Harstad-klubbens vårtur, Store Molla og Pundslettrenna del 1

 

Uventet frihelg. Hadde jeg visst det for en del måneder siden kunne jeg blitt med på AWP og en annen greie jeg var invitert på, men det hadde jeg jo takket nei til. Men Harstadklubben skulle på vårtur, så jeg tenkte å slenge meg med. Uforutsette hendelser gjorde at jeg ikke kom meg av gårde med de andre. Jeg kom meg av gårde i løpet av kvelden, overnattet på nærmeste utkjørsel til Digermulen, og her er jeg såvidt kommet i gang.

Nå skulle jeg padle ei mil, for så å begynne letingen etter de andre som jeg regnet med ville være i gang før jeg dukket opp. De overnattet på Store Molla, på hytta til Jørn og Siri, som var på tv da de bodde der et år sammen med de to barna deres. Du så dem kanskje på «Tid til å leve»? Hvis ikke så bør du kanskje sjekke den, en fin serie.

Været var jo ikke direkte strålende, men det var i hvert fall ikke så mye vind. Jeg hadde vurdert å padle kvelden før for å sikre meg været som var da, men det var ikke blitt noe dårligere. Her passerer jeg nordenden på Store Molla, som jeg skal til andre enden av. Det er rundt ei mils padling.

Lykter synes jeg er fin motivasjon. Det er liksom alltid stas å passere ei lykt, så de hjelper på. Når man ser dem der framme så padler man på, og når man passerer er det liksom et delmål nådd på turen. Helt av seg selv.

Jeg har hatt lyst til å padle østsiden av Lille og Store Molla, helt siden turen jeg måtte avbryte grunnet forstuet tommel på Skrova. Det  var en pinsel å følge de andre på Facebook videre, husker jeg godt ennå. Men jeg har sett for meg at det er værhardt der, og har derfor ikke tatt turen her alene. Landingsforholdene viste seg å være akkurat som jeg hadde sett for meg. (Eh, ja jeg er jo alene her da, men på returen skulle jeg i hvert fall ha selskap!)

Årstein. Den var et alternativ for dagen etter, men det ville nok komme an på været.

Som nevnt, ilandstigningsforholdene her var ikke de mest ideelle, dersom man skulle få behov for det. Sånt må man være særlig oppmerksom på når man ferdse alene, men jeg visste at det var noen greie innsmett også, etter hvert.

Har det vært noe her en gang i tiden, siden det er en lysning i skogen? Rundtom her begynte det å øke litt på med vinden, men nå var det ikke så fryktelig langt igjen. Nå gjensto det litt rotesjøpadling som i grunnen var ganske gøy, imens var jeg også litt spent på fortsettelsen. Siden jeg sov veldig lite om natten ble det senere enn planlagt før jeg kom meg av gårde - hvor skulle jeg lete etter de andre, tro?

Men ganske så beleilig, så var ikke de andre helt tidlig på'an heller! Jeg kom jo faktisk helt presist, ja jeg hadde tid til å spise frokost før vi padlet tur, også.

Jeg var litt spent på hvordan det ville gå å henge med siden jeg hadde lastet kajakk og en del kilometer innabords allerede, men jeg tok sjansen på det. Fristet overhodet ikke å pakke ut noe som helst av kajakken i dette gråværet, foreløpig.

To stykker satte kursen hjemover, så det var jo fint å rekke dem så fikk vi i hvert fall hilst såvidt. Senere på turen skulle jeg bli særlig glad for at han ene hadde vært her, den som leser får se.

Anyhow, vi satte nå kursen for Lille Molla. Nå var det ikke så langt igjen av østsiden av Store Molla, så sto Molldøra for tur. Jeg håper bare vi fikk se noe, tenk å ha padlet alt dette omsider og så nesten ikke få se noe...

Her i hvert fall, får vi et lite inntrykk av at det er mektig natur.

Johnny griner ikke på nesen av litt gråvær, i hvert fall ikke i dag.

Ikke allverdens sikt foreløpig nei. Men det gikk heldigvis greit å henge med i hvert fall.

Jeg tror kanskje vi passerer Soten her, et stykke utenfor Brettesnes.

Skyene henger tungt ennå.

Men like før vi kommer fram til Lille Molla er det akkurat så det letter litt. Og du allverden for grønt hav, og strender rad på rad. Det var så mange at jeg kom ut av tellinga. Vi valgte den som var rett fram, her skulle det gå an å gå over med kajakkene også.

Tenk en flott sommerdag her! Fint nå, men da må det jo være helt fantastisk fint.

Vi satte oss bortpå her, i kroken.

Mattermos er lure greier. Pussig utseende kommer av et sitteunderlag festet utenpå, så den ikke skal dunke så når den ruller i kajakken. og rulle mindre. Men det er ikke riktig like lurt med mat på mattermos når den lages ene dagen og skal spises neste dag... Jeg hadde ikke helt tenkt gjennom det der bra nok, så det ble lunken mat.

Som sagt kunne det bæres - eller slepes - over her. Ei lita mark, vips var vi over på andre siden av dette eidet.

Østsiden av Lille Molla! Hurra, og vi ser til og med litt av fjellene, og dalene innover. Her var det fint. Vi padlet ikke hele veien bort, men jeg har sett hele siden bort til der jeg har vært før. Endelig!

Så var det tid for retur.

Her så vi lyset – sånn høvelig i hvert fall.

Jo, det er definitivt lys der borte. En liten opptur, da har ikke pæra gått i hvert fall.

Her skulle man jo egentlig sett noe på andre siden av Vestfjorden, normalt sett.

Noen lekte seg litt langs land på returen.

Denne lille båten heter Far Sabre. Ifølge Marine Traffic så er den 78,3 meter lang, og 3070 bruttotonn. Stort sett slenger den rundt kysten her, i tilfelle noen trenger sleping. Det gjorde ikke vi.

Returen tilbake til hytta var i grunnen ganske så fin.

Vi fikk se litt mer av fjellene nå enn da vi padlet motsatt vei, og fikk et bedre inntrykk av den mektige naturen her. De valgte seg virkelig et flott sted å være det året.

Framme! Det var selvfølgelig maks fjære sjø, og her er det langgrunt. Akkurat nå angret jeg en smule på at jeg hadde padlet med lastet kajakk...

Se hva som var på hytta! Sjokoladekake! Den ene av de to som padlet hjem hadde rett og slett satt igjen en sjokoladekake. Den var fantastisk god!

Hovedretten var det heller ikke noe å si på. Bra meny her, Harstadklubben har dreisen på det.

En liten detalj, denne var jeg på forhånd spent på å få se. Flott laget til, uten at jeg skal påberope meg peiling.

Vi damene prøvde oss på vedkløyving. Det fikk vi god dreis på, om jeg skal dømme selv. Jo, det gjør jeg, vi fikk god dreis!

Episode 2 er kommet HER nå.