Lavterskel på Alsvågvannet

Alsvågvannet - en 10 på skjæret-post, og et ferskvann som er en grei tur å ta runden rundt. Fasongen gjør at man ikke ser hele på en gang, så det blir litt interessant. Og så slipper man jo å skylle alt utstyret etterpå!

Padleklubben har hatt noen padleturer i Øksnes tidligere, men det har ikke blitt  allverdens oppmøte. Men nå har det vært en del som har padlet i det siste og laget en Facebookgruppe. Så når vi fikk spørsmål om tur, satte vi opp på kort varsel. Seks stykker ble vi, fire og en ish øksnesværinger.

Initiativtaker Eirik hadde fått seg ny åre siden sist. Det er jo veldig greit å ha med seg vedreserver, ikke alltid man finner like mye bålved.

Det ble en fin tur, vi fikk litt fint lys underveis.

Lavterskeltur i rolig tempo - her har Wenche fått los på posten, og satt av gårde.

Mnjæææ, jeg tror ikke dette er posten. Eller er det? Jeg husker ikke helt, burde nok ha sjekket nøyere. Hvis hukommelsen min er riktig så er den lenger innover, men... Det skulle komme en liten elv/bekk ned der... Hm.

Flere tror det er lenger inn, og vi skal jo uansett den veien. Jeg synes jeg begynner litt å kjenne meg igjen...

Post? Ja? Fasiten i ettertid viser at nå var vi på riktig plass ja. Det var jeg ikke så ikker på her ennå. Men pling, da kan jeg krysse av for Alsvågvannet.

Wenche har ikke fått padlet så mye i sommer, så denne posten var vel unt. Snart første lodd i lomma!

Nåh, Eirik, er du klar for øving?

Vel tilbake i kajakken igjen. Vi nevner ikke den til dels spektakulære manøveren underveis. Eller, der ble det jo gjort, men vi dveler ikke mer ved det i hvert fall, he he.

Jeg øvet litt på rulling og noen testet egenredning som fungerte fint, så padlet vi videre. Greit å øve der det ikke var så mye stein på bunnen, men det var litt kjølig i vannet. Utløpet av ei elv var kanskje sånn sett ikke smarteste stedet. Enda mindre smart var det å bli kvitt neseklypa. De der gamle, metallstring med blå gummi, ganske umulig å få tak i lenger. Borte vekk. Buhu.

 Vi tok turen inn den lange tarmen som jeg ikke gadd å svinge så langt innom sist.

Fine kveldsfarger. På tide å få nye batterier i lanterna, nå blir det stadig tidligere mørkt. (Sa jeg det sist også kanskje? Men nå MÅ jeg få ordnet det.)

Joda, man må jo ta bilder når man er på tur. Men hva tar han bilde av?

Foto: Eirik Johnsen

Hæ? Ser man riktig, ei grønlandsåre? Jo, jeg har jo ei, og den var med som reserveåre. Så nå benyttet jeg anledningen til å teste enda en gang om jeg kan lære å like disse. Jeg er nok fortsatt ingen fan, det er håpløst å gasse på men man kan jo holde grei fart uten å merke at man padler, omtrent. Interessant nok det.

Joda, det ble en fin tur dette. For ikke å snakke om etter vi kom på land, alle gangene jeg innså at hurra, jeg slipper å skylle! Det er bare så herlig med å ha padlet i ferskvann. Suse hjem, henge opp tørrdrakten, trekket og vesten og vips ferdig. Fantastisk.

Takk for turen folkens, når tar vi den neste? :)