Torsdagspadling til Vikøya

Egentlig hadde vi sommerferie, men det meldte jo så fint vær... Så vi startet ei uke tidligere enn planlagt, på noen få dagers varsel. Målet var Vikøya, som vi ser på avstand her. Den som ser litt ut som en sydhavsøy på avstand. Den er også et turmål i 10 på skjæret.

Tre stykker til dukket opp, så vi ble fire på tur. Tore bor i nabolaget her og sånn sett var kjentmann. Han padler nok oftere her enn meg, selv om det er i mitt utvidede nabolag også. Wenche skulle få notert seg for et skjær til, og så dukket Stig opp også. Han hadde sett det på ytterst kort varsel og hevet seg rundt i ei fart. Tøft.

Vi tok turen bort til Vikosen først, og kunne faktisk padle helt inn til brua. Men ikke mye lenger.

Her så jeg noe merkelig, to brosmeaktige skapninger som så ut til å sloss eller noe. Lysebrunbeige så de ut for å være (slimålfarge), men vannet var grumsete så det gikk ikke å få tatt bilde. Fesshomp ble foreslått, men de lignet ikke det jeg har kalt fesshomp i hvert fall. Men nå er det lenge siden jeg har sett en, også. Så kanskje. Men andre forslag mottas selvfølgelig gjerne, til jeg er sikker.

Etter Vikosen satte vi kursen mot Sandøya. På baksiden av den er det ikke sjelden man finner sel. Som regel er det en del fugl der også.

Tydeligvis har jeg vært her mest på andre årstider, for den så litt annerledes ut enn jeg var vant til oppdaget jeg, med dette grønne gresset på toppen.

På baksiden av øya var det dessverre ikke en eneste sel i dag.

Grønn kajakk er i grunnen ganske fotogent.

Tjelden har samlet seg i gjenger for tiden. Den funderer vel på å dra sørover, kanskje.

Fra Sandøya fikk vi litt småbølger og vind i ryggen, så det gikk kjapt unna.

Vikøya er en 10 på skjæret-post, den er herved dokumentert. Her så vi flere ørner, men jeg glemte i grunnen å ta bilde av dem. Stort sett alltid ørn på øya her når man kommer.

Sola gikk jammen ned mens vi satt der. Hersens fjell. Jeg husket ellers å gå i vannet. Fikk ikke til rulla (re-entry), men det var ikke helt på jordet heller. Ville klart det den ene gangen om ikke neseklypa hadde sklidd av. Burde nesten bare øve uten, men da blir unnskyldningene for å la være enda flere...

Furuene på øya er kule. Sjekk særlig den til venstre - ikke mye liv igjen, skeiv og skakk, men den står han av.

Etter at sola gikk ned ble det enda finere farger å padle i.

Noen hadde feilberegnet litt med påkledningen, det ble jammen litt kjølig da sola gikk ned. Ren flaks at ikke det gjaldt meg også. Det var kaldt å være i vannet en stund, men kom fort i varmen så snart vi begynte å padle.

Tore i solnedgang.

Der e ho igjen! Nærmere Jennestad fant vi sola igjen.

Men så var ho borte igjen. Vi fikk altså faktisk to solnedganger i dag, det er godt gjort spør du meg.

Jeg angrer i grunnen ikke på at vi startet opp ei uke før planlagt, det ble en flott liten kveldstur. Takk for turen.