Kringelskjæret og Fiskholmen

Flott vær, litt kjølig. Kunne egentlig tenkt meg å gått en tur på land heller, men med migrene i går, ny måned soms skal rulles i og ny drakt som skal testes, måtte det bli en tur på havet. Det ble en tur ut fra heimstøa, tvers over sundet.

Før det, ble februar innrullet. To ruller greit på den ene siden, to mislykkede forsøk på den andre siden. Da frøs jeg såpass at det var stopp på rullinga. (1 uke til nye forsøk - i basseng...)

Det var jo aldeles nydelige forhold, nå var sola omsider kommet over de hersens skyene.

Jeg er litt spent på denne drakten, ikke vært borti det merket før. Første «sjokk» var allerede ved påkledning - det var supertrangt i alle åpninger. Mansjettene utenpå latexmansjettene er nesten like trange, det er jeg ikke vant med. Hm. Var fristet til rett og slett å ta fram saksa. Vi får se etter en tids bruk, om det tilvennes eller ikke. Men det var jo strålende med en drakt som ikke må lirkes og lures over hoftene, og som har plass til tre lag ull på vinteren!

Framme ved Fiskholmen! Det var merkelig få fugler å se underveis, men ellers fin tur over sundet. Null vind.

Jeg vurderte å padle inn til anlegget inne i Holmen, men det var et surt drag utover fjorden...

Flott utover Gavlfjorden, lite båttrafikk. Teksten på korset har visst ramlet ut med tiden.

Nesten som en sommerdag.

En veldig flott, liten strand, med en god del skjell.

«Ikke verdt enda et bilde-fin» tenker du kanskje, men cluet i dette bildet er til venstre der... Selvutløser, jeg er i fullt firsprang for å stå ved kajakken når det knipses. Det er akkurat for langt...

Det så veldig fristende ut mot Fiskholmen. Kanskje jeg heller skulle ta en tur bortover dit, så visste jeg at jeg fikk være i sola hele veien i hvert fall.

Mye skygge langs land innover mot Holmen, som vi ser.

Jeg padlet meg en tur til dette kule sjømerket, før jeg satte kursen til Fiskholmen. Der var det en ørn, og mye straum, men ingen sel som lå og solte seg sånn som planen min tilsa. Dustesel. Nuvel, sola varmer vel for lite ennå da. Så padlet jeg i retur, og droppet mer rulling for det var i grunnen kaldt nok som det var.

Tok meg en liten runde i hagen - og der sto jammen disse her og gliste. Hadde ikke ventet å kunne se sånt før om en måneds tid - opptur. Første vårtegn - selv om det er noen måneder til vår.