Eidet - Åsand

Knallvær, tid for å samle seg Åsand-posten mot slutten av ferien. Egentlig hadde jeg lyst til å padle fra Hovden der det var Maritim dag, men der ute var det litt vind i dag. Ikke mer enn at det i seg selv var greit nok (men kjølig på land!), men den gikk fra land - og jeg manglet altså Åsand-posten.

Wenche hadde ikke padlet så mye på en stund, så jeg fikk lurt henne med meg.  I grunnen var hun ikke vanskelig å be, heller. Hun har ikke padlet her i det hele tatt, så vi satte ut fra Åsand Brygge og padlet utover fjorden, så fikk hun sett hele.

Egentlig padler jeg her litt for sjelden, tatt i betraktning hvor flott det er. Her ser vi fra venstre Spjøten, Teisten og Engenyken. Vi har nemlig tenkt oss innom Sandviksanden først, før Åsand.

Langsetter fjellet her har vi jo kjørt tidligere i dag, men det er en annen og enda bedre opplevelse å padle og se det fra sjøen synes jeg.

Vi svinger inn mot Sandvika. Det var varmt i dag, greit med pauser på land også. (Selv for meg, som ikke er superglad i pauser.)

Her var det fint. På stranda var det merkelig lite folk til å være helg og knallvær, men noen var det. Rett ved der vi landet satt et par og leste. De så turistaktige ut. Ulempen med det var at jeg ikke fant noe sted å få gjort et nødvendig ærend. Jaja, det kan vente litt til. Litt kunne det, men når det er så varmt så blir det drukket en del.

Etter litt mat og drikke dro vi videre. Det var vel så rolig her som det sjelden er, men det var ganske bratt strand akkurat der vannivået sto, så bølgene ble litt bratte. Lave, men bratte, så de nådde godt oppi cockpit om man ikke hadde spruttrekket skikkelig på. Helt perfekt for å øve utsetting fra strand med bølger på, uten for mye styr.

Dette er ei av de lettest tilgjengelige - og største - strendene i Bø. Veldig rart at det ikke var mer folk her i dag.

Foto: Wenche Edvardsen

Vi padlet bortetter til Engnyken, og skulle følge utover til Spjøten, for så å krysse over til Åsand.

Her hadde det rast ut litt for ikke så veldig lenge siden. Er litt usikker på hvor stien utover går, forhåpentligvis ovenfor dette stedet.

Mye kul stein her, en av grunnene til at jeg liker å padle her. Mange formasjoner å se på.

Hva i all verden er det Wenche holder på med egentlig, som tar all evighet?

Foto: Wenche Edvardsen

Fotograferte denne her. Det ble jo et tøft bilde.

I overgangen ut til Engenyken lå det masse søppel, sånn som det pleier. Synd vi ikke hadde med sekker, ellers skulle vi plukket litt. Men sekk lå glemt av i bilen, dessverre.

Da vi var på stranden la vi til plan å padle ut til bølgene og se, derfor rigget vi oss til med hjelmer, som dere kanskje har sett allerede.

Her er vi på vei utover, og ser en pinnakel oppå der (liten prikk som stikker ut på bildet). Veldig tynn, så litt rart ut på et så værhardt sted. Ganske tøft.

Det var ikke lurt å droppe ærendet i Sandvika. Hvis ikke dette skulle bli veldig ubehagelig så måtte vi snart sette kursen mot Åsand. Det er ulempen med varmt finvær - man må drikke hele tiden, og det medfører nødvendige ærender som ikke nødvendigvis kan gjøres (anstendig i hvert fall) midt på sjøen.

Det var uansett for stort brott og feil vindretning for min plan. Det ble ny plan i anledning sidevind - prøve å holde rett kurs når vi krysset bortover. Det var lenge siden sist jeg har gjort på et sånt strekk, og det var jammen litt man måtte kompensere for vinden ja. Men GPS-tracket viser at det løste vi fint. (Så ikke på den underveis nei, bare sjekket fasiten etterpå.)

Her er vi kommet over - men hva skal vi egentlig sikte på nå? Kart sjekkes.

Joda, Wenche fant da fint ut hvor vi skulle hen, selv om hun tror hun ikke er så flink med kart og sånt. Men det er jo bare tull, man må bare bli vant med å bruke det.

Jeg husket ikke hvordan det er å komme imellom øya og Åsand, men det var evig nok vann til å gjøre det. Godt mulig det faktisk alltid går? Når jeg tenker etter, så har jeg i hvert fall alltid kommet imellom der.

Det siste stykket inn mot Åsand, før stranda åpenbarer seg. Det er første gang Wenche har vært her, så jeg tror hun kommer litt spent inn her i bildet.

Damtadaaa! Like fantastisk fint som alltid. Jeg sprang rett borti fjæra for nødvendige ting som måtte gjøres, så kunne vi ta pause. Vi bestemte oss for å gå litt opp i høyden, sånn at vi kunne se utover havet også.

Der var det ikke like fint. Dasspapir, til og med hylsa fra rullen hadde noen lagt igjen her. Natursvinjævler! Dette er ikke bra, spesielt med tanke på at jeg også fant dasspapir på Taen dagen før.  Vi er ikke interessert i Lofoten-tilstander her!

På stranda hadde noen forresten laget et lite kunstverk. Nedi sirkelen ligger en kråkebolle. Stilig, sånt er det mer artig å finne når man kommer i land.

Fin utsikt fra lunsjplassen, når vi først var kommet forbi dasspapiret.

Her har jeg prøvd å lage et slags panoramabilde, det ble ikke perfekt, men du skjønner kanskje tegninga likevel.

Etter hvert ble vi nødt til å komme oss tilbake igjen, dessverre. Det var en flott dag, skulle gjerne kunnet være over her. Men dt var ikke dagen for det denne gang.

Her hekket det terner. Plutselig oppdaget vi noe rart i vannet. Jeg fant etter hvert ut at det var en terneunge, som de voksne drev og stupte på! Det så ikke bra ut. Padlet sånn at den søkte imot holmen her, men så viste det seg at det var jo masse terner på Haversandøya også... Det var nå sannelig ikke godt å vite hvor hen han bodde da, egentlig. Etter hvert så vi en til, men begge berget seg opp på holmen heldigvis.

Wenche hadde i oppdrag å følge med på kartet hvor vi var hen. Hvor er Spjelvågen for eksempel, og Haversandøya. På øya oppdaget vi plutselig at det kanskje ikke var så rart med terneholoi, for der var det folk i land. Roger fra klubben, et par unger og noen venner. Jeg tenkte da ikke på å ta bilde, men de var der. Han har kjøpt seg en praktisk dobling som han får med seg barn i. Lurt.

Flott lys bak oss, ut fjorden.

Men vi var på vei innover, og turen var straks over. En flott dag i kajakken, og en post til i boks. Takk for turen.

Fra steigen, hjem og rett til Taen på tur

Jeg våknet i Steigen til en ny, herlig dag. Men nå turte jeg ærlig talt ikke spise mer av maten jeg hadde med, det hadde vært så varmt disse dagene. Egg og baconet kanskje, men ikke så mye av resten. Det var på tide å vente nesen hjemover.

Jeg lå jo nå i telt nokså nært bilen. Her er det en kort spasertur, men som vi ser så har jeg vært uten landforbindelse i løpet av natta. Da er det liksom litt ute i naturen likevel, på en måte. (Her ser vi også hvor langgrunt det er her, mye bæring.)

Jeg visste ikke helt hva jeg skulle når jeg kom hjem, så jeg satte batterier på lading allerede nå. Greit å være forberedt til neste tur så tidlig som mulig. Men hjemturen skulle jeg bruke litt tid på, ta litt stopper her og der og være ute. Kjedelig å sitte i bil i dette været.

Utsikten var ikke noe å si på gjennom noen av utgangene. Definitivt ståkarakter her, synes jeg.

Aller først stakk jeg innom Batteri Dietl. Her fikk jeg litt utsikt over området jeg hadde padlet et par dager i, men også et grøssende inntrykk av hva som befant seg her under krigen. Det er skremmende kort tid siden det var krig her.

Dette ser ut for å være en flott villnypebusk, tett ved parkeringen.

Dette må vel være en eller annen form for søte? Hvilken er jeg usikker på.

Det var mange rester etter det som var en av Europas største kystfestninger under andre verdenskrig. I dagens verden er det grotesk å tenke på, og vanskelig å ta inn over seg. Er det noen som ønsker en reprise, virkelig?

Her ser vi ett av de veldig langgrunne områdene rundt Engeløya.

Jeg gikk opp på det høyeste punktet på området, og fikk god utsikt. Det ga også et enda bedre bilde over hvor mektig dette må ha vært når det var i drift. Fysj.

Jeg droppet imidlertid å gå inn i bunkeren på guidet tur, siden det var så flott vær. Jeg skal uansett padle her flere ganger, så det blir nye muligheter. Helt sikkert.

Panorama over området, satt sammen av tre bilder.

Jeg kjørte videre, skulle egentlig stoppe på noe gårdsspiserier, men det var dårlig skiltet så da hoppet jeg bukk over det. Jeg handlet heller på en nærbutikk, og duret videre hjemover. Da jeg kom til et skilt om helleristninger stoppet jeg, og gikk bortover en tursti. Dette skal da være helleristning av en rein, ganske spesiell sådan - slipt bergkunst, som kan være 9000 år gammel.

Noen var mer opptatt av bading enn bergkunst. Jeg derimot, satte meg i bilen videre hjemover. Underveis ble det noen stopp for å svare på SMS, Inger ville på telttur. Det hørtes jo ut som en grei plan, forsåvidt. Jeg kunne akkurat rekke å snu hjemme før ny tur. Utmerket.

Jeg trodde det var en tabbe, for hjemme lå tåka tett da jeg hadde pakket om og kjørte til Taen for telting med Inger og Edvard. Men der var det bare idyll! Vi vant på tåkebingoen, hurra! Bingooo!

I dette flotte været ble vi ikke alene her, men det er god plass. Etter en stund kom det to padlere per kajakk. De var på vei rundt Hadseløya, og skulle campe her underveis. Ikke noe dårlig valg det.

Vi slo leir midt i enga, med utsikt til kveldssola - ei stund i hvert fall.

Fra teltet mitt hadde jeg også utsikt ned mot stranda og bukta. Bak der kan vi se gapahuken som nylig er satt opp. Ganske stor og ruvende i seg selv, men fornuftig plassert så det ser slett ikke galt ut synes jeg. Blir nok satt pris på og oppveid av praktisk bruk vil jeg tro.

Her bor Inger og Edvard.

Da sola var i ferd med å gå ned tok vi en tur opp på den ene haugen, for å få se siste rest.

Teltkompiser i solnedgang.

Leiren sett ovenfra. Ganske grei teltplass, og praktisk med benk å sitte på utover kvelden.

På den andre haugen var det ett telt fra før, og til høyre er padlerne i ferd med å sette opp ett til.

Fabelaktig fin kveld.

Vi satt ute til det var langt over vanlig leggetid i hvert fall for meg, for det var så fin kveld. Vi spiste godis og spekepølse, og koste oss, før vi gikk inn i teltene og leste litt bok før vi sovna. Jeg leste om noen som gikk til Sydpolen, mens de andre foretrakk Kaptein Supertruse. Jeg synes han hørtes kulere ut, ærlig talt. Men jeg sovner effektivt til disse polfarerne.

God natt.

Da vi våkna var det også fint vær. Innser nå at jeg glemte å nevne den tredje som bodde i dette teltet; Vilma. En kjempesøt liten valp, som blir passe størrelse når hun blir stor også.

Det ble en flott og innholdsrik dag, og så kjekt å komme seg på tur samme dag som jeg kom hjem! Det var virkelig effektivt. Takk for turen.