Lifjorden

Grått, ingen ville bli med i dag. Det var litt vind der jeg kjørte fra, men der jeg håpet det skulle være gøye bølger var det lite fres. Så da dro jeg heller til Lifjorden, for den posten har jeg ikke samlet ennå i år faktisk. Jeg regnet med litt vind i ryggen utover, men det var minimalt å oppdrive i starten her. Men det var heller ikke høljeregn, så det lovet bra likevel.

Høstfargene har jo i stor grad ramlet av trærne, men det var fin høstpadling likevel.

Lifjorden er egentlig ganske fin, selv om den nok er kjedelig innerst. Jeg padlet utover, til tross for at jeg kunne få motvind i retur. Det var jeg forberedt på, jeg hadde jo ingen med som jeg måtte ta hensyn til så det var greit. Hadde nok lagt en litt annen plan dersom noen hadde tatt i på tilbudet om å bli med i dag.

Jeg fulgte Sortland-siden av fjorden utover, snirklet langs land. Æsj, det var enda så pass flo at ikke den kule strandtarmen var synlig her.

Nuvel, litt strand var det i hvert fall, så posten er herved dokumentert. :)

Oi, jeg har selskap faktisk. Det er nå blitt den tiden på året vanntett kompaktkamera ikke duger til stort, så bildet er ikke akkurat så bra – men du ser det er ei ørn? Den var flott, ganske stor og med markert, hvitt på stjerten. White tail.

Jeg benyttet anledningen her til å få tatt novemberrulla. Den måtte selvfølgelig gjøres på begge sider, men jeg hadde ikke med hette så det fikk holde med de to. Det har begynt å bli bra kaldt i vannet nå.

Litt imellompadling ble det også i dag. Både her og flere steder.

Kul steinblokk.

Jeg padlet helt til Holm før jeg satte kursen over fjorden. Som vi ser, fortsatt ingen vind. Det skulle endre seg, kan man trygt si.

Hurra, ei blåse på ræk! Her har jeg vært i land og fått den festa sånn passelig på kajakken. Jeg måtte bare kante mot venstre hele tiden mens jeg padlet, ellers ville en ramle i sjøen på høyre side.

Mens jeg var i land her, begynte det å komme vindrosser innimellom. Er det i ferd med å skje noe med vinden? Svaret viste seg å være ja. Det var også begynt å bli ganske så mørkt. Men jeg ville følge planen om å padle langs land tilbake – det anså jeg uansett lurt om det skulle bli mer vind. Det er en del fjell på siden her, så jeg mistenkte en del trakteffekt.

Det ble mer vind straks jeg kom ut av bukta. Ganske så mye faktisk. Blåsa ramlet av kajakken noen ganger på grunn av bølger (ja, så pass vind at det ble en del bølger utover fjorden). Jeg greide nokså fint både å holde styring og framdrift, men ble nysgjerrig på denne vinden.

Det var langt over vindstyrke at jeg ikke måler midt utpå, da vil man måtte padle laaangt tilbake igjen. Så jeg padlet inn til land og la meg, selv om det er mindre vind der. Jeg syntes det var helt vindstille da jeg tok opp måleren. 8, 9, 10... Jeg måtte sjekke om det var på feil enhet, men joda, det var m/s. Så økte det ørlite på. 12, 14, 16... Ei vindrosse - 20 m/s.

Jeg slo tvert av måleren, dette ville jeg ikke ha mer av. Som om vinden slutta å blåse av den grunn.

Jeg begynte å lure på hvor mye vind det egentlig hadde vært på Grøtavær, siden jeg fikk problemer med å svinge inn i vinden… Nuvel. Det gikk fint her, men padle i så mye vind i mørket med ei blåse på dekk er ikke akkurat noe jeg vil anbefale – eller gjøre en gang til, hvis jeg tenker meg mer om. Nå ville jeg nok kommet meg til land før jeg blåste ut på Gavlfjorden om noe skjedde, men likevel. Unødvendig – så det blir stryk-karakter på denne, sikkerhetsmessig. (Men jeg skal sjekke om det er feil med vindmåleren så klart!)
(Jo, jeg prøvde å ta lufta ut av blåsa, men fant ikke noe som funka til å åpne.)

Herlig, frisk tur sånn ellers!