Etiketter

Falkfjorden og Holdøya

Fortsatt må det noen flere 10 på skjæreposter på plass for i år. Vi kan jo ikke bare ha de samme gamle. Det tenkte jeg kunne passe på Slåttøya i Hadsel, men der hadde jeg ikke vært før selv. Altså var jeg i manko på et bilde til beskrivelsen - og en beskrivelse, for såvidt. Når jeg da attpåtil hadde en ledig søndag var det bare å ta seg en tur hit – vi satte opp en klubbtur, og da ble vi faktisk seks stykker som dro. Artig!

Jeg dro sånn at jeg hadde ekstremgod tid til ferga, for det er jo vår og fuglene trekker nordover. Sist jeg kjørte mot Stokmarknes så jeg tre viper på en gang. Det kunne fort være noe å stoppe for. Ved flyplassen fant jeg da også disse her – et par gravender. En hann (ser man på kula på nebbet), og ei ho. Hun likte ikke at andre ender spiste i nærheten, da jaget hun dem bort. Men hannen hennes fikk lov.
Været var som du sikkert har sett, strålende. Det er ikke ofte det måles 0 m/s vind selv i blankstilla. Fantastisk flott.

Vi satte ut sånn høvelig på samme tid som bøndene i Hadsel fyrte på bråtebrenninga si. Det ga litt ekstra skyer på himmelen, men det holdt seg på andre siden.

Den fossen som er kul om sommeren, er ikke mindre kul når den er frosset om vinteren. Synes det er litt rart at jeg ikke finner noe navn på den i kartet, det må da en sånn foss ha?

Denne har nok stått her en stund ja... Ikke bare algegrodd, men skikkelig skjellvekst også.

Normalt padler jeg jo disse turene alene på impuls. Men siden jeg nå bestemte meg i god tid og la ut ut, så fikk jeg selskap av Johnny som kom helt fra Borkenes, Trude, Wenche, Siv og Evy. Det var jo helt perfekt føre til å ha med et par ferskinger på tur, også.

Det skyet delvis over, men det ble kult lys både her og der rundt oss. Her er det Siv som beundrer den opplyste Møysalen.

Det var rett og slett fine omgivelser å padle i her.

Etter hvert fikk vi også padlet litt «imellom». Det gjør vi jo stort sett, når vi kan. Fordi vi kan. Det er jo skøy.

Dette treet har tatt en utfordring, kan man si. Vokse seg så pass stor i en steinsprekk er imponerende.

Falkfjorden, som var ett av målene vi hadde satt oss med turen. Vi synes vi så godt hele fjorden herfra, så vi gadd ikke padle helt inn. Det så ikke ut for å være så veldig mye interessant der.

Wenche har vært i området før i annen type båt, og kjente til denne lille perlen. Denne hadde jeg sansen for, her må det da være enda flottere når det er sommer. Dette blir neppe siste gang jeg stikker innom her. I dag ble det bare en kort beinstrekk før vi padlet videre.

Trude har øynene med seg når hun padler, og la merke til denne her. Det er veldig klart vann ennå. Det kan se ut for at noen har rasket med seg fileten på den, og latt resten ligge igjen. Synes han var litt kul likevel. Merkelig at ikke noen krabber, snegler eller lignende har funnet den, men. De kommer vel sigende etter hvert.

Pause for å se på dau fisk. Finneren av liket i gul kajakk. Finnerlønnen ble dette bildet i bloggen, uvisst hva hun synes om det.

Flere på tur etter for å se på dau breiflabb.

Etter den stoppen padlet vi litt imellom, før vi satte kursen mot øya vi skulle ta en litt lengre pause på; Slåttøya. Trude er kjent i området, og her skulle det være fint på den sørlige stranda.

Her er tracket fra turen. Nordligste øya er Slåttøya, Holdøya er den i vest, med vei på.

Det hadde hun rett i. Fyre bål kan hun for øvrig også, det var i full flamme før jeg rakk bort. Jeg som hadde med juksefyring og alt, men hun klarte seg uten. Bålet var også plassert sånn at det ikke ble fæle merker oppetter stein/svaberg. Sporløs ferdsel, ganske tett på i hvert fall. Poeng.

Foto: Evy (glemte jeg da jeg la vannmerket... Men det var på min forespørsel og kamera)
Jervendukbanden måtte foreviges. Det er ganske god kamuflasje altså, det er det virkelig.

Husker ikke hva jeg sa her, men det fungerte i hvert fall veldig bra for å få smilet fram. Burde ha notert meg den, antagelig.

Flott plass dette også?

Jeg har jo gjort aprilrulla tidligere, men cluet er jo strengt tatt å få rulla helt på plass igjen, nærmest bombesikker. Der er jeg ikke ennå, så jeg tok mot til meg og øvde et par ganger. Øvde også litt på sculling, det er lenge siden jeg egentlig har gjort ute, og ikke minst - med trekket på. Det gikk sånn passelig. Men sånn static brace turte jeg ikke å prøve, selv om jeg faktisk fikk det til i bassenget. Vi får se hva som skjer neste gang - kanskje. (Foto: Wenche Edvardsen)

Det var fortsatt blankstilla da vi tok fatt på returen til Holdøya. Vi bestemte oss for å padle rundt den, siden det var så fine forhold.

Rett og slett en veldig flott ettermiddag. Angrer på ingen måte på at jeg prioriterte dette i dag, nei.

Evy i en slags solnedgang. (Egentlig en god stund til sola gikk ned, men det så sånn ut siden det var litt overskyet her.)

Trude med Hadseløya bak.

Strøna er ganske flott? Skal visst være flott utsikt der oppe fra også.

Turen ble en drøy mil, vi hadde rolig tempo og koste oss og skravlet underveis.

Men så, en stor overraskelse for min del! Det er jo en holme i Svellingan som heter Jorda. Den har jeg padlet rundt to ganger, for jeg synes det er litt kult å padle rundt jorda. Det er det garantert ikke så mange som har gjort, særlig to ganger. Men nå har jeg padlet rundt jorda TRE ganger! For her er visst også en plass som heter Jorda, og den var vi rundt! Det skulle jeg jo visst på forhånd og fristet med. Eller, man får kanskje ikke så mange med seg på å padle rundt Jorda, det høres jo veldig langt ut. Men dette ble altså bare ei drøy mil.

Veldig kult å oppdage dette. Bare synd det da ble straks mindre eksklusivt å padle rundt Jorda, denne er jo veldig lett tilgjengelig i forhold til den ute i Svellingan. Og nå har jeg fortalt alle det. Dumt.

4 kommentarer:

Kommentar - ja takk! :)