Padlehelg del 2 – Skjervøyan med yoga og galleri

Padlehelgens dag 2 var det tur til Skjervøyan med galleribesøk og yoga som sto på programmet. Det hadde smått skyet litt over, men var helt ok vær.

Det som ikke var helt ok var at en fugl hadde bæsja ut det fine dyre teltet mitt. Som er så impregnert at det ikke gikk å skylle av, for vannet prellet helt av. Men fikk gnudd det vekk. Drittfugl.

Nuvel, det var tur vi skulle på etter at vi hadde pakket ned campen. Vi satte ut fra Vik, sju stykker. Konkurrenter på Børøyaracet dagen før, turkamerater i dag – her Stein-Evert og Adamsky.

Rett og slett et ypperlig padlevær, ble det faktisk. Men vi var litt seint ute, så vi tok korteste vei til 10 på skjæret-posten på Lille Skjervøya – altså rett ut til nærmeste øy.

Stein-Evert og Nils-Jakob i godt driv utover.

Sara og Adamsky på venstre side, i et gløtt av sol.

Her passerer vi Kalsnesøya, og nærmer oss posten.

Stein-Evert leder an inn mellom øyene.

Post i boks! Kassen med boka ser vi i bakgrunnen, det samme med stranda. Så her er dokumentasjonen på plass, det er bare for de som ikke har meldt seg på enda og gjøre det. 1 post notert i boka på disse.

Etter å ha innkassert posten, padlet vi rett over til Store Skjervøya, der Myriam bor, for litt galleri og yoga for de fleste.

Så må vi ikke glemme herlig kake servert av Rita! Den var det schwung over, veldig god var den.

Gubben Pettersen tok seg en hvil i den nærmeste stol han fant. Han vant jo ikke Alfa Fritids Crazy Creek stol i lotteriet dagen før, så her trøstestoles det med en til låns.

Etter å ha slappet litt av i herlige omgivelser til lyden av terner og bølgeskvulp, tok vi oss en runde sightseeing.

Ikke minst måtte vi opp til det lille bygget på toppen, som er et flott utsiktspunkt. Her står også et par vindmøller som de som bor her får strøm fra.

Utsikt over fjorden til Bø. Til høyre går Hellfjorden inn ved Guvåghytta.

Fine detaljer på det lille murbygget.

Artig detalj ved galleriet.

Klare for yoga! Det kan ikke være ofte man får mulighet til yoga i slike kunstneriske omgivelser. Turleder meg hadde sovet dårlig om natten, så jeg tok heller en hvil nede ved stranden. Gikk glipp av noen flotte bilder da jeg ikke hadde tatt med meg speilreflekskameraet, så det får jeg lære til neste gang.

Yogaen hadde visst vært veldig bra. Når folk først hadde våknet igjen etterpå, var det stor entusiasme å spore. Så dette vurderer vi seriøst å gjøre flere ganger, om det passer for Myriam også. Som vi ser la vi til i støa deres. Vanligvis går vi i land lenger bort på stranden og ikke rett foran huset deres, men nå var det for det første et avtalt besøk, og for det andre så hekker det terner lenger bort som vi ville unngå å forstyrre.

Det ble etter hvert tid for å dra tilbake igjen, noen hadde langt å kjøre. Vi valgte å legge kursen mot øyene utenfor Holmsnes, for en litt mer spennende retur. Det blåste litt, så vi padlet i le langs øya først, og så utover litt mot bølgene, for mest mulig dreis i ryggen innover.

Nå blir det jo ikke helt i ryggen da, så det ble ypperlig trening for de som ikke hadde vært så mye i bølgene i det siste.

Litt ukomfortabelt for noen i starten, men det var mest inne i hodene. Padlingen så helt grei ut på alle sammen det aller meste av strekningen, og neste gang kommer dette til å føles helt greit ut. Det var forresten såpass til tider at jeg fikk meg noen morsomme surfer innover. Det var litt Nordkapp-føre.

Det lå på vind mellom 4-6 m/s, sterkeste vindkast målt på flyplassen var litt over sju. En helt vanlig laber bris, med litt ekstra utfordring siden den kom litt på skrå. Og noen fulgte ikke helt anvisningen om å følge etter Stein-Evert, så de fikk enda mer utfordring ved at de kom nærmere holmen det er grunt rundt, he he he. Der blir jo bølgene større, men også det gikk helt fint.

På innsiden av øyene fra Holmsnes bort til Årnesan var det rolig, og vi padlet forbi den ene hvite stranden etter den andre. Fint område, dette. Nå har jeg også funnet ut at jeg husket rett med den stranden man kan bære over, jeg var litt usikker på hvor den egentlig lå hen. Den ligger "nesten borterst".

Det siste vi passerer før kryssing er selve Årnesan, med den flotteste stranden her bortover, og uværshula. (Som egentlig er mer en gamme enn en hule.) Vi ser taket såvidt til venstre, den glir godt inn i terrenget. Her begynte det å bli mer bølger igjen, og nå skulle vi få dem mer helt fra siden.

Det ble såpass der at jeg tenkte dette var ypperlig for å øve kameratredning, og å teste drakt. Jeg har hatt lekkasje i denne drakten, men har reaktivert og impregnert, så den var ikke så ille sist. Wenche tok i på å redde meg. Det gikk slett ikke så verst, nesten bedre enn håpet, he he he.

Foto: Stein-Evert Pettersen

For min del derimot, gikk det verre. I det samme jeg kom ut av kajakken, kjente jeg lekkasje ved bakluka. "Fanken, har jeg ikke glidelåsen helt igjen", tenkte jeg, og lette etter dingsen for å dra den igjen. Men der var det slett ingen dings, for lekkasjen var i motsatt ende av åpningen… Altså har jeg en lekkasje som må sjekkes nærmere. Det viste seg imidlertid da jeg kom på land at det var kommet inn mindre vann enn det hadde kjentes ut som.

Wenche fikk absolutt ståkarakter på redningen, men drakten min strøk. Noe som egentlig er ypperlig, for da får jeg testet de lappegreiene jeg har kjøpt på Tequila som bare har ligget her siden. På land kom det en kar jeg hadde parkert ute fra bakinngangen på huset sitt. Det var også helt ypperlig, for da fikk jeg navn og nummer til en annen gang sånn at vi kan melde fra om at vi kommer og parkerer. Og så fikk vi komme inn og se i gammelbutikken! Der var det masse kule gamle greier, skikkelig skøy. Men jeg tok ingen bilder, dessverre.

Tusen takk for turen til Stein-Evert, Nils-Jakob, Adamsky, Rita, Wenche og Sara – og ikke minst til Myriam og Leon for at vi fikk lov til å komme på besøk. Denne turen ble nok et høydepunkt i år.