Tre poster i Vestbygda - Perneset, Skipnes og Tinden

Det meldte en del vind, og grått vær. Men etter to dager der jeg kjørte på jobb halv åtte og kom hjem ti-elleve på kvelden, så SKULLE jeg padle. Været passet ypperlig for en runde postsanking i Øksnes Vestbygd, men jeg var forberedt på en del motvind på returen. Det er jo litt artig også.

La ut ei melding på klubbsida, og fersking-Eirik ble med. Bare på jævel la jeg ruta fra Sletten rett mot havfrua, så han fikk litt vær sideveis, samtidig som han skulle justere kursen så han ikke padlet omvei. Det ble kjedelige greier, det tok han jo helt fint.

Passe vindbølger skrått og rett bakfra gikk også ganske fint. Ingen velt – kjedelig! Men god øving. Dessverre funka ikke GPSn, der fasiten på hvordan ruta hans hadde fungert lå, men det var godkjent såvidt jeg kunne se med egne øyne.

Dette er folk jevnt over ganske så dårlige på, så jeg har startet min egen kampanje for å få litt skjerpings. Greit med omveier når det gjøres med vilje, men de fleste padler større omveier (pga avdrift) jo mer slitne de er – ikke minst padler de heller ned og omvei, enn å holde litt ekstra opp mot vinden og ha noe å gå på om ting skjer. Helt unødvendig, det er ikke et minste komplisert. Herved bevist, for når en fersking klarer det ved første beskjed, så bør også mer erfarne padlere klare det. Prøv sjøl neste gang i sidevind.

Første post i boks, havfrua på Perneset på Nærøya. Ikke ofte det blir så pass bølger her, det er nok maks vindretning her. Men tungsjø blir det ikke.

Vi padlet like gjerne rundt hele Nærøya når vi først var kommet et stykke bort, det ville ikke bli rare omveien. Mer spennende på den siden av øya synes jeg.

Fint lys, en skikkelig gråværsdag.

Så kom vi til Tindsøya, og satte kursen mot Skipnes.

Vind og småbølger i ryggen er nå litt artig.

Pling, post nummer to for dagen, Skipnes er i boks.

Men vi var ikke ferdige ennå, vi skulle enda litt videre. Her var bølgene såpass at det gikk an å få en og annen liten surf faktisk.

Tinden, pling, tredje post i boks.

Stedet er fredet. Så er det jo også bygninger som er verdt å ta vare på, og det har vært gjort store restaureringer her de siste årene.

Vi gikk en tur i land for litt mat og drikke før returen, og gikk til stranda som ligger i le for været på den retningen. Her var det utsikt mot Bø, og det så fristende ut. Men med en del fralandsvind var ikke det å anbefale akkurat i dag.

Noens kajakk lå ikke helt der han hadde lagt den igjen, men den kom seg heldigvis ikke så langt. Så noen slapp å bli skipper Skuteløs. Grei påminnelse om flo og fjære og hvor kjapt det skjer.

Ganske kult med dette stedet rett under Tindstinden.

Det var blitt litt mer vind nå kunne det virke som, men vi fulgte planen likevel. Den var å følge land på vestsiden i retur, for å ha mest mulig le og se hvordan vinden oppførte seg. Sist var det mye kastevinder bortover her, men da var vindretninga en annen. Så jeg var litt spent på om det ville bli noe sånt nå også.

Cirka sånn rute fulgte vi.

Det ble det. Men de kom stort sett i fleisen fra samme vindretning som den jevne vinden, bare kraftigere. Ikke noe praktisk problem altså, det gjelder bare å holde fremdriften oppe.

Det var en skikkelig grå dag. Når jeg ser på bildene lurer jeg litt på hvordan jeg klarte å motivere meg selv ut i dette været, men ser jeg nevnte noe a la padleabstinenser lenger opp. Det ble jo en fin tur, som vanlig, men det frister altså lite når man sitter i sofaen og ser på det grå. Bra jeg var bestemt.

Jeg øvde litt på rulla, sculling, og prøvde til og med balance brace. Det fikk jeg faktisk såvidt til, så lenge jeg klarte å «slappe av». Kortvarig, altså. Men det er innen rekkevidde på et vis.

Da vi kom på land lå det ubesvart anrop på telefonen. Noen hadde sett oss i Skipnes og blitt bekymret for disse som var ute og padlet i dette været – og så hadde noen lurt på om det kanskje var meg. Joda, jeg bekreftet det og forsikret at vi var trygt på land og ingen fare.

Jeg tenkte en gang til på hvor lurt det var å ta en fersking med i dette været, når folk ble så bekymret. Men altså, det var ikke storm akkurat – selv om noen vindkast var sterke. Vi var også innaskjærs, og utstyrt for det meste som måtte dukke opp av trøbbel, inkludert en plan b og c og d - uten at vi måtte ta noen av dem i bruk. Det var heller ikke første tur med ferskingen, så jeg hadde et greit bilde av hva han var god for, og det holdt også stikk. Jo, jeg gjør nok det samme igjen ved en ny anledning.