På det fjerde skal det skje - han Tykje ble med til Delp

Det ble en tur til Delp denne helga også. Jeg regnet ikke med voldsomme forhold der på lørdag, men det passet fint. Jeg hadde nemlig snakket med ei som vil dit men hun vil få tak i en Nordkapp først. Hm? Nordkapp? Ja, den må jeg jo prøve der. Greit med rolige forhold for en testtur. Som vi ser – flatt hav. Peise flatt. Enn så lenge.
OBS. Videosnutt nederst i innlegget.

Da jeg kom fram var det helt flatt, så ingenting noe sted. Men da var det like etter flo, så jeg regnet med at det kunne bli bevegelse etter hvert likevel. Da de andre var kommet og vi kom oss på vannet, hadde det begynt å løfte seg litt ute på revet. Rolig start.

Det var ingen dum ide å ta Tykje med hit. Merket at det var en stund siden sist, for den føltes jo knøtteliten inni, satt som støpt. Og så svingte den jo bare jeg tenkte på å tenke på svinging. Muligens før.

Dette bildet er kunst, og kan dermed tolkes fritt.
(For det man ser for seg blir helt sikkert mye mer spennende enn virkeligheten. Selve bildet ser jo litt actionfylt ut, men egentlig er det bare Frode som tester pumpa mi, og så kommer det en suser forbi.)

Synkronpadling i par. De var ganske så bra timet – ikke HELT synkrone, men nesten. Neste gang blir det perfekt!

Splætt!

Spoing!

Spoing! Odd i farta igjen.

Hei-hei!

Jann ga beskjed til Espen og meg at vi måtte rulle i en bølge. Så vi padlet ut til der det ikke var så grunt, og heller lite bølger... Og rullet av gårde. Det gikk jo ganske greit, han med dykkebriller og jeg med neseklype. Men så kom denne her etterpå, og da hadde jeg ikke neseklype.

Odd lå rette veien, og surfet av gårde på den. Jeg derimot… Har ingen anelse hva jeg holdt på med, men jeg gikk i hvert fall rundt. Mistenker at jeg bare er så vant med Avocet som ikke går rundt nesten uansett hva man gjør, og at jeg rett og slett ble forfjamset da Tykje ikke stoppet sånn som jeg er vant med.

I hvert fall, jeg gikk rundt og rullet opp igjen. Da har vi DEFINITIVT en godkjent november-rulle.

Pause på land. Oppdaget her et skilt jeg ikke har lagt merke til før. Måtte bort og sjekke, og det var altså et sånt der fredningssoneskilt. Fordi det går fisk opp innerst i fjorden, og sikkert fordi det er så grunt hele veien, at de har satt det opp helt her ute. (Det er det samme i Bø, inn til Sjørisen.) Men det var nå et pussig sted å sette opp det eneste skiltet?

Her gikk vi i land. Det var litt sur vind etter hvert, så det var kjekt med noen naust vi kunne sitte i le bakom.

Gjengen samlet. Fra venstre har vi Frode, så er det Espen, Ingvil, Odd og Jann. Ingvil var et nytt bekjentskap, artig at det kommer nye med hit. Ikke at jeg er drit lei de andre, men variasjon er jo fint…

Det synes visst Espen også, han er lei av padling. Han skal heller begynne med hopp, har han funnet ut. Ja altså, det er det går jeg ut ifra, siden han benyttet pausen til å trene på telemarknedslag. Man skal trekkes minst to poeng hvis man ikke har telemarknedslag har jeg hørt, men er usikker på hvor mange poeng det blir for dette her. Selve hoppet var ikke noe særlig.

De er så kule disse naustdørene. Jeg vil også ha sånne. Fram med malebøtta.

Selfie! Jeeei! (Merk linselusa)

Utover igjen hadde jeg det morsomt med å snylte bakom Frode. Det gikk helt til jeg var uheldig og dultet borti ham sånn at han oppdaget at jeg hang på. Hvor mange kilo det var jeg fikk beskjed om at man ikke skal kødde med husker jeg ikke. Men jeg konstaterte kjapt at det var flere kilo enn jeg har å stille opp med, så jeg slutta tvert. Men det var moro så lenge det varte. Neste gang skal jeg ikke dulte borti, så jeg kan henge hele veien, he he…

Det ser jo fremdeles ut som nesten flatt hav.

Men det var det altså ikke, i hvert fall ikke overalt. Her tar jeg en ny blunder, og går rundt.

Fikk ikke til rulla, og rakk heller ikke å trekke pusten da jeg var såvidt over vannet så det var ikke sjans å prøve gang nr to (trodde jo jeg men det var det sikkert egentlig). Fikk heller ikke til å løsne trekket!!! $%&%&/) WÆÆÆÆÆÆÆÆ!!

Da ga jeg blankt f@&n i åra, og brukte begge hender. Puh, det gikk. Men nå var jeg stressa. Det er IKKE morsomt å ikke komme seg løs. Heldigvis er nytt trekk på vei i posten, som kanskje er lettere å hanskes med.

Her er Jann sjeleglad over å slippe å vente lenger på at jeg skal prøve å redde meg selv. Jeg tenkte at det var lurt når jeg var så stressa, å bare holde på der som det brøt og sånt. Det er jo egentlig en smal sak, når man ikke er helt oppjaget. Når man er det er det IKKE en smal sak. Fikk ikke en gang til re-entry. Høh. Jeg prøvde i en halv evighet for å få roet ned pust og puls, men det var nytteløst så jeg ba Jann komme og hente liket. (Hadde dette skjedd alene på yttersia midtvinters kunne det vel fort endt sånn. Må fikses.)

Jaja. Det var på slutten av dagen, og lyset var i ferd med å forsvinne, jeg måtte på do, og i det hele tatt. Jeg var ferdig for dagen uansett.

Det beste med Delp er at her er forhold for å ha det skøy nesten uansett. Og man kan tilpasse det etter nivået man har lyst til. Vil man ikke i de største, så legger man seg litt lenger ifra. Eller man kan legge seg midt i hele tiden. Og så er det gjerne sånn at om det er rolig når man kommer, så øker det på uten at man merker det. Kjempelurt.

Han Tykje trivdes bare godt på Delp, kan det konkluderes med. Jeg er imidlertid ikke så sikker på hvordan dette hadde gått dersom det var noe motvind å snakke om. Får teste det neste gang, kanskje. For det blir helt sikkert en neste gang. Da er kanskje du også med?