det var ganske så mange som ble med.

Kvalbeinstedet er for øvrig samme sted som jeg selv har hentet mine kvalbein fra. Det bakerste beinet ble faktisk stjålet etter at jeg hadde pyntet med bein og blomster for Arctic Race of Norway. Synd, men det pynter forhåpentligvis opp et annet sted nå da. Heldigvis har alt gurgas råtnet bort nå, det stinket den gangen vi hentet bein for mange år siden.

Gjengen på tur utover. Nærmest ser vi Chipo og Fredrik, det er teknikk-seansen som fortsetter i praksis, de gir gode tips og råd i padletekknikk underveis. (Tror jeg. Jeg padlet et stykke unna her.)

Olav og Terje

Som sagt, det var mange. Om du var med og vil ha bilder du er på (det gjelder også resten av arrangementet), sleng meg ei melding så fikser vi det. Men gjør det snart, for nå nærmer det seg at jeg tar en liten sletterunde, det er begrenset hvor mye jeg tar vare på til evig tid.

Det var en herlig dag med flott vær foreløpig.

De gamle ASKR-traverne og jeg padlet dit vi skulle, mens resten tok seg en avstikker mot Dalbukta. Noen hadde ikke helt samsvar mellom kart og terreng, uten at vi skal peke på hvem det var. Men her har vi i hvert fall rundet siste nes og er på tur inn mot bukta der kvalbeinene ligger.

Alle inkludert Kristian som vi ser her, kom seg til Sunderøya der vi fant denne überfine lenestolen i kvalbein. Ikke bare å få med seg i kajakken dessverre. Den var kul.

Gruppebilde. Ser ut for at vi var 23 stykker på turen, det er jo ikke verst.

Kristian hadde også en liten fortellerstund der han fortalte om historien til øya. Helt utrolig at det egentlig ikke er så mange år siden det bodde en god del folk her ute.

Fant dette gamle bildet HER, der det også står litt om øya. Dette blir imidlertid på andre siden, tror jeg, fra der vi var.

Dette beinet var jo ferdigpyntet med blomster. Smart, kanskje jeg skal plante i mine.

Jeg padlet min egen vei derfra, litt bortover mot Hovden. Jeg ville sjekke om det var noe liv i havet på en så stille dag. Litt var det, men ikke imponerende mye. Ble litt skeptisk til om det ville bli noe fres på maratonen fredag.

På tur tilbake padlet jeg langs holmene, da kom det en idiot selvfølgelig i motorbåt, durende i full fart, slakket ikke opp en millimeter – og jeg er rimelig sikker på at han ikke ante noe som helst om at jeg var der heller, noen få meter unna inne ved berget. Hadde jeg vært fersk ville det vært rimelig ubehagelig. Dessverre gadd jeg ikke padle en omvei for å gi ham inn, så han vet nok ennå ingenting.

I bayen ble det gjort klar til sprint. Det er ikke første gangen de har, men det var første gangen jeg fikk se det. Rigget meg til utpå kaia med kamera.

Chipo var naturligvis suveren i dameklassen. Dessverre var det få som deltok av damene, uvisst hvorfor.

I mannfolkklassen var det flere deltakere, såpass at det ble flere heat og sånt. Ikke så fryktelig spennende likevel for Fredrik var som vi ser suveren, men det ble jo litt spennende om de andre plassene.

Heia Martin!!! Karin bidrar så godt hun kan fra sidelinjen.

Fersking Marius og veteran Terje i en ekstra-runde. Sprint var et artig innslag, jeg synes det var like morsomt - minst - som bygging av pappbåter og folk som springer over bukta inni en ball.

Men så «måtte» jeg dra hjem en tur. Det lå nemlig et Olympus TG-4 og ventet på meg på postibutikken... Dagen etter var det jo maraton, og meldt regn. Eller som vi ser, regnet kom allerede nå, jeg måtte hive tarpen opp over hengekøya. I hvert fall, jeg padlet til bilen, kjørte hjem og hentet kamera, kjørte tilbake og padlet ut igjen. Det medførte dessverre at jeg gikk glipp av Randi Skaugs foredrag om Sakteruta, som nå er oppdatert med siste sesong. Dumt, men duppeditten var ikke til å motstå – og vips hadde jeg jo padlet godt over ei mil denne dagen også.

Så var det maraton-dag (halvmaraton, bare). Jeg hadde ikke bestemt meg for om jeg skulle padle tur- eller konkurranseklasse, men på morran var det egentlig ikke så mye å lure på. Jeg var rett og slett i helt elendig form – føltes skikkelig fyllesyk, selv om det ikke var noen grunn til det. Konkurranseklassen ga meg en time ekstra til å bli bedre på, for de har senere start. Så da ble det det. Her har folk vært og sjekket ruta, og diskuterer strategi. I hvert fall det første.

Turklassen er klare til start!

Redningsselskapet/Knut Hoem stilte med skikkelig startskudd.

Pang, så var også konkurranseklassen av gårde, en time etterpå. Jeg var ikke blitt så mye bedre på den timen, akkurat. Og det var flatt hav den første biten – kjeeedeliiig. Det var forresten irriterende fort man tapte terreng når man tok bilder! Her skulle jeg absolutt heller hatt GoProen på, som kunne tatt bilder jevnlig. Den var dessverre glemt av. (Pluss, jeg hadde jo nytt og fancy kamera som skulle testes...)

Det var lite fres ganske lenge, så kjedelig at jeg vurderte å bryte bare fordi jeg ikke gadd. Men så begynte det å bevege seg så smått at jeg tenkte kanskje det kunne bli morsomt etterhvert. Jeg padlet forbi ei, og hadde ei sånn passelig foran. Da jeg tenkte at nå skal jeg dra forbi, så padlet hun inn til en følgebåt og brøt. Foran oss veltet en og brøt. Hun jeg hadde padlet forbi, så jeg aldri mer til, for hun brøt også.

Plutselig var jeg helt alene bakerst, og med de rundt meg forsvant vel det siste snev av motivasjon når det gjaldt tempo. Nå var det bare om å kose seg og ta bilder. Her tror jeg muligens vi kan skimte hodene til Chipo og Fredrik som jeg stoppet og heiet på da jeg møtte.

Da jeg skulle rundt øya (i det minste fant jeg riktig øy med det samme, ikke alle gjorde det) møtte jeg plutselig den ene etter den andre. Hm, padlet jeg feil vei? Sløste masse tid på å høre med de andre og gruble på det, men fant til slutt ut at jeg bare skulle fortsette den veien jeg kom. Så padlet jeg helt rundt sånn at sporene krysset istedenfor bare å runde og ta korteste vei mot Skipnes, for å være helt sikker.

Frugga altså til venstre, så noen hadde seg en god ekstrarunde. Det var nok ikke før etter en tredel av løpet at det begynte smått å bli noe bølger. Rundt øya der jeg hadde padlet et par dager før og det var kjempegøy, var det nå skikkelig boring.

Etter å ha rundet øya var det begynt å bli morsomme bølger! Formen hadde kommet seg betraktelig også. Så morsomt var det nå blitt at jeg fant ut at jeg skulle ta en liten omvei på tur innover, for følgebåten ble plutselig borte så jeg tenkte jeg kunne gjøre hva jeg ville... Så jeg satte kursen litt utover for å komme inn hovedleia ved Tinden, tenkte at da ville jeg få noen herlige bølger i ryggen innover. Å neida. Plutselig dukket følgebåten opp igjen og pekte innover, så det var bare å ta den kjedeligste veien likevel. Moroa over.

Knut Hoem lå til kai allerede da jeg kom inn til Skipnes. Nuvel, etter den formen jeg var i ved start og kjedelige forhold et langt stykke, så skal jeg være godt fornøyd med å komme i mål. Men om jeg skal padle noe sånt flere ganger så skal jeg pkt. 1 ha GoPro så jeg slipper stoppe for å ta bilder hele tiden og pkt. 2 ha drikkeblære i vesten så jeg slipper å stoppe for å drikke hele tiden. Og pkt 3 sette meg ett eller annet mål med det, som holder motivasjonen oppe underveis.

Her er en artikkel til fra Øksnesavisa. En smule lokalt fokus, sånn er det med lokalaviser. (Tilreisende fikk sitt i den forrige.)

Ragni Pagni fant seg en flaskepost! Har glemt å sjekke med henne hva som sto på lappen inni.

Hengekøyecampen. Det er ikke barebare å finne festepunkter til den tarpen, tror jeg skal begynne å ta med meg et par plugger. Det er jo ikke alltid det er trær akkurat der man vil feste den.

Så var det festmiddag og premiering, selve middagen var i grunnen premiering nok, egentlig. Den var rett og slett sykt god. Forskjellig fisk og grønnsaker, bakt med noe kryddergreier. Supergodt.

Som sagt, premiering. Vedkommende som rundet Frugga også under maraton fikk egen pris med litt redningseffekter, he he, men vi lar ham slippe bilde her. Resten av kvelden får være udokumentert, men den var som vanlig trivelig. 

Dags for å komme seg hjem igjen, men først må det dokumenteres at man har vært i Skipnes, for den er jo en 10 på skjæret-post. Da er den også i boks nå, hurra.

Mange har allerede padlet innover, men jeg hadde ingen hast. Egentlig hadde jeg jo gjort klart for å padle til Hovden, men i og med at jeg var nesten der på maraton dagen før, så gadd jeg ikke det. Men utpå dagen la jeg i vei. Grått fremdeles, dessverre.

Egentlig ganske fine farger på en del ting i sjøen. Skulle gjerne hatt bilde av dette når vannet var over, men gadd ikke vente på floa, akkurat.

Denne doblingen har vi sett før, men må bare ta den med en gang til. Den kule i midten der tar bare helt kaka. God stemning, som vi ser, etter ei ukes ASKR. Del 1 finner du HER og del 2 finner du HER.

Du er vel med neste år, eller?