Frisk bris på hjemmebane, mot Snarset

Litt gråvær igjen, satte ut fra Straumsnes for å padle motvinds utover – og suse medvinds i retur. Det var rimelig stor flo, ser vi på den lille åpningen til høyre her. (Buøyene til venstre for det.) Dette bildet viser for øvrig også hvor skjermet farvannet er akkurat utenfor Ringstad og Straumsnes. Her kan man holde på nesten uansett vær.

Her skal det egentlig ikke gå an å padle over. (Åpningen til høyre på forrige bilde.) Men det gjorde det altså i dag.

Noen hadde spist opp smøret sitt. Det var nå så, men resten av turen snurret den der "Nannannannananna, na nannananannananna..." i hodet. Veldig upraktisk, den passet ikke i det hele tatt denne dagen.

Jeg har en skru på det Valleysetet som driver og skrur seg ut selv. Nå syntes jeg det var såpass mye at jeg stoppet og lette fram multiverktøyet for å skru den på plass igjen. Det gikk selvfølgelig ikke, for stjerneskrujernet passet overhodet ikke. (Men mulig jeg klarte å ødelegge sporene i skruen.)

En annen sak er at disse hakkene man liksom skal plassere neglen i og ta verktøyet ut er jo rimelig bortkastet når man padler, for at er neglene så myke at det skjer ikke annet enn at de vrenger seg. Så jeg tok tak med fingeren på enden av verktøyene, og en av dem var tydeligvis en kniv, som vi ser…

Motvinden kom litt fra land, sånn at det var mer slit enn det var bølger til det første stykket. Etter hvert ble framdriften ganske så liten, men så var det nok minst en frisk bris imot. Såpass sliten ble jeg at jeg satte kursen inn mot en lun vik for å spise og drikke (uaktuelt på havet, da hadde jeg måttet padle laaangt en gang til) litt. Der fant jeg denne saken her, som var litt kul.

Og denne lille brygga her. Den egnet seg fint til å ligge og ta en rast ved. Selv her inne i vika tok vinden litt tak, så det var nok lurt.

Som dere kanskje har lagt merke til på bildene allerede, så var været særdeles skiftende. Forbi meg suste en eling, som det nok var jeg hadde vinden fra. Hmmm...

Jeg antok det var sånn det hang sammen, så jeg kjappet meg med å snu før det løyet det minste. Jeg ville ha god fart på returen, så jeg snudde før jeg kom helt til Snarset. Der ute var det for øvrig begynt å bli en del bølger også, kunne vært morsomt – men jeg hadde lite mat og drikke med. Skulle jo bare en ytterst kjapp tur.

Her ser man litt av det artige været. Jeg liker når det er sånn skiftende, med både blå himmel og helt mørke skyer. Har kommet litt innover så det har roet seg noe, men fortsatt fin puff i ryggen. 

Jeg testet for øvrig bruk av åresnor igjen. Har gjort det på to-tre turer nå. Kommer til å fortsette med reserveåre istedenfor, den snora kommer i veien så snart det er teoretisk mulig. Møkk. Dessuten kan jeg ikke padle med en åresnor om åra knekker, så jeg holder på den.

Det lå mange store båter ved kai på Straumsnes plutselig, forresten. Den borterste heter Tunfisk så det ut for, merkelig båtnavn.

For øvrig er det blitt juli, så jeg testet ei rulle. Uten neseklype igjen. Jeg gruer meg bittelitt mindre for hver gang jeg gjør det, men det blir egentlig ikke mindre ubehagelig. Og jeg får heller ikke noe mindre vann i hodet heller, uansett hva jeg (tror jeg) gjør. Blæh. Men julirulla er altså på plass, den var lett.