Det hadde vært surt og en god del nordavind en stund. Mange droppet å fyre det store st. hansbålet sitt pga. vinden faktisk. Men utpå søndag begynte jeg å bli desperat. Enda en helg uten padling? Virkelig? Jeg pakket i bilen, og kjørte til Øra. Her sto vinden inn fjorden, så jeg kunne padle i motvind så langt jeg ville, og suse tilbake. Alltid en grei plan, bortsett fra at vinden ofte løyer eller snur... Her er jeg kommet til Survika, tett før Survikstraumen som jeg var spent på. Straumen skulle gå motsatt vei av vinden.
Disse to karene sto tydelig i fjæra og fisket, men det var ingen voksne rundt. Det var vel mest fordi det slett ikke var noen små personer med fiskestang, men en eller annen konstruksjon som sto her.
Jeg gikk i land i Survika for å se nærmere på straumen, for den bråket mye. Her lå noen metallstenger slengt, lurer på om de kan ha holdt et skilt en gang i tiden. Men noen burde jo da sette opp et nytt, eller fjerne restene dersom det ikke er behov for et lenger.
Ikke lett å se uten målestokk, men det var en del straumbølger her ja.
Fortsatt uten målestokk, men det var litt liv – bråkete, egentlig.
På retur til kajakken skallet jeg like godt i denne. Veldig glad jeg hadde tatt på meg hjelmen, ellers hadde det blitt en skikkelig kakk.
Hallo! Skal du virkelig gjennom straumen? Ja, det skulle jeg, posten er jo ved Skatvågen. Det var ikke verre enn at det skulle gå helt greit, og det gjorde det absolutt.
Første post-selfie – men jeg oppdaget like etter at den store steinen over hodet mitt var helt feil stein.
Riktig stein - med strand, sånn som det skulle være. Da er Skatvåg-posten i boks for i år. Et fint turmål for en kort, koselig tur i seg selv, men også fint egnet for å stikke innom på en tur utover eller innover fjorden, på vei til eller fra Hovden.
Jeg tok en liten tur inn i selve Skatvågen også, siden det er det posten er kalt. Men her var ikke så mye tøft å ta bilde av så jeg ble snar. (Det er også derfor posten er like utenfor.)
Denne lille stranda ligger på andre siden av fjorden – i Selvågen, og er i grunnen også ganske fin. Den er litt mindre, men egentlig finere synes jeg.
Røsshagan. Jeg synes det er litt stilig med det bittelille, røde huset oppå der. (Eller hytta, er det kanskje.) Bak kanten ligger Røsshagvatnet på 13,5 meters høyde, som skal være et ok fiskevann tror jeg.
Nuvel, jeg var i god dreis selv om vinden nå varierte mellom 6-8 m/s. Det var akkurat passelig for i dag syntes jeg. Satte kursen videre utover mot Hovden, det var ikke verre vær enn at jeg skulle klare meg greit selv om den videre strandlinja så sånn her ut.
Jeg stoppet like forbi Småsundan. Her har uværet flerra døra av på et naust, så jeg søkte ly der for å kunne ta frem telefonen og få oppdatert Facebook. (Egentlig for å sende melding om at jeg nå var på retur, men jeg oppdaterte FB med det samme...)
Uværet har «rydda» litt i støa deres.
Jeg padlet Avocet i dag. Han Tykje (nordkappen) har nemlig fått seg en skade, og jeg har bare påbegynt reparasjonen. Men det var jo på tide å få lufta denne igjen da, uansett.
Litt stilig lys i gråværet, og bra med le imellom her.
At det var såpass le viste seg også å være at vinden som vanlig hadde løyet litt før retur. Skjønner ikke hvordan været ver når jeg snur, men det kan virke sånn.
Sjekk disse fjellene rundt fjorden, så værbitte de er! Helt sånn forvitret, liksom. Eller bare gamle og morkne, he he. Stilig i hvert fall.
Da jeg nærmet meg Survikstraumen økte det på litt, men det var likevel roligere forhold enn da jeg padlet utover. Men nok til at det var litt småskøy å padle gjennom, i god fart.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Kommentar - ja takk! :)