Alle gode ting er tre – Delp igjen

Sist helg haddejeg  jobbhelg, og regnet ikke med noe padling – i beste fall bølgepadling alene på Fjærvoll hvis været ble ok på søndag og jeg fikk fri. Men vips hadde jeg fri hele helgen. Nuvel – Jann hadde snakket om østavind og flatt hav, og søndag meldte det storm så… Ikke ideelt.

Tatt i kjøringa…

Men da jeg våknet tidlig lørdag (fordi fredagskvelden var sovet bort) lå det melding på Facebook om lørdag: «I morgen er det ypperlige forhold på delp. Lavvann kl 09.00 dvs fine surf forhold fra kl 11.00»

WÆÆÆÆÆÆÆ! Her var det bare å hive seg i spising og pakking! Heldigvis havnet jeg kun bak svinkjørere, så jeg rakk ferga med et nødskrik. Jeg kom før karene fra Lofoten i dag også, og dermed ble det litt tid til fotografering og rekognosering først. Brettsurferne var her i dag også – og nå var det mer surfing og mindre venting enn sist. Gøy! Det er veldig artig å se på når de får det til. (Og enda morsommere når de har fått det til, og så går til helsike…)

Grunnfjørfjorden fra en litt ny vinkel – litt mer opp i høyden.

Odd var litt raskere enn oss andre utpå, ikke noe å vente på. Og det var ypperlig for meg, da fikk jeg testet speilrefleksen med 105 mm på, til å ta slike bilder.

Konklusjonen er vel egentlig at det blir litt for lite. Disse er en god del beskjært. Og enda er det inne på grunna, der de ofte små (men fartsfylte) bølgene er.

Så kom resten seg på havet og vi padlet utover. Men ikke alle var helt gira på å dra videre ut der og da. Så da snudde vi, Espen og jeg hadde dessuten møtt noen kule bølger på turen, nemlig. Men før vi dro inn, måtte jeg prøve noe rulling. Odd ventet, for å berge meg når det gikk til helsike.

Først ble det litt krøll, men jeg konsentrerte meg skikkelig om å ikke stresse. Fikk ikke det til på den vanlige måten med det samme, så jeg tok en lang sveip og med et nødskrik kom jeg meg opp. Ifølge observatøren var sannsynligvis nedre kroppsdel frakoblet.

Men så skulle jeg prøve på den andre siden, og det gikk til helsike så han fikk berget meg likevel. (Og gliste antagelig enda mer enn da jeg i første omgang kom opp igjen.) For jeg fikk ikke til reentry heller, for første gang på superlenge! Den er jo bankers!

Det viste seg at den ene fotstøtten hadde løsnet, på den siden jeg spenner fra med. Så jeg satt liksom ikke helt fast, på en måte. Så mens Espen og Frode brukte opp bølgene som var på grunna, stakk Odd hodet nedi og prøvde å finne ut av det. Det gikk til slutt, men den løsningen med fotstøtter på Boreal (eg. Tahe?) baffin p1 er noe drit. Den kajakakken har ikke vært brukt så mye at det skulle kunne være et problem allerede. (Forrige gang var det den andre vi plagdes like mye med.) MINUS!

Og ja, jeg leide klubbkajakk igjen – for jeg har ikke fått ordnet senkekjølen på Avocet'n ennå. Og Nordkappen så jeg ikke for meg var noe særlig i bølgene der, selv om jeg nok bør prøve det også en gang – for å ha det prøvd, om ikke annet. Jeg har bare fått det for meg at Avocet'n er bedre til den typen ting. Det er ikke det at jeg VET, egentlig. Bør sjekkes.

Etter en stund kom Jann også, og så var vi fulltallige for dagen. Vi dro først ut til odden og la oss bortenfor brettsurferne. Men det kom noen få kule bølger bare helt først, og så døde det liksom litt ut der.

Der brettsurferne holdt på var det fremdeles litt liv.

Men mannfolkene skulle utover, så klart. Her ja, det begynner å ligne noe.

Splæsj til venstre, menn til høyre. Jeg var ikke helt i slag. Rullingen hjalp ikke så mye som jeg hadde tenkt, så jeg var ikke helt i gir. Det så de andre ut for å være. Såpass at de veltet flere samtidig.

Som om jeg hadde noen som helst plan om å berge noen der jeg ikke padlet selv.  %/$%%&$##

Jaja. Ikke var det så fryktelig farlig der og alle kom på rett kjøl igjen, og det var jo morsomme bølger sånn egentlig. Ikke minst var det oversiktlig, så da er jo alt i orden.

Men det var ikke alltid så lett å få surf på disse bølgene. Jeg har også liksom fått det for meg, etter rundene inne på grunna, at en surf må være evigvarende for å telle. Sånn er det jo normalt sett ikke.

God påske... Gult er fult.

Mot slutten kom det et kjempesett med masse bølger, den ene oppoverbakken etter den andre. Den siste kunne jeg egentlig tatt og den kunne nok vært morsom, men da var jeg for sliten etter alle oppoverbakkene så jeg droppet den. Og så roet havet helt ned plutselig. Det var som piffen gikk ut.

Vi har ikke gitt helt opp riktig ennå...

Nei, så da fant vi ut at det var på tide å dra innover igjen. Men jeg måtte tippe her ute, hadde jeg bestemt. Skrekken etter at jeg ble sittende fast i Inuken har kommet tilbake, jeg må bli kvitt den igjen. Det er jo bare tull, men det må jobbes vekk. Så jeg fikk Jann til å ligge stand by siden jeg regnet med å måtte reddes, og gikk rundt uten neseklype. (Frivillig - stjerner i taket og kryss i margen og sånn!) 

Så glad blir Jann når jeg får til rulla! Men %&($%&(%&/ så heslig det var. Jeg klarte å holde meg iskald og rullet opp – men jeg var helt utpeist etterpå. Dette må jeg bare få bukt med, meningsløst at det skal være sånn.

Imens lå resten av gjengen her borte og kula'n.

Vi fant litt småbølger inne på grunna igjen, jeg fikk noen små kule. Så fant vi fordelen med at denne Baffinen er så lav, da velter jeg ikke når mannfolkene kræsjer i meg fra siden (ja, jeg lå helt i veien, for jeg klarte aldri å bestemme meg om jeg skulle padle framover eller bakover for å komme meg unna) – de havner oppå isteden. Kjempelurt. Her har jeg vel akkurat unngått å kjøre ned Espen.

Nei, dette var ikke helt dagen min, men den var likevel nyttig og det er jo alltid like trivelig å komme hit med disse folkene uansett. Filmingen ble det så som så med, for når jeg ikke har fjernkontrollen så går jeg fort i surr med når jeg filmer og ikke. Så også denne gang. Men da jeg kom på land oppdaget jeg at det jeg de siste X antall gangene har trodd var glidelåsen som buktet seg i front var egentlig fjernkontrollen som lå i en lomme. Så neste gang kan det fort bli bedre, og mer kul filming. ;)