"1. eller 2. april skal jeg ta aprilrulla hvis alt går etter planen, så da er det bare å hive seg med og øve på hva man vil" var det åpenbare svaret, og vips så hadde vi plutselig en avtale i dag 1. april - og det var ingen spøk. Ikke øvingen heller.
Gruppen på Facebook heter for øvrig "Rulling, redning og andre utfordringer", der må man gjerne melde seg inn. Her kan man lage sin egen utfordring som man gjør hver måned - eller kanskje hver måned man padler i, om man ikke gjør det hele året. Det bestemmer man selv - cluet er å ha et sted å poste når man har gjort det. Så inspirerer man, og kanskje legger litt press på og heier på hverandre. Alt som kan gjøre det LITT vanskeligere å "unnskylde" seg bort fra å faktisk øve. Bli med? Utfordre en venn? Yes. (Nå forventer jeg et ras av innmeldinger, gjør det!)
Noen foretrakk å gå på planker i marka denne dagen, men vi startet med å gå tur med kajakkene. Sivs søster Evy var også med, så vi ble tre på tur i dag. Snille Evy hadde attpåtil vært og trakket vei til oss dagen før, med enda mer snø siden hjalp det godt på! Takk!
Her har vi kommet ned til bayen etter en spasertur. Det er det kjekke med snø, bare å glide i vei. Trenger ikke smøre en gang. (Greit hun er fersk, men hun har ikke misforstått og klyver oppi med hodet først inn i cockpiten. Det justeres fotpedaler, om du stusset på posituren.)
Der er vi i gang! Denne bukta er litt for nært Stokmarknes til at den er særlig delikat å sette ut i, kajakken får sånn fint brunt belegg på. Jeg trodde kanskje det hadde blitt bedre de siste årene. Men lettvint var det i alle fall, så nært en parkering - ved klubbnaustet vårt er det ingen parkering nå, bare masse masse snø.
Gliset er kommet på plass, og der ble det mesteparten av turen. Det forsvant riktignok ved ett tilfelle, det skal vi komme tilbake til.
Ærfuglene kom vi nokså tett på i dag, de var fullt opptatt med kurtisering så de ga ganske blaffen i oss. De er flotte nå i stasdrakten, ekallene. Lyden er også veldig trivelig på denne tiden av året.
Kule skyer der foran. Enda kulere i virkeligheten.
Omtrent her falt turens kanskje beste kommentar: – Jeg har ikke så dødsangst nå.
Puh, det var da godt. Padling skal jo være artig, og å bli trygg i kajakken er vel en liten forutsetning for det. Men den frykten for å ikke komme seg ut hvis man går rundt kan være skikkelig ekkel til man har fått bukt med den - heldigvis er det fullt mulig og gjennomførbart ganske enkelt for de fleste.
God stemning! Ingen dødsangst!
Vi tok en tur innom klubbnaustet for at damene skulle få se hvordan det er der. Jeg hadde med spaden min for å måke foran døren, men den er så pass høyt plassert at det faktisk ikke var nødvendig. Jeg lurer på om vi bør friske opp fargene på logoskiltet snart, før det falmer for mye?
Alt sto imidlertid bra til her, bortsett fra at alle kajakkene var ganske så støvete. Det må være de lange periodene med frost som har slått inn, kan ikke huske at det har vært så ille tidligere år.
I starten kan det jo fort bli litt krøll når man skal inn og ut av en kajakk, så vi brukte litt tid på det sånn at det ikke skal skje med et plask. Det er greit å kunne, spesielt når det er så kaldt som vannet er nå.
Som filmen viser har Siv allerede lært seg den første halvdelen. Det var her smilet forsvant for en periode, da isvannet ikke fristet like mye nå som på Facebook. Men det ble kameratredning opp igjen (som heller ikke ble filmet siden jeg bidro), noe som i grunnen gikk ganske så greit. Det var også helt etter planen, siden hun ikke har lært rulla enda - og smilet kom på plass igjen straks hun var over vann. Bra jobba! Det er slett ikke alle som øver på dette i april, eller i det hele tatt sjekker hvordan det er å havne i vannet i sånn temperatur. Kudos.
Etter rulling og berging syntes damene at vi hadde padlet langt nok, så vi snudde baugene våre tilbake igjen for retur.
Det var slett ikke så verst dreis på dem selv om de er gasnke ferske begge to. Her ligger det an til fine turer i kajakkene framover. Det var en litt kort padletur til meg å være, men akkurat i dag passet det veldig bra. Dette ble helt passe, og rullepresset er nå borte for resten av april. Helt etter planen, takk for turen damer!
På vei hjem, dagens eneste aprilspøk (?) jeg ble utsatt for. Her sto det og blinket alarmerende, for 7 m/s da jeg kom. Da jeg hadde fått frem kameraet var det økt til 8 m/s, men likevel. Sterk vind? Neppe.
Flink du har vært til å padle i vinter! Og rulle...Brrrrrr! Orker ikke det ennå. Er glad til jeg har kommet meg opp i kajakken igjen. Burde vær en egen gruppe på fb for det også - "Vi som har begynt å padle igjen".....Nei- rulla får vente til i mai. Eller juni. Eller august- når vannet faktisk er blitt over +10....
SvarSlettFine bilder!
He he, ja du får starte ei sånn gruppe. Den blir nok populær hver vår. :) Var i basseng og rullet sist lørdag igjen, da skurret den ene siden igjen. Skulle ta sin tid å få terpet det inn igjen, ja.
Slett