Rull og tull på Fjærvoll

Denne helgen tok det tid før jeg kom meg ut. Det var grått og periodevis høljeregn, men ikke allverdens med vind. Jeg tenkte det på vindretninga skulle være fint å øve litt her, og det var det for såvidt. Når folk bader (midt i bildet), så må det gå an å padle.

Det var i grunnen et flott lys også, jeg heiv meg rundt og kom meg i kajakken.

Jeg begynte med åreposeredning, den er jo blitt så morsom. Ja, med heelhook-varianten så er den faktisk det. Her har svømmeren kommet seg på land, og begynt å knipse bilder.
(Alle foto med meg på - Bjørnar Hansen.)

Fotograf på land er jo alltid gøy. 

Det ble mange bilder, men ingen akkurat når jeg klatrer oppi. 

 Akkurat når jeg plumper uti, derimot, ha ha ha! Dette så nok mer grasiøst ut i hodet mitt.

Jeg prøvde på begge sider, det er greit å vite at man kan begge.

Åreposeredning gikk for øvrig helt greit på begge sider.

Jeg padlet litt att og fram, tenkte jo egentlig å trene på rulla. Men så har jeg jo slitt litt med den i det siste... Best å være i nærheten av land kanskje.

Kul båt går forbi i kult lys.

Det blåste litt mer opp etter hvert, men jeg øvet jumpet i vannet for å prøve reentry og rulle. Det gikk ikke allverdens bra i dag heller. Men så prøve jeg på sculling, og det gikk helt fint. Mystisk. 

Etter X antall mislykkede forsøk gikk jeg på land, og byttet åre. Når jeg forteller til andre at det kan være lettere å øve med, så kan jeg jo følge rådet sjøl.

Det var sannelig et godt råd. Smækk, så var jeg oppe. Smækk, så var jeg oppe en gang til. Pussig. Frank mente nemlig forrige helg at jeg ikke hadde fotarbeidet i orden, og det stemte helt sikkert. Det er jo helt typisk meg å bare koble halve kroppen ut.

Men hvorfor i all verden det skjer bare når jeg bruker euroåra og ikke når jeg bruker grønlandsåra, det er et mysterium foreløpig. Men for hver gang jeg tar meg på tak og faktisk øver, så får jeg i hvert fall litt mer kontroll på vannskrekken.

Det var varmt å holde på i dag, hadde ikke muffer på men det gikk helt fint selv om det var laber bris og nok opp i frisk bris mot slutten. Litt ergelig at jeg var alene, ellers hadde det nok blitt mye skøy lenger ut i bølgene. Men når jeg holder på alene, så blir det inn mot stranda.