Godvikbotn og en ubehagelig surprise

I Godvikbotn ligger det en gapahuk. Jeg var her i fjor for å ta bilde sånn at vi kunne sette den opp til 10 på skjæret-post, men da lå det ennå for mye snø og gjørme langs fjæra, så jeg kom ikke helt inn. Med kajakk er ikke det så nøye, så lenge det ikke ligger is her. Stine skulle egentlig være med på tur i dag men ble bortheftet med jobb, så da la jeg om planene litt og satset på en noe lengre tur.

Jeg satte ut fra Skjellfjord, etter en del krøll. Først måtte jeg snu etter et kvarters kjøring, for å hente mat og drikke. Så sleit jeg med å få til betaling for parkeringen. De skulle ha 200 kroner for å sette ut båt fra slippskråen, det syntes jeg var drøyt for kajakk. Gjestebrygga hadde en helt annen pris for å ligge, og jeg skulle ikke ligge en gang. Jeg går vel egentlig ut fra at de ikke regner kajakk som båt, men det har jeg ikke fått sjekket opp. Jeg kom meg i hvert fall ut.

Det var en nydelig dag, men det var meldt litt mer vind utover dagen. Foreløpig kun flott, og et lite sig bakfra.

Finn diverse feil... 1 - har kjøpt nytt sugekoppstativ til Goproen. Det har så flat sugekopp at jeg får ikke satt den på vanlig sted. Fordelen er at her når jeg faktisk å betjene det uten fjernkontroll (men det har jeg jo), men jeg synes jeg blir litt stor og forvrengt i siden der. Merkelig pukkelrygg på ene siden liksom.

I tillegg har jeg ryddet på boden, sånn at noen ting har fått veldig fornuftig plass. Men da ligger det ikke sammen med resten av stæsjet. Så vest og trekk ble glemt hjemme, og det oppdaget jeg ikke før jeg var helt framme. Heldigvis har jeg nå fast en boks med ekstra vest og trekk og diverse annet, til andre folk som glemmer. Kjekt å ha når jeg gjør det sjøl også... Så det ble tur, men etter hvert som det skyllet en del bølger over så ble det en del vann i kajakken med dette trekket. Til pass for meg, antagelig.

Planen var å sneie innom Ånnfjorden på retur, hvis det ble tid og ork. Det er lenge siden jeg har vært her sist nå.

Mellom Sandset og Torset står det også en gapahuk. Kjører du med bil er det omtrent bare å åpne bildøra, så er du her. Men det var ikke her jeg skulle stoppe i dag.

Kul stein.

Dyrøya lå flott i dag. Vurderte også å padle rundt denne etter at jeg hadde vært i Godvikbotn.

Men først altså – Godvikbotn.

Det tok litt tid før jeg faktisk så gapahuken, men den lå jo virkelig fint til her inne. Flott turmål. Attpåtil lå det en sel og duppet utenfor, passelig nysgjerrig på denne suspekte padleren som kom og forstyrret søndagshvilen.

Det var strengt tatt ok utsikt fra selve gapahuken også. Dette kan man ikke klage på!

Selve gapahuken var også fin, med artige detaljer. Sånn som denne lysestaken på veggen, som fjell og himmel speilet seg i. Det er gården på Torset som har stått for gapahuken, og den er åpen for alle som ferdes forbi og oppfører seg ordentlig her. Det er vel også et TellTurmål her inne, litt usikker på om det er selve gapahuken eller den posten er et annet sted i nærheten. Jeg så ingen kasse.

Men selv om det var flott her, var det også flott utpå sjøen. Jeg ble derfor ikke værende her så lenge, i dag hadde jeg utforskerrang.

Det flate hitfor Dyrøya er Langøya, den skulle jeg i hvert fall rundt. Rett ut fikk jeg medvind, men fra jeg passerte på høyde med odden ca. fikk jeg som forventet sidevind.

Da jeg kom til Langøya gikk det hvitt videre imellom den og Dyrøya, og vinden gikk logisk nok utover mot storhavet. Jeg droppet derfor å runde Dyrøya, i tilfelle det kunne være fallvinder på yttersiden i tillegg. Det får bli en annen gang, ikke alene der med fralandsvind på vinteren.

I perioder var det sur motvind opp langs Langøya, så jeg holdt meg nært land for å være mest mulig i le. Like surt som forrige helg, men nå hadde jeg padlet kortere før motvinden så det gjorde ikke så mye. Flere steder kunne jeg padle imellom holmer og skjær. Jeg har padlet her før, men det er så lenge siden at jeg hadde helt glemt hvordan det så ut.

Etter Langøya padlet jeg over fjorden mot Hamnneset, for så å følge land videre mot Sigerland.

Kul holme på andre siden. Jeg liker denslags holmer. Dessverre ser trærne litt for små ut til å kunne bruke til hengekøye. Da hadde den vært enda kulere.

De har det fint på Sigerland. Jeg padlet videre herfra ut til sauøya, der det er et naturreservat.

En liten vindforklaring - for selv om jeg nå hadde dreiet kurs en del, så var det altså motvind her også, ettersom vinden kom ut av fjorden. Det kan kanskje høres ut for at den i løpet av turen kom fra alle kanter, men det er ikke så rart som det høres ut. Vindretningen var i utgangspunktet sørøstish, altså kommer den gjennom sund, langs fjorder, rundt øyer, osv. Så dette er egentlig et ganske godt eksempel.

På reservatøya er det ilandstigningsforbud fra 15. april.  Det var godt med fugl her, både måker og skarv, så det kan jeg i grunnen skjønne. Men at det skal hekke fugl her fra bare om få dager? De får det kjølig i reiret, stakkar.

En eling var på vei forbi, og laget flott stemning på himmelen.

Så kommer vi straks til surprise'n i overskriften. Det var litt sidevind da jeg skulle videre fra Gapøya mot land, men ikke noe voldsomme greier. Noen litt sterkere vindrosser, men heller ikke det noe å bry seg så mye med. Goproen slo seg av etter dette bildet, men jeg kunne fint ta bilder sjøl også, verre var det ikke.

Surprise!

Før jeg begynte å nærme meg land. Plutselig kom det et skikkelig sterkt vindkast! Selvfølgelig kom det fra siden også. Jeg så heldigvis at det kom, og fikk lagt meg skinnflat for minst mulig vindfang, med åra klar til støtte. Jeg så det, fordi det var så sterkt at det løftet vannet fra overflaten og på en måte pisket sjøen opp. Har ikke vært borti maken, foruten ved Belgen i Andøy den gangen vi måtte snu.
Jeg tenkte ærlig talt, at her spørs det sannelig hvordan det går. Men vindkastet traff (så klart), jeg sto imot, og så var det over. Det varte veldig kort, og det kom ikke flere. Veldig merkelig fenomen. Det var så utrolig mye kraftigere enn de andre vindrossene. Det her var langt sterkere enn de fleste vindkast jeg har opplevd før.

Jeg kom meg altså over til andre siden uten noe velting og egenredning. Her fant jeg en påminnelse om at det er sein vår, isen lå ennå i fjæra. Huff. Nå er jeg veldig klar for vår.

Videre bortover var det fint, med små holmer og skjær.

Blå prikk markerer start og slutt på ruta, som er inntegnet cirka i oransje. GPSn gadd nemlig ikke å tracke turen selv om jeg hadde den på. Bu. Hadde jeg kommet meg av gårde litt tidligere og ikke måttet kjøre tilbake en tur så hadde jeg nok padlet litt lenger.