Når man havner et annet sted… Gaukværøy igjen

OBS! For de som har meldt seg på turen om ei uke, så kan dette bli en liten spoiler. :)
De som ikke skal dit, eller som skal men vil ha flere glimt av hva som venter folk til helgen kan rulle videre. :)

Kule mønstre på stranda. Jeg satte ut fra Fjærvoll, og skulle egentlig bortover mot Skårvågen. Men så visste jeg at turlaget var på Gaukværøya. Og det var jo steike fint vær. Kanskje en tur dit bort først?

Jada! Satte kursen dit. 

Her var det en skarvekoloni, på den første holmen jeg passerte. Masse liv her, men jeg styrte langt unna for å ikke skremme dem unødig opp. (Måkene sitter jo klar for å stupe nedi.)

Det er et stykke utover til øya, og med min (manglende) tålmodighet kunne det godt vært flere holmer og skjær å passere underveis. Men det var fint vær, og det kom en båt forbi om ikke annet. 

Turlaget var akkurat på vei tilbake til båten etter vandring på øya. Jeg kunne såvidt skimte dem da jeg kom inn på vågen.

De var ikke så veldig mange, for noen hadde – i likhet med meg, antagelig – våknet opp til tung tåke i Sortlandssundet. Dermed hadde de meldt avbud, du snakker om tabbe… Håper de ser hva de gikk glipp av, for det var aldeles nydelig og turgåerne hadde hatt en utmerket dag på øya. Dersom været er for ille så blir denne turen avlyst – blir den ikke det, så er den verdt turen.

Jeg padlet bort til stranda etter å ha slått av en prat med turlaget. Det er jo ikke om å gjøre å padle lengst mulig når det er flott vær. Helt greit å ta seg en rast på land også. Dessuten var jeg nysgjerrig på om det var veldig mye sauebæsj på gress-sletta.

Krasen på tur hjemover.

Ti på skjæret – nysgjerrige sauer på øya. De lurte nok fælt på hva jeg holdt på med her nede.

«Du, ho der ser ikkje helt go ut, merkelige outfit, for ikkje å snakke om den rare lille farkosten? At ho tør?»

«Neeei, det kan du sei. Trur vi luska oss sakte bort herfra, just in case. Kan jo godt være gresset e grønnere på andre sia av øya uansett.»

Det gjorde de sikkert lurt i, jeg var jo sulten. Men i motsetning til dagen før så hadde jeg ikke tatt med meg kjøkkenet. (Det var jo skittent…) Men jeg fant rekved, så et bål måtte vel gå greit. Særlig... Til slutt la jeg pølsa på en stein midt i bålet, og fikk den varm. Det ble mat men det tok sin tid – rekved er ikke nødvendigvis tørr selv om den er tørr, på en måte.

For øvrig, når det kommer til bål, som jeg omsider klarte å mekke ihop med litt juks. Dette er et strålende eksempel på hva som skjer med berg om man fyrer bål inntil. Det ser regelrett ikke ut her. Berget er helt smadret. Noen har tydeligvis hatt det morsomt med et digert søppelbål. Fysj.

Havet nærmet seg etter hvert kajakken. Men denne utsikten blir jeg aldri lei av, så jeg dro kajakken lenger opp minst en gang.

Denne her gjør virkelig susen mot sola, altså. Den buen på bremmen er helt perfekt. Drev ikke akkurat noe padling der jeg trengte hjelm i dag, men hadde den på for solskydd. Mye bedre enn capsen.

Svinskrubben sto i full blomst nå. Når kommer multebæra? Den har da blomstret tidligere?

Hjerte på stein.

Synes denne utsikten også er ganske så god. Til høyre i bildet er der jeg kom fra, Fjærvoll, mens Skårvågen blir rundt forbi fjellene til venstre. 

Disse her er også ganske fine, synes jeg.

Steiner slengt i en haug med grop i midten – gammel gravgreie eller noe sånt?

Denne utsikten vel jo også lite å si på?

Om noen funderer på hvor fjellduken kommer inn i bildet, så var det faktisk litt vind etter hvert. Så den var kjekk å ha.

Såpass vind ble det at jeg kledde på meg og kom meg i kajakken igjen, for det var varmest der egentlig.

Satte kursen rett bortover her, mot fjellet.

Forbi skarvekolonien igjen, der var det mye liv. Denne gang sett fra andre siden.

I bukta ved Fjærvoll var det seriøst mye glassmaneter i vannet. 2-4 cm store, noe sånt. Og så utrolig mange!!! Har aldri sett maken faktisk.

Nå er det bare å glede seg, under en uke til turen går hit igjen. Og denne gang får jeg med meg en hel gjeng, det skal bli kjempegøy.