Solturen ble sein i år

En noe treg start på det nye året, men her kommer årets første tur – og årets første tur med sol, ikke minst. Dette er altså årets første glimt av sol sett fra kajakken, stort bedre blir det ikke.

Jeg startet fra Straumsnes, her er årsaken. Jeg tok tidligere et bilde av en sjønellik, og la i ettertid merke til noe annet på bilde som jeg ikke klarte å identifisere. Ragni har ofte svar, og hun mente det måtte være en sjøpung. Det tror jeg også nå, for det var ganske mange der. Har aldri lagt merke til dem før nå som jeg vet hva det er. (De bleike larkene på bildet.)

Tenkte å samle første 10 på skjæret-posten med det samme. Satte kursen mot Finnøya, og innover mot Jørnfjorden. Det er en stund siden jeg har padlet rundt hele øya.

Det blir enda lenger til, for her møtte jeg is og den var ganske tykk. Kom ikke lenger enn til de løse flakene, så var det stopp.

Posten fikk jeg imidlertid samlet likevel, jeg bare snudde og padlet andre veien.

Deretter satte jeg kursen mot Hongværan. Det var forbausende mye vindbølger til å være helt vindstille, om man kan si det sånn. Etter hvert kom vinden også, da hang det mer på greip. Ikke mye, men sånn at det ble litt gøyere å padle. (Og sprut på linsa... Må til med noe rainex der ser jeg.)

På Hongværan var det flott lys og ei stille bukt for snikvinden. Denne østavinden er svinkald, altså.

Jeg gikk i land her selv om jeg hadde glemt jervenduken. Rygget litt her på stranda for å ta et bilde, og datt rett på ræv - noe GoProen tydeligvis fanget...

Men bildet ble fint da? Verdt all sanden jeg fikk på meg? Litt usikker på akkurat det, må innrømmes.

Tykje i solnedgang.

Reservat og ilandstigningsforbud, men ikke nå. Derav besøket.

Her går det egentlig an å padle gjennom. Men det dundret innimellom godt inn der fra begge sider, noe kaotisk og jeg var alene uten hjelm så det fikk være i dag. Jeg var mer på slaraffentur, har jo ikke padlet noe særlig i det siste.

På retur fikk jeg et herlig lys. Alt var badet i et slags gullskinn!

Her er Gullet som sørget for det. Det var skikkelig herlig å komme seg ut på tur i sola igjen. Jeg tror det er sånn det føles om man venner seg til å gå rundt med vekter på føtter og armer, og så tar dem av. En lettelse, rett og slett.

Som sagt...

Nydelig. Men nå var det slutt - samtidig som det virkelig startet.

Herlig skjær i fjellene.

Flytebryggen var noe hårete i dag kan man si. Rim kan være ganske kult.

Straumsnes havn, «Svanen» i vinterskrud. Litt skrapejobb her før man evt. skal ut på tur. Det slipper i det minste vi med kajakker.

Seilbåten ligger også til kai for vinteren. Det er litt synd, for det er utrolig flott nå om vinteren, fikk jeg nok en påminnelse om. Det er helt utrolig for en sikt det blir i havet om vinteren, og jeg så ikke en eneste båt under turen. Helt alene, havet for seg selv, fenomenale farger og både luft og hav er skarp og klar. Fenomenalt.

Som nevnt, da solen gikk ned begynte det virkelig. Helt absurde farger på himmelen, dette yter ikke virkeligheten rettferdighet overhodet. Men hadde jeg lagt ut et bilde som så likt ut, ville du trodd det var mikset i Photoshop i alle fall.

Vinterpadling er ikke oppskrytt. Kaldt, men verdt det når man først kommer seg ut.