Lørdagsjobb fra kajakken - Lifjord - Bremnes

Jobbhelg er ikke nødvendigvis det verste å ha. I hvert fall ikke når alle intervjuene kan tas utendørs i ok vær, og to av oppdragene kan gjøres vannveien i kajakk. En gjeng med turister skulle padle innover Lifjorden, og det er jo slett ikke det verste stedet å padle heller. (Selv om jeg gjerne skulle tatt en tur fra Nyksund da jeg var der. Det var flott der ute.)

Det var første dagen for turistene. Artikkelen kommer neste uke på trykk. De fikk med seg 10 på skjæret-posten, men jeg tror ikke de er helt klar over det... Vi padlet nemlig bare forbi. Men det blir vel den eneste, så like greit at de ikke er påmeldt.

Neste oppdrag kom ikke rekende på ei fjøl, men roende forbi i en nordlandsbåt.

Chipo og Fredrik på vei til Strengelvåg.

Det er ikke verst å ro over seks mil på en dag.

Foto: Chipo Tendeland

Fotografen ble også tatt bilde av.

Vinden var riktignok løyet, men etter å ha hatt motvind et stykke var roerne klare for en pause og litt inntak av mat og drikke. I likhet med padleren, som verken hadde spist frokost, lunsj eller middag. (Dog en banan og en iskaffe.)

Så de fortøyde ved Trollskjæret, så kunne vi ligge der i fred og ro til et lite måltid utpå der.

Sjekk her hva man fikk servert! Det har jeg ikke smakt på aldri så lenge. I bytte fikk de litt sukkersaltet, røkt og tørket elgkjøtt jeg hadde kjøpt en uke før. Mens vi inntok måltidet kom det en måke og dusjet bæsj på oss – meg. Fikk en slump både på capsen og på spruttrekket, men ellers tror jeg det meste havnet i havet.

Så var det takk og farvel, roerne hadde en drøy mil igjen til Strengelvåg, og jeg var jo mange timer etter skjema allerede.

«Gokkelhuinn» på Gavlfjorden. Det er forresten Andøya vi ser i bakgrunnen.

På returen var det seriøst mye fugl å se. Jeg kan ikke huske sist jeg så sånn her mye lundefugl på en gang – hvis jeg noen gang før har sett det. Det var hundrevis, ingen tvil om at de har fått ut unger nå og er på matjakt. Men det var også mye terner og måker, og jeg så til og med en lomvi.

Da jeg omsider kom på land, rundt fem timer etter at jeg hadde sett for meg å være ferdig etter jobb, traff jeg på turistene igjen. De ville ha bilder fra turen sin, naturligvis. Et par av dem fikk smake på elgkjøttet også – de påsto at de syntes det var godt. Jeg er ikke helt overbevist, for de ville verken ha mer eller at jeg skulle spandere på de andre. Nuvel. JEG syntes det var godt, og har lagt inn en bestilling hos min faste elgkjøttleverandør om at det bør forsøkes å lage sånt kjøtt etter hvert.