Isfiske og pulktesting

Foto: Mareno Leonhardsen

Jeg leste en blogg for en tid siden. Isfiske. «Det ble nesten to timer på isen i dag, men uten resultat. Likevel spennende, selv om det var litt kjølig på slutten.», sto det. Oi?

Hvor spennende kan det være å stirre ned i et hull i to timer, uten å få noe som helst på kroken? Jeg hadde mine tvil. Men han skrev det, så kanskje mine fordommer var helt ubegrunnet? Skribenten var for øvrig Bjarne, i Bjarnes Turblogg. Han skriver dag ut og dag inn om isfisketurer nå, og mange av dem får han dessuten fisk på!

I dag har jeg derfor testet det, for å se om det er noe i dette - kan isfiske være mer spennende enn jeg har sett for meg?

Før isfiske, må man gjennomføre jakten på pilkestanga. Den har vel aldri vært i bruk, men jeg var helt sikker på at jeg hadde sett den for ikke alt for lenge siden, og den skulle være komplett. Men hvor? Ingen anelse. Den viste seg å ligge i esken med ting som skal leveres på loppemarked, he he.

Jeg pakket pikkpakket, jeg skulle nemlig teste å ha «bedding» på pulken. Rett og slett Jervenduken med oppblåst liggeunderlag og soveposen inni, det er et tips jeg har fått skulle gå an. Halvveis kom jeg på at den lå igjen midt på stuegulvet, men pulken var med. Kjekt nok, så tok jeg med alt mulig inkludert ved. Her har jeg kommet fram til Pollåsvannet der opphavet med isbor hadde boret hull klare allerede.

Dette bildet beskriver ganske godt mitt inntrykk av isfiske. Sitte på en stol med en liten stikke i hånden, og stirre ned i et sort hull det skjer null niks i.

Foto: Mareno Leonhardsen

Eller man kan ligge sånn her, det har jeg sett at folk har gjort så jeg prøvde det. Takk og pris for Helsport-duken, den holdt meg god og varm. Men jeg så ikke en pellemainnskjit nedi hullet der, til tross for at det var slengt nedi riskorn. Hodelykta jeg trodde jeg hadde med var ikke å finne i pulken, så den var det lite hjelp i.

Her er fiskeplassen min. Speilrefleksen var med i tilfelle jeg skulle få fisk, så kom ikke her og si at jeg ikke var optimistisk. Det er som når man slenger inn en lottokupong, det er ikke så sannsynlig at man vinner men man er i hvert fall med i trekningen. Hull i isen, et snøre og en krok nedi - jeg KAN jo få fisk!

Noen har tatt med seg bolig ut på isen. Smart sak, men den så litt trekkfull ut under der.

Bål hadde vi også.

Det smeltet riktignok litt ned i isen etter hvert, men holdt seg forbausende lenge i full vigør. De mest oppvakte av dere har vel allerede regnet ihop hvorfor det bare er dam på ene siden. Det var noe vind. Ikke mye, men i minusgrader skal det ikke mye til før det blir kaldt - og det var det.

Foto: Mareno Leonhardsen

Turen endte med nøyaktig null fisk. Ingen napp. Vi konkluderte med at det var sannelig bra, da slapp vi å sløye fisk, det hadde blitt kaldt på nevene. Jeg hadde også med kniv, men ikke noe til å ha eventuell fisk i, dessuten. Utstyret fikk skylda for null fangst - tross alt virket ikke lyset han hadde med, og vi hadde bare jukse-maggot. Neste gang skal det bli helt andre boller. Da skal det mates på forhånd, og alskens triks.

Konklusjon: Det viser seg å være akkurat så spennende som du ser for deg, for å si det sånn. (Altså, for de som synes det høres spennende ut - så er det sikkert det.)

Da jeg kom hjem testet jeg jervenduk-bedding på pulken. Det fungerte helt greit, så det ut for. Fine greier, da satser vi på det neste tur, så blir det plass til mer ved nederst.