Fungerende kajakkbil

Foto: Mareno Leonhardsen

Kajakkbilen er nå blitt klar for det meste.

Det har dog ikke vært helt enkelt. For da jeg hadde funnet ut at det bare var det ene stativet som ikke stakk nok ut på siden, og det viste seg å være en smal sak å få skjøvet Kari-Tek-skinna forbi, så glemte jeg å stramme vingmuttra, dermed ramlet en ring og ei skive (og vingmuttra) av og var søkk vekk. Her holder jeg på å lage ny - feil metall men det funket for helgen. For nå skulle jeg padle.

Grei klaring er det blitt til bilsiden nå.

Fungerer strålende. Jeg må løfte kajakken litt høyere enn før, men når det ikke måtte passe så er det jo bare å legge den i etasjen under.

Det gikk helt greit å skyve opp på taket også, selv om denne bilen er høyere. En annen ting jeg har oppdaget, er at hylingen er borte. Ingen hyl og skrik når takstativet står på denne bilen, heller ikke med kajakk. Ikke så langt i hvert fall - det kommer til å utgjøre himmelvid forskjell når jeg skal kjøre langt, å slippe å høre på den.

Foto: Mareno Leonhardsen

Det ble ikke padling likevel. Men en runde research. Her var egentlig gode forhold. Det ser smått ut, men evig nok for mye moro. Den hvite suppa går egentlig laaangt innover, og bølgene startet langt ute og ble store nok. Men det var kjølig, og jeg syntes ikke det var noe å holde på med alene. Men da har jeg fått bekreftet at her er fint i sånt vær - og det er bra når det er høvelig flo, for da varer bølgene langt innover.

Noe padlerelatert må vi ha med her, så da får det bli den nye guideboka for Lofoten, av Jann Engstad og Olly Sanders.

Sannelig oppdaget jeg meg selv i boka! Begge bildene er fra BCU-kurset for et par år siden. Og så er det mitt Lofoten-tips her til høyre. Vil du lese det må du kjøpe boka, men jeg kan si så mye som at det handler om Svellingan.

Ellers ei bra bok, såvidt jeg har rukket å lese så langt. Anbefales herfra.