Eidet - Åsand

Knallvær, tid for å samle seg Åsand-posten mot slutten av ferien. Egentlig hadde jeg lyst til å padle fra Hovden der det var Maritim dag, men der ute var det litt vind i dag. Ikke mer enn at det i seg selv var greit nok (men kjølig på land!), men den gikk fra land - og jeg manglet altså Åsand-posten.

Wenche hadde ikke padlet så mye på en stund, så jeg fikk lurt henne med meg.  I grunnen var hun ikke vanskelig å be, heller. Hun har ikke padlet her i det hele tatt, så vi satte ut fra Åsand Brygge og padlet utover fjorden, så fikk hun sett hele.

Egentlig padler jeg her litt for sjelden, tatt i betraktning hvor flott det er. Her ser vi fra venstre Spjøten, Teisten og Engenyken. Vi har nemlig tenkt oss innom Sandviksanden først, før Åsand.

Langsetter fjellet her har vi jo kjørt tidligere i dag, men det er en annen og enda bedre opplevelse å padle og se det fra sjøen synes jeg.

Vi svinger inn mot Sandvika. Det var varmt i dag, greit med pauser på land også. (Selv for meg, som ikke er superglad i pauser.)

Her var det fint. På stranda var det merkelig lite folk til å være helg og knallvær, men noen var det. Rett ved der vi landet satt et par og leste. De så turistaktige ut. Ulempen med det var at jeg ikke fant noe sted å få gjort et nødvendig ærend. Jaja, det kan vente litt til. Litt kunne det, men når det er så varmt så blir det drukket en del.

Etter litt mat og drikke dro vi videre. Det var vel så rolig her som det sjelden er, men det var ganske bratt strand akkurat der vannivået sto, så bølgene ble litt bratte. Lave, men bratte, så de nådde godt oppi cockpit om man ikke hadde spruttrekket skikkelig på. Helt perfekt for å øve utsetting fra strand med bølger på, uten for mye styr.

Dette er ei av de lettest tilgjengelige - og største - strendene i Bø. Veldig rart at det ikke var mer folk her i dag.

Foto: Wenche Edvardsen

Vi padlet bortetter til Engnyken, og skulle følge utover til Spjøten, for så å krysse over til Åsand.

Her hadde det rast ut litt for ikke så veldig lenge siden. Er litt usikker på hvor stien utover går, forhåpentligvis ovenfor dette stedet.

Mye kul stein her, en av grunnene til at jeg liker å padle her. Mange formasjoner å se på.

Hva i all verden er det Wenche holder på med egentlig, som tar all evighet?

Foto: Wenche Edvardsen

Fotograferte denne her. Det ble jo et tøft bilde.

I overgangen ut til Engenyken lå det masse søppel, sånn som det pleier. Synd vi ikke hadde med sekker, ellers skulle vi plukket litt. Men sekk lå glemt av i bilen, dessverre.

Da vi var på stranden la vi til plan å padle ut til bølgene og se, derfor rigget vi oss til med hjelmer, som dere kanskje har sett allerede.

Her er vi på vei utover, og ser en pinnakel oppå der (liten prikk som stikker ut på bildet). Veldig tynn, så litt rart ut på et så værhardt sted. Ganske tøft.

Det var ikke lurt å droppe ærendet i Sandvika. Hvis ikke dette skulle bli veldig ubehagelig så måtte vi snart sette kursen mot Åsand. Det er ulempen med varmt finvær - man må drikke hele tiden, og det medfører nødvendige ærender som ikke nødvendigvis kan gjøres (anstendig i hvert fall) midt på sjøen.

Det var uansett for stort brott og feil vindretning for min plan. Det ble ny plan i anledning sidevind - prøve å holde rett kurs når vi krysset bortover. Det var lenge siden sist jeg har gjort på et sånt strekk, og det var jammen litt man måtte kompensere for vinden ja. Men GPS-tracket viser at det løste vi fint. (Så ikke på den underveis nei, bare sjekket fasiten etterpå.)

Her er vi kommet over - men hva skal vi egentlig sikte på nå? Kart sjekkes.

Joda, Wenche fant da fint ut hvor vi skulle hen, selv om hun tror hun ikke er så flink med kart og sånt. Men det er jo bare tull, man må bare bli vant med å bruke det.

Jeg husket ikke hvordan det er å komme imellom øya og Åsand, men det var evig nok vann til å gjøre det. Godt mulig det faktisk alltid går? Når jeg tenker etter, så har jeg i hvert fall alltid kommet imellom der.

Det siste stykket inn mot Åsand, før stranda åpenbarer seg. Det er første gang Wenche har vært her, så jeg tror hun kommer litt spent inn her i bildet.

Damtadaaa! Like fantastisk fint som alltid. Jeg sprang rett borti fjæra for nødvendige ting som måtte gjøres, så kunne vi ta pause. Vi bestemte oss for å gå litt opp i høyden, sånn at vi kunne se utover havet også.

Der var det ikke like fint. Dasspapir, til og med hylsa fra rullen hadde noen lagt igjen her. Natursvinjævler! Dette er ikke bra, spesielt med tanke på at jeg også fant dasspapir på Taen dagen før.  Vi er ikke interessert i Lofoten-tilstander her!

På stranda hadde noen forresten laget et lite kunstverk. Nedi sirkelen ligger en kråkebolle. Stilig, sånt er det mer artig å finne når man kommer i land.

Fin utsikt fra lunsjplassen, når vi først var kommet forbi dasspapiret.

Her har jeg prøvd å lage et slags panoramabilde, det ble ikke perfekt, men du skjønner kanskje tegninga likevel.

Etter hvert ble vi nødt til å komme oss tilbake igjen, dessverre. Det var en flott dag, skulle gjerne kunnet være over her. Men dt var ikke dagen for det denne gang.

Her hekket det terner. Plutselig oppdaget vi noe rart i vannet. Jeg fant etter hvert ut at det var en terneunge, som de voksne drev og stupte på! Det så ikke bra ut. Padlet sånn at den søkte imot holmen her, men så viste det seg at det var jo masse terner på Haversandøya også... Det var nå sannelig ikke godt å vite hvor hen han bodde da, egentlig. Etter hvert så vi en til, men begge berget seg opp på holmen heldigvis.

Wenche hadde i oppdrag å følge med på kartet hvor vi var hen. Hvor er Spjelvågen for eksempel, og Haversandøya. På øya oppdaget vi plutselig at det kanskje ikke var så rart med terneholoi, for der var det folk i land. Roger fra klubben, et par unger og noen venner. Jeg tenkte da ikke på å ta bilde, men de var der. Han har kjøpt seg en praktisk dobling som han får med seg barn i. Lurt.

Flott lys bak oss, ut fjorden.

Men vi var på vei innover, og turen var straks over. En flott dag i kajakken, og en post til i boks. Takk for turen.