Siste dag på Vinterpadletreffet. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å padle i dag i det hele tatt, men sjekk her da. Knall blå himmel – det var rett og slett umulig å sette seg i bilen og kjøre hjem uten å ha kajakken på havet først. Det var bare helt umulig.
Nå er jeg egentlig helt imot at folk skal drive og idiotpadle alene når man er på treff, og gjør det vanligvis av prinsipp ikke, selv når det frister. Da kunne man jo like gjerne padlet alene hjemme, på et vis. Men jeg tenkte at jeg kunne følge turgruppen, og så padle hjem tidligere, som en slags middelvei.
Det viste seg plutselig at straumpadlerne som skulle til Sundstraumen i dag, skulle padle dit fra campen denne gang. Lurt! Da kunne jeg jo rett og slette henge med dem bortover, og så bare padle i retur når de skulle begynne med disse straumgreiene. Super plan!
(Om du stusser på skipperløs kajakk her, så er det bare avtroppede styreleder Brian som får litt spesialbehandling. Han er i båten, og kommer seg i kajakken etter hvert. Det er noen som har det!)
Det var litt kjekkere å padle i sola enn i skyggen, egentlig. Skikkelig herlig dag!
Der framme ligger Sundstraumen. Snart på tide for min del å returnere, trodde jeg fremdeles… Det er ikke alltid ting blir som man har tenkt, kan man si.
Snart klare for mer action!
Litt kulere bilde i høydeformat?
Nå er det snart straumpadling. Det så ut til å være rolig ennå, så jeg ble nå like godt med helt opp til straumen. Det skulle jo være en smal sak å komme seg herfra etter hvert uansett, så jeg kunne jo henge her en stund først.
Bakevja oppe ved straumen. Dette er vel det eneste bildet jeg tok i det området. Straumen ble nemlig fres i raskere enn jeg vennet meg til tanken om straumpadling på et vis. Men etter hvert glemte jeg av at jeg egentlig hadde det travelt, og padlet noen runder i straumen jeg også. Jeg ble ikke helt kompis med disse snurrene med vann som skal opp eller ned i massene denne gangen heller, men. Siste runden visste jeg jo at det var siste gangen, så da slo jeg meg mer løs og da ble jo alt kjempelett. Snodig det der.
I selve Saltstraumen kan virvlene bli opptil 14 meter i diameter, har jeg lest. HER er en litt interessant artikkel om hvordan straumen ble til, og bosetting i området helt tilbake til steinalderen.
Anyhow, virvler i straumen. Jeg hadde god dreis nedover og syntes jeg manøvrerte fint imellom skiller og virvler og alskens greier. Helt til det plutselig dukket opp en diger virveljævel rett forut! Ikke 14 meter da, men større enn jeg har møtt på før, mye større. Nuvel, jeg sa shit pomfritt og gjorde som Allen hadde sagt jeg skulle hvis jeg traff på en sånn, og det funket jammen aldeles utmerket. Hah! Da har jeg prøvd det også, og fått det til. Poeng til meg, som altså ikke skulle straumpadle denne helgen.
Det blir altså ingen bilder eller film fra straumen fra meg siden jeg ikke tok det, men Kent Even Grundstad har laget denne flotte filmen! Jammen kom en snutt han hadde laget fra Vinterpadletreffet på tv2-nyhetene også, ikke verst. Flink fyr, veldig artig å få se etterpå.
Et kvarter etter at jeg kom på at jeg hadde det travelt padlet også de andre i retur, så jeg ventet like gjerne på dem. Det ville bety senere hjemkomst i kveld, men det må man si at det var verdt.
Joda, returen var også fin. Da vi kom tilbake til camp sørget jeg for å få tatt marsrulla. Det gikk jo greit på den ene siden, men den andre siden ble bare helt feil med en gang, så det endte med to på den første siden. Gjort ble den i hvert fall, og det var bra siden jeg har hatt luftveisinfeksjon helt siden da så det har verken blitt rulling eller padling.
Etterpå tok kajakken min en tur uten meg. Kristin var nemlig blitt anbefalt å prøve den, og det fikk hun så klart. Som regel er det ikke så aktuelt fordi jeg ikke har justerbare fotstøtter, men vi er ca samme høyden så den passet slett ikke så verst for henne heller. Godt mulig den prøveturen blir dyr for henne, man ender jo ofte med å kjøpe en når man prøver Nordkapp, har jeg inntrykk av. Jeg er spent på hva hun padler neste gang vi treffes, i hvert fall.
Etterpå pakket jeg i bilen og solgte lodd i klubbens Padlelotteri, som jeg hadde med meg (har flere, bare å ta kontakt). Takk til de som spanderte pølse, jeg var mer opptatt av lodd og retur enn mat, så det hadde jeg ikke ordnet. Jeg fikk solgt nesten ei hel blokk, takk alle som støttet klubben med det.
Kjøreturen hjem gikk fint på godt føre, og det siste stykket fikk jeg også flotte farger og fin utsikt. Ei flott avslutning på turen.
Trodde jeg. For litt etter at jeg kom hjem sendte Allen ei melding og lurte på om jeg hadde åra mi. "Probably not" svarte jeg, som da kom på at jeg hadde tatt stæsjet med til bilen for så å skulle gå tilbake etter årene. Men så hadde jeg truffet noen å selge lodd til ved bilen og vips var årene glemt – og senere frakjørt. Nuvel, de kom seg velberget hjem med noen dagen etter, så takk til Jeff som kjente igjen at den ene åra var mi, Brian som tok vare på og leverte til Gunn, og så klart Gunn som tok dem med derfra. Ingen åre i manko nå, altså. Heldigvis, det der ville blitt dyrt.
Det var bra flaks at både jobb og øvelse ble avlyst, så jeg kom meg på treffet i år også. Tross lang kjørevei gikk det helt fint både å komme til og fra, turene ble fine og maten var god. Trivelig gjensyn med mange av deltakerne, og noen nye har man fått hilse på. Veldig trivelig.
Vi gjennomførte også årsmøtet for foreningen som arrangerer Vinterpadletreffet, som består av klubbene Vesterålen, Harstad, Bodø, Lofoten og Vestlofoten. Resultatet er at vi i Vesterålen nå jobber med søknad om å få ha treffet her til neste år, så blir det godt mulig Lofoten året etter.
Så da får vi si takk for sist, og på gjensyn i Vesterålen på Vinterpadletreffet 2020, forhåpentligvis. :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Kommentar - ja takk! :)