Padlemia: Lonkanfjorden

Det meldte en del vind. Vi ville padle. Vi ville ha skjær. Lonkanfjorden, der burde det være greit og fint. Det skulle bli en fin tur, så klart.

Wenche og Eirik ble med, ja det sa de vel begge før jeg hadde bestemt hvor hen, egentlig. Vi startet fra Kaljord, det er altså betydelig lettere å få kajakken ned her når man er to enn når man må bære alene. Upraktisk sving i knekken.

Det var noe vind underveis på turen, og i perioder litt der vi satte ut også, men helt greit. Dette funket etter planen – men det var litt grått da vi satte ut ja. Sydvestene ble tatt frem av de som hadde det. Vi fulgte land innover fra start.

Jeg digger fargen på dette huset, som ikke akkurat ble malt i går. Synes det er så dekorativt her det står og fargespraker seg.

Seilbåt! Kult. Men uten seil da, det var jo passe teit. Minuspoeng. Her ser vi medpadlerne, den såkalte Plast-mafiaen. Ja det heter de på denne turen i hvert fall.

MS Sjølsøkk, Wenches fotoapparat og en brennmanet.

Jeg tok også bilder av brennmaneten, det ene som ble høvelig brukbart ble sånn her. Men hvor er det blitt av de blå brennmanetene i år? Har ikke sett en eneste en, men det var jo mange både i fjor og året før. Pussig.

Det er flotte fjell som omkranser Lonkanfjorden. Det er nesten ikke til å fatte at jeg har padlet siden 2009, og ikke dro innom denne fjorden før i 2017. Jeg skjemmes, ærlig talt. Har du ikke vært her bør du stikke innom. Riktignok er et lite storhav og tungsjø her, men omgivelsene er veldig flotte. Indre del av fjorden er for øvrig landskapsvernområde.

«Welcome to Lonkanfjord», jo takk skal du ha. Været klarnet så pass opp nokså raskt, at vi pakket sydvestene bort litt. Men vi la dem ikke så langt unna, det kunne snart bli bruk for dem igjen.

Ohoi, her er det jo faktisk en hel del blå himmel! Dette blir jo bare bedre og bedre. Fjellene blir også flottere og flottere jo lenger inn man kommer.

Så begynte det å regne, og geipen ned han datt. (Mel. Petter Edderkopp.) Neida. Vi tok bare frem sydvestene igjen, så kunne det bare regne.

Foto: Wenche Edvardsen

Sydvesten er på...

Kul mur foran dette lille bygget.

Litt vind, men ikke direkte mye drahjelp innover. Det er jo lov å prøve.

Innerst i fjorden. Her starter de fleste som går opp til Møysalen.

Det er mektige fjell her innerst i fjorden også.

Vi satte kursen utover for å finne et pausested, og 10 på skjæret-posten. Men jeg hadde jo glemt å ta med kart, så hvor den var hen... Nuvel, om vi følger land hele fjorden rundt så må vi nå ha passert den til slutt. Disse to likte motvind så godt at de padlet midt på fjorden så de fikk mest mulig av den. God fornøyelse, jeg slappet heller av inne ved land. (Motvind er kun gøy i bølger, flatt hav og motvind er boring.)

Mer blå himmel! Skal det klarne opp igjen?

De ble nå lei av motvind og kom sigende etter hvert, disse motvindspadlerne.

Nei nå tar vi pause uansett post eller ei. Mat må man ha. Det var skuffende lite bær å finne her, for øvrig. Jeg hadde jo med bøtte for å plukke i, til og med. Det var vel derfor det var så lite. De andres bilder og kartet bekrefter for øvrig i ettertid, at her har vi nettopp passert posten. Så da var den i boks.

Etter ei stund på land, tror jeg hadde tørrfisk på menyen til og med, var det bare å sette ut for å padle tilbake til bilene igjen. Men vi var altså ikke klar over at vi hadde padlet forbi posten allerede – det var nok litt nærmere flo nå enn da jeg var på rekognosering sist.