Spasertur på Taen

En helg for en tid siden var det en del vind, så når temperaturen heller ikke var noe å skryte av holdt jeg meg på land. Jeg tok turen til yttersida av Hadseløya, her en pitstop ved Sortlandsundet for å ta bilde av det flotte lyset.

Dette var såvidt etter at sola var kommet tilbake, så den skinte bare såvidt øverst på toppene da jeg kom. Men det blir jo desto flottere fargespekter!

Det er fint tilrettelagt på Taen, uten at det er blitt veldig prangende og slitt ennå synes jeg. Men det er kanskje hakket før, så det er om at vi oppfører oss fint der.

Elgen setter tydeligvis også pris på området.

Isen har laget egne skulpturer.

Kjærlighetsstien eller hva den måtte hete, bød på hjertelige innslag underveis.

Dinosaurer og andre isfigurer også.

Det var morsomme forhold utpå og det fristet egentlig litt å sette ut kajakken. Men det var ganske så kjølig, derfor lot den jeg stå i fred på biltaket.

Disse to syntes tydelig det var spennende når sjøen sprutet oppetter bergene.

Det slo ganske godt innover skjæret med lykta på. Jo, det er nok greiest å bli på land når man er alene også, i tillegg til at det er kaldt. Vinden ga nok ganske mange effektive minusgrader, uten at jeg målte presist.

Harepropp lå det også strødd til pynt her og der.

Fargene i dag var jo bare fantastiske, og flere enn meg var nede ved stranden og så på alle bølgeformasjonene.

De varierer jo hele tiden. Nesten som å stirre i et bål, det bare skjer og skjer hele tiden, behagelig å ha øynene på.

Litt strandkunst i snøen.

Mens jeg gikk rundt på land og kikket utover havet, lå det også noen i havet og kikket på disse folkene som gikk rundt på land. Men hva han tenkte, fikk jeg ikke greie på. Han tenkte nok sitt, han også.