Gaukværøy og Litløy fyr med Vesterålen Padleklubb del 1

Helgetur til Gaukværøy og Litløy, med Vesterålen Padleklubb. Vi var ni stykker som møtte opp ved Vinjesjøen fredag kveld. Et øyeblikk så det ut til at et uhell i verste fall kunne redusere oss til åtte, men en pose frosne erter og turvilje av stål gjorde susen. Alle ble med.

Jeg hadde grunn til å tro at ikke alle var like komfortable med å sette ut fra flytebrygge, så det ble selvfølgelig planen at vi skulle. Noen passelig sjokkerte ansiktsuttrykk da de skjønte det bekreftet at det var en god idé. Det var for øvrig grei plass på gjestebrygga til ni kajakker. Kunne nok fått skvist inn et par til, helt greit.

Foto: Mildrid Flø

Når man sørger for at andre må ut av komfortsonen, får man tvinge seg selv også. Bodø Radio ble derfor kalt opp før vi dro ut, for radiosjekk. Sjekket med det samme om de har AIS og kan se etter om det kommer båter, det tok sin tid. Sambandet fungerte ikke riktig like brillefint som jeg hadde håpet, men det gikk høvelig greit.

På turen var vi ikke bare deltakere fra egen klubb, men hadde besøk fra både Harstad, Bodø og vestlandet. Med to kilometers kryssing over og flere for meg ukjente deltakere, var det greit å ta en runde kameratredning før vi dro over – selv om det var et absolutt krav for å delta at man skulle beherske både det og padling i minst laber bris.

Jubelen gikk ikke i taket akkurat, men flere fikk seg nok en liten påminnelse om at dette bør øves på for å holde ferdighetene ved like – og dette var på flatt vann. Får man bruk for det i ruskevær er det greit at ting går automatisk, og at man ikke begynner å komle og lure på hvordan dette var. Samtidig fikk jeg frisket opp sjøl – kameratredning er vrient å øve på når man padler alene.

Ikke at vi regnet med ruskevær i kveld, Yr hadde skrytt på seg en masse vind det ikke ble noe av. Overfarten ble av den rolige typen, mens folk pratet og ble litt kjent på turen utover. Gaukværøy til venstre i bildet.

Vi kom oss greit over dit og til leirplassen ved stranda nord på øya. Der møtte vi Eirik fra Bø-klubben og et par feriepadlere, som hadde hatt plass nok til å ta med seg ei rive! Den fikk vi heldigvis låne for å fjerne sauebæsj, da gikk alt mye lettere når vi skulle sette opp teltene. Hjertelig takk for det!

Kveldens underholdning ble stakkars Wenches telt. Vi benket oss rundt med popkorn, vin og det vi generelt hadde av remedier, inkludert multitool, gaffatape og sikkerhetsnåler, for å se på om dette gikk an å fikse. Glidelåsen hennes røk nemlig på teltet som knapt er brukt før. Bergans imponerte ikke her nei. Veldig upraktisk i regnvær å ikke få lukket glidelåsen det minste. Reklamasjon.

12 kajakker på Gaukværøy. Vi fyrte et lite bål om kvelden, men det ble tidlig kveld. Ikke stasvær direkte, men ok.

Lørdag startet heller ikke med blå himmel, men det var peise stille. Ikke det minste drag i sjøen eller noenting. Lillian syntes det var så fenomenalt at hun sprang rett ut i havet for et bad. Det skal sies, hun var like snar å komme seg på land igjen.

Vi skulle til Litløy fyr i dag, og det var jo liten tvil om at vi skulle padle yttersiden av øyene dit. Så rolig har jeg vel knapt sett havet her ute før. Ikke snev av dønning før vi kom helt utenfor Litløy fyr – ikke rare greiene der heller, men vi hørte havlyd et bittelite øyeblikk.

Bildene mine er ikke allverdens denne gangen. Det vanntette kameraet hadde havnet under et telt jeg hadde til tørk hjemme, så der lå det. Iphone gjør liksom ikke helt susen, og speilrefleksen turte jeg ikke bruke i dette fuktige været.

Helt stille og tåke. Vi skulle gjerne hatt blå himmel, men det ga en litt mystisk og spesiell stemning dette, på sin måte. Vi kunne padle helt inne ved land og overalt hvor vi ville se nærmere på ting.

Her har Lillian funnet noe å se nærmere på.

Helt inn til brua kom vi oss uten problemer. Hovedveien på øya, for mange år siden.

Gunnhild kom helt fra Bodø for å padle med oss her ute, faktisk. Det er ikke verst.

Etter hvert rundet vi Litløy og fikk se hvor vi skulle spise lunsj. Men vi skulle gå i land på nordspissen av øya, så vi måtte padle litt til.

Vi snirklet oss videre langs land, imellom steiner og tang.

Da vi kom til Litløyvågen var mange av oss sultne og veldig klare for lunsj. Ikke visste vi (ennå) at planten på stranda skulle bli vår lunsj.

Her revner forresten halsmansjetten. Det var ikke noe særlig - jeg var klar over at den ene håndleddmansjetten var dårlig og har vært forsiktig med den, men den holdt. Ikke halsen. Uff, det er jo sååå kjeeedeeeliiig å bytte sånne. (Men ikke så vanskelig som man tror før man har prøvd.)

Tåka var såpass tett nå at vi så ikke mye til Gaukværøy litt lenger bort.

Vi skiftet på oss til vanlige turklær, og ruslet bort til fyret.

Her var det dekket på flotte bord innendørs til oss. (Her må man bestille på forhånd og høre om det passer, det er ikke bare å slenge tilfeldig innom og forvente full servering.)

Fiffig pynt på bordet, og mynte-te mens vi venter.

På tide å oppdatere Facebook!!! En så flott tur må ut til folket!!!

Lunsjen, pai med salat - laget blant annet av melde, som altså vokser på øya. Dette var steike godt!

Vanskelig å få med både folk og utsikt, så vi valgte folket denne gangen. Utsikten er det uansett best at du tar deg en tur og ser selv. (Vi setter nok opp denne turen flere ganger, tipper jeg.)

Til dessert var det rabarbrasuppe med krem og tiriltungepynt. Den smakte også aldeles utmerket!

Turen er slett ikke over ennå, men del to får komme senere. I mellomtiden kan du eventuelt kose deg med Stein-Evert sin blogg som ligger HER, han hadde med seg vanntettkamera også. ;)