Padlehelgen 2018 - dag 2 - Skjervøyene

Padlehelgen inneholdt i år også turpadling på søndag, siden det var interesse for det. Ut fra værvarsel satte vi kursen mot Skjervøyene, siden flere også hadde lyst til å samle den 10 på skjæret-posten. Her har vi akkurat satt ut fra Vik.

Dagen begynte ganske så grått, og det fristet vel egentlig ikke så voldsomt å dra ut på tur, men det var få som feiget ut av litt regn. Vi har jo tørrdrakter på! Verre var det for min del at jeg våknet med tydelige spor av migrene. Her var det bare å peise på med medisin. Heldigvis var det ikke verre stilt enn at jeg våknet i høvelig god tid så den rakk å virke, og jeg var klar nok i hodet til å komme på at dette var en fin anledning for Stein-Evert til å prøve seg. Han tenker jo å ta aktivitetslederkurset snart. Han bet til og med på, og tok oppdraget!

Nuvel, jeg ble jo ikke hjemme av den grunn, jeg måtte jo se hvordan det gikk. Han kunne jo lede dem til Grønland eller noe, for alt jeg vet, om han fikk holde på alene. For det er jo fint der, og populært for tiden. Men vi skulle til Skjervøya.

Her er det Kalsnes i bakgrunnen, for øvrig. Så langt på rett vei altså. Alexia har leid kajakk fra klubben, og blitt med på tur i dag også.

Etter hvert som vi padlet utover, så klarnet det opp. Stadig finere vær fikk vi servert.

Alexia trivdes greit i klubbkajakken.

Siden det var så fine forhold bestemte vi oss for å runde Store Skjervøya med det samme, og heller ta posten etterpå. Da var vi sikra at vi kom oss rundt. Forholdene var så pass rolige at det gikk greit å padle innimellom både her og der, faktisk.

Stein er tøft.

Her ble det jo rene sommerdagen plutselig. For øvrig har vi Bø i bakgrunnen, Lars Monsen gikk over den fjellrekka vi ser de to siste dagene den tredje uka. Jeg er selv oppvokst nokså midt i bildet.

Blå himmel, blå Baffin. Leif har allerede to lodd i 10 på skjæret-trekninga, og fikk seg enda en post i dag. Rekker han å komme opp i tre? Vi får se.

Her har vi runda øyene, inn mot «bebyggelsen». Er det dette de kaller lave tåkeskyer? Dekorativt var det i hvert fall.

Inn imellom Lille og Store Skjervøya.

Vi sikret oss posten på Lille Skjervøya først, her står jeg oppe ved boksen og skriver i boka. (Noen få poster har boks med bok etter gammel ordning.) Stranda på Store Skjervøya ser vi til høyre i bildet.

Hvorfor gjør folk dette?

Framme på stranda på Store Skjervøya.

Hvem ville trodd dette da vi satte ut i regnet? Det var forresten folk på øya i begge husene. I hvert fall etter hvert. Trivelig å hilse på, de kom bort til oss på stranda.

Det går an å padle inn fra yttersiden av øya også, men det gjorde ikke vi i dag. Jeg var jo ikke turleder, så jeg fulgte lydig etter videre rundt.

Turlederaspiranten hadde imidlertid tatt seg sånn ut på å geleide oss rundt øyene, at han ville ikke bli med opp til utkikken på toppen av øya.

Vi andre skulle nemlig ta oss en tur opp her.

Jeg digger utsikten her oppe. Selv om det høyeste punktet på øya ikke er så mange meter over havet, så får man jo god utsikt på en øy uansett. Her ser vi rett mot sørvest. Hadseløya til venstre, ytterst i Bø til høyre.

Herfra er det vi sjekker utsikten.

Vi fikk en rask titt innom Myriams galleri også, selv om hun nå er midt mellom diverse. Jeg liker veldig godt kunsten til både henne og mannen. Hun maler, han lager utrolig kule skulpturer i tre. Akkurat denne på bildet er dog naturens verk.

Vi padlet videre rundtom når det skyet til foran sola igjen. Turen gikk nå bortom Holmsnesøya før vi skulle følge land bortover mot Årnesan, og Vik.

Først ei lita kryssing, med ørlite vind i ryggen. Akkurat nok til at nordkappen digger det.

Det var sauer på Holmsnesøya i år. (Dog er dette Eirik i rød kajakk, sauen bak på øya.)

Foto: Stein-Evert Pettersen

Vi tok ei økt med kameratredning, siden noen hadde lyst til å øve på det. Her er han Pettersen observatør, men han måtte også til pers sjøl.

Ved Årnesan var det folk på stranda, tenk så heldige de var at vi kom padlende forbi. De måtte jo ha fått kule bilder. Hvis de hadde kamera.

Den ligger ganske godt gjemt i terrenget, uværsgammen på Årnesan. Det er noen år siden jeg overnattet her nå, men det går sikkert an fremdeles.

En flott tur er straks over. Skjervøyan skuffet ikke i år heller.

Turlederen hadde for øvrig lagt inn et eget læringsmoment underveis. Dersom man ikke har glidelåsen på tørrdrakten helt igjen, så kommer det noe vann inn i drakten. Sånn er det. Greit å notere seg, at det er lurt å glide igjen. Eller hur? Forsto det sånn.

Takk for turen til Stein-Evert, Leif-Hermann, Eirik, Lillian og Alexia. Kjempefint at det ikke ble bare padledag men en hel padlehelg i år.