Raftsundet - Brakøya, Trollfjorden og Grunnfjord - del 3

Vi er på tur i Raftsundet. Dagen før padlet vi til Brakøya og slo leir. Etter en lang morgen kom vi oss på havet, og tok først turen til Trollfjorden. Deretter gikk turen til Grunnfjorden, som også er veldig flott - om ikke finere, det mener noen at den faktisk er. Jeg er ikke direkte uenig i hvert fall.

Har du ikke lest del 1 ennå så finner du den HER og del 2 finner du HER.

Grunnfjorden er fin, men flere begynte å bli litt slitne og sultne, så noen av oss satte kursen tilbake mot leiren, mens andre ble igjen for å fiske. Det skulle sikre kveldsmaten vår i dag, faktisk, mer om det straks. Først til hurtigruta som kom ut fra Trollfjorden mens vi var på retur.

Det er noe med det. Kult skip, kul fjord - kombinasjonen er enda kulere.

Hurtigruta forlater, men det er ikke så mange timene før det kommer ei ny.

Etter ei stund i leiren kommer fiskerne tilbake. Roger har fått en flott sjøørret.

Kjempeflott, rett og slett. Roger var klinkende klar på at denne skulle alle få nyte godt av, ikke snakk om at han skulle ta den med seg heim til stas. Seriøst? Tuller han?

Motorbåtgutta hadde dratt hjemover, men før det hadde de lagt av litt ved de fraktet til leiren. Kay og jeg gikk etter den - og underveis fant vi disse! De første røde tyttebærene jeg har sett (og smakt) i år - til og med røde hele veien rundt. De var gode!

Roger hadde sørget for fisk, klart vi skulle hjelpe ham med den. For jo, han mente seriøst at denne skulle vi få smake, alle sammen. Stein-Evert trådte til for filetering, Kirsti sørget for krydring og innpakking i folie. Nå kom jeg forresten på at jeg må fylle på saltbøssa, det har vi jo fått bevis på er lurt å ha med.

Så ble storfisken lagt på bålet, der en spent gjeng passet nøye på den.

Den var like god som vi så for oss. Dette er ren luksusmat, som ikke er alle forunt å få smake. Tusen takk Roger, definitivt en høydare på denne turen som vi kommer til å huske lenge.

Det ble riktig så trivelig rundt bålet. Ja, vi kunne faktisk sitte under åpen himmel istedenfor under tarpene etter hvert, så heldige var vi. Det ordnet seg med været på denne turen – som det i grunnen ofte gjør. Det er ikke sjelden at været ser verst ut på meldinga før man drar, egentlig.

Så kom endelig hurtigruta igjen. Den tredje på turen. Synes nesten det er litt ekstra stas i mørket. Frode storfyrte bål og fristet dem over VHFn med nakendansing, så (MS) Kong Harald (!) pekte lyskasteren på oss til stor stemning. De gjentok det på retur, artig.

Bålet var ikke riktig like morsomt for meg dagen derpå. Det var aske spredt over hele teltet, selv om jeg lå lengst unna bålet. Aske+vann=lut, litt kjipt på første turen jeg bruker teltet.

Det tok for øvrig godt over en uke før jeg fikk svar fra Exped på hva som er det beste å gjøre med det. Svaret var dessuten dårlig, jeg fikk bedre svar andre steder i mellomtiden. (Men kort oppsummert alle svar, er at det er nokså lite å gjøre med det.) En feit service-minus i boka til dem, det var dårlig.

Frode hadde ikke det største teltet, akkurat. Artig å se forskjellige typer telt. Jeg liker å ha litt bedre plass spesielt når jeg venter regn, men man skal jo ha plass i kajakken til alt man skal ha med, også. Alltid en balansegang det der. Scarp1-teltet mitt er nok ikke noe større, det bruker jeg bare i skikkelig godvær.

Som nevnt, man skal jo ha plass i kajakken til alt man skal ha med. Stein-Evert har plass til alle dingsene sine i Empoweren, det er i grunnen godt gjort med det arsenalet av elektronikk og annet. Han kan gjerne smile fornøyd av den utstillingen der.

Mitt telt helt til høyre her.

Det er virkelig en flott leirplass, dette. Eneste ulempen er at den er relativt ofte opptatt, sammenlignet med mange andre steder.

Eeeh... No comment. He he, den er til fri tolkning denne. Litt kunst, nesten.

Kontrastfylt! Herlig kontrastfylt.

Nå var det etter hvert tid for å komme seg hjemover. Vi tok turen videre rundt Brakøya først.

Det ble jo en strålende flott runde.

Vi holdt øynene åpne etter andre leirplasser. Det var vel ingen knallgode for mange telt, egentlig. Jeg klarte heller ikke å se hvor hen det er jeg har vært med og campet før. Det forblir foreløpig et mysterium. Men jeg tror i det minste at jeg har kommet på hvilken tur det var, så kanskje en gang...

Rolig kosepadling i fint lys.

Wenche padler imellom, etter å ha fått oppstrekk dagen før for å padle korteste vei isteden. Joda, kan det padles imellom så skal det jo helst det, av prinsipp. Men det er nå mest en skøy.

En flott tur går mot slutten, avslutningen er i grunnen også nokså fin.

Fine fjell, men ikke noe vits å følge land på andre siden av Raftsundet. Der så det kjedelig ut.

Vi padlet på Trollfjordsiden av Ulvøya også, sånn at vi kunne padle gjennom Svartsundet før vi krysset over Raftsundet. Svartsundet er der Hurtigruta pleide å gå før, til ei av dem gikk på grunn.

Trollfjord i bakgrunnen.

Svartsundet, jeg tok visst ikke bilder da vi passerte bebyggelsen, som er noe av sjarmen.

Det kom en båt sørover, så vi ventet litt før vi krysset over. Den gikk faktisk på innsiden av holmene, første gang jeg har sett en så pass stor båt gjøre det. Den kunne vel veien, da.
Her kan det være en utfordring å holde gruppen samlet om det er vind og straum, men det var så lite vind at folk fikk løse det sjøl uten noen formaninger på forhånd.

Det gikk som forventet. En klassiker er jo at man peker med baugen dit man skal, og så glemmer man å kompensere for avdriften. Spesielt typisk mot slutten av en tur. Så kan det jo også være at turen er så flott at man padler en omvei for at den skal vare lenger, he he. Noen var skikkelig flinke, og hadde antagelig rettere spor enn meg over her.

Straks over på andre siden av Raftsundet, det er Rognholmene som pynter så fint opp i flomlyset fra sola der bortenfor. Har vært i land der en gang, de er i grunnen finest på avstand.

Her er tracket fra turen, bortsett fra returen fra Grunnfjord til camp på lørdag, for da slutta GPSn å tracke, uten at jeg skjønner hvorfor. Det er en eller annen innstilling jeg ikke skjønner meg på. Men den ser i hvert fall ut til å takle nærhet til fjell bedre enn den forrige, hurra.

Så har vi kommet vel tilbake til Tennstrand, og turen er ferdig. Ja, bortsett fra skylling, tørking og rydding av utstyr da, turen er jo aldri helt over før en tid etterpå.

Folk virket fornøyde, så jeg håper det ble en bra tur for alle. Jeg er superimponert over at så mange ble med når værmeldingen var som den var, og det ble en fin gjeng som var kjekk å ha med på tur. Det er allerede snakk om en lignende tur til neste år, for eksempel med camp ved Grunnfjordvatnet istedenfor Brakøya. Det skal jeg ikke slå fast nå om det blir for vår del, det er jo ikke sikkert neste styre mener det samme for eksempel. Vi får se om det blir neste år eller et annet, men ideen synes vi i hvert fall er god.

Neste gang er kanskje du også med?