Fra steigen, hjem og rett til Taen på tur

Jeg våknet i Steigen til en ny, herlig dag. Men nå turte jeg ærlig talt ikke spise mer av maten jeg hadde med, det hadde vært så varmt disse dagene. Egg og baconet kanskje, men ikke så mye av resten. Det var på tide å vente nesen hjemover.

Jeg lå jo nå i telt nokså nært bilen. Her er det en kort spasertur, men som vi ser så har jeg vært uten landforbindelse i løpet av natta. Da er det liksom litt ute i naturen likevel, på en måte. (Her ser vi også hvor langgrunt det er her, mye bæring.)

Jeg visste ikke helt hva jeg skulle når jeg kom hjem, så jeg satte batterier på lading allerede nå. Greit å være forberedt til neste tur så tidlig som mulig. Men hjemturen skulle jeg bruke litt tid på, ta litt stopper her og der og være ute. Kjedelig å sitte i bil i dette været.

Utsikten var ikke noe å si på gjennom noen av utgangene. Definitivt ståkarakter her, synes jeg.

Aller først stakk jeg innom Batteri Dietl. Her fikk jeg litt utsikt over området jeg hadde padlet et par dager i, men også et grøssende inntrykk av hva som befant seg her under krigen. Det er skremmende kort tid siden det var krig her.

Dette ser ut for å være en flott villnypebusk, tett ved parkeringen.

Dette må vel være en eller annen form for søte? Hvilken er jeg usikker på.

Det var mange rester etter det som var en av Europas største kystfestninger under andre verdenskrig. I dagens verden er det grotesk å tenke på, og vanskelig å ta inn over seg. Er det noen som ønsker en reprise, virkelig?

Her ser vi ett av de veldig langgrunne områdene rundt Engeløya.

Jeg gikk opp på det høyeste punktet på området, og fikk god utsikt. Det ga også et enda bedre bilde over hvor mektig dette må ha vært når det var i drift. Fysj.

Jeg droppet imidlertid å gå inn i bunkeren på guidet tur, siden det var så flott vær. Jeg skal uansett padle her flere ganger, så det blir nye muligheter. Helt sikkert.

Panorama over området, satt sammen av tre bilder.

Jeg kjørte videre, skulle egentlig stoppe på noe gårdsspiserier, men det var dårlig skiltet så da hoppet jeg bukk over det. Jeg handlet heller på en nærbutikk, og duret videre hjemover. Da jeg kom til et skilt om helleristninger stoppet jeg, og gikk bortover en tursti. Dette skal da være helleristning av en rein, ganske spesiell sådan - slipt bergkunst, som kan være 9000 år gammel.

Noen var mer opptatt av bading enn bergkunst. Jeg derimot, satte meg i bilen videre hjemover. Underveis ble det noen stopp for å svare på SMS, Inger ville på telttur. Det hørtes jo ut som en grei plan, forsåvidt. Jeg kunne akkurat rekke å snu hjemme før ny tur. Utmerket.

Jeg trodde det var en tabbe, for hjemme lå tåka tett da jeg hadde pakket om og kjørte til Taen for telting med Inger og Edvard. Men der var det bare idyll! Vi vant på tåkebingoen, hurra! Bingooo!

I dette flotte været ble vi ikke alene her, men det er god plass. Etter en stund kom det to padlere per kajakk. De var på vei rundt Hadseløya, og skulle campe her underveis. Ikke noe dårlig valg det.

Vi slo leir midt i enga, med utsikt til kveldssola - ei stund i hvert fall.

Fra teltet mitt hadde jeg også utsikt ned mot stranda og bukta. Bak der kan vi se gapahuken som nylig er satt opp. Ganske stor og ruvende i seg selv, men fornuftig plassert så det ser slett ikke galt ut synes jeg. Blir nok satt pris på og oppveid av praktisk bruk vil jeg tro.

Her bor Inger og Edvard.

Da sola var i ferd med å gå ned tok vi en tur opp på den ene haugen, for å få se siste rest.

Teltkompiser i solnedgang.

Leiren sett ovenfra. Ganske grei teltplass, og praktisk med benk å sitte på utover kvelden.

På den andre haugen var det ett telt fra før, og til høyre er padlerne i ferd med å sette opp ett til.

Fabelaktig fin kveld.

Vi satt ute til det var langt over vanlig leggetid i hvert fall for meg, for det var så fin kveld. Vi spiste godis og spekepølse, og koste oss, før vi gikk inn i teltene og leste litt bok før vi sovna. Jeg leste om noen som gikk til Sydpolen, mens de andre foretrakk Kaptein Supertruse. Jeg synes han hørtes kulere ut, ærlig talt. Men jeg sovner effektivt til disse polfarerne.

God natt.

Da vi våkna var det også fint vær. Innser nå at jeg glemte å nevne den tredje som bodde i dette teltet; Vilma. En kjempesøt liten valp, som blir passe størrelse når hun blir stor også.

Det ble en flott og innholdsrik dag, og så kjekt å komme seg på tur samme dag som jeg kom hjem! Det var virkelig effektivt. Takk for turen.