Etiketter

Reinsnesøya, post nummer to

Knallvær! Jeg er frisk! Lørdag meldte ingen seg for å bli med, så jeg valgte heller å planlegge tur sammen med Wenche. Men søndag på bildet kommer vi straks tilbake til!

Wenche og jeg har nemlig planer om en firedagerstur hvis været blir høvelig ok, og det er jo kjekt at begge er med på planlegginga istedenfor at jeg bare ordner og hun venter i spenning. Planlegginga er litt av turen, da begynner man jo å se ting litt for seg og sånn. Det ville jo egentlig vært å snyte litt av turen om hun ikke fikk være med på det.

(Så tror hun kanskje at jeg eeegentlig driver og lærer henne kart og sånt helt uten at hun skal merke det, og i så fall har hun jo helt rett, men det må så klart ingen fortelle henne.)

Søndag våknet jeg heldigvis opp til været på det første bildet! Da hadde jeg også vært frisk en dag lenger, og turte i litt større grad å ta sjansen på tur selv om det var kjølig. Kanskje jeg skulle ordne den posten i Sørfjorden, tenkte jeg. Så jeg kjørte til Kvalsukbrua der dette bildet er tatt. Ikke bare lå det is sånn som jeg hadde fryktet, men det lå ganske så langt ut i fjorden også. Så det ville ikke blitt rare padleturen.

Nei, jeg bestemte meg for å kjøre videre for å padle Reinsnesøya og Roksøya kanskje, hvis det ikke ble for mye vind. Den sto på ganske rett fra nord, og det tar godt der. Jeg ble litt skeptisk da hurtigruta nesten forsvant i en byge, men. Næh, jeg kjører videre, jeg tar på storm cagen om det blir for ille.

Men før jeg hadde pakket og klart så var det blitt sånn her igjen. Vi ser elingen forsvinne sørover til venstre i bildet her. Herlig herlig kajakken ligger klar til høyre. Benyttet mitt faste utsettingssted. Det ble fast nå, for det er andre gang på rad, he he.

Wohoi, jeg satte kursen mot Reinsnesøya, for da fikk jeg medvind nå og motvind i retur som jeg uansett skulle – så kunne jeg padle motvind til Roksøya og suse i medvind tilbake den siste biten av turen til slutt. (Utsetting ca. midt mellom de to 10 på skjæret-postene altså.)

Dette bildet heter «Full pakke», noen ser kanskje hvorfor?

På Reinsnesøya var det allmektig masse fugler, selv om de nok neppe har begynt å hekke riktig ennå. Men de forbereder seg helt klart, de var ikke storbegeistret for at det kom en padler forbi. Skal det ryddes strandsøppel her bør man skynde på.

Jeg tok meg av strandrydding av denne blåsa, det er jo som kjent mitt oppdrag. Blåser er kule! Jeg hadde med en sånn greie som for såvidt var greit å få festa den til kajakken med, men den lå jo og trillet fra side til side der bak når jeg kom rundt neset og fikk skvalp fra siden.

Det var mange kule varianter i skyer denne dagen.

Post dokumentert, bommet litt med selfien som vanlig…

Her var det et lite brott som jeg hadde tenkt å kikke litt på da jeg padlet i retur, men da var det ikke rare greiene. Det gikk mange evigheter imellom hver gang det ble noe som helst, så jeg gadd til slutt ikke å vente mer. Det var nok flødd akkurat for mye mens jeg padlet rundt øya. Det var kanskje like bra, når jeg padlet rundt med ei blåse på dekk, for såvidt.

Den la jeg fra meg ved bilen, før jeg satte kursen mot Roksøya. Det var mye søppel videre bortover langs fjæra også. Storhavet står jo rett på inn her fra Gavlfjorden når det er nordlig. Så det kommer jo alskens greier.

Vinden begynte å øke litt på da jeg nærmet meg Stamnes. Hm. Det var vel ikke tvingende nødvendig å padle dit egentlig?

Nei, jeg tenker at jeg bare snur. Det var såvidt noen grader, det økte på og det var vel meldt kuling. Dessuten var dette første padletur på en måneds tid, så man trenger ikke å overdrive.

Vinden holdt seg, og jeg var i grunnen fornøyd. Det var så pass med vind at jeg ikke gadd rulle heller. Det får bli senere i april.

Foto: Leif-Hermann Jensen
Om noen lurer på hvor jeg satte ut, så er det dokumentert. En i padleklubben passerte, og det tikket inn «Så denne bilen på Stamnes» på telefonen. Avslørt! Ja jeg regnet nå med at jeg hadde padlet i utsikten fra stuevinduet deres, for såvidt, så det var ikke den store overraskelsen akkurat det.

Det ble bare ei mils padling, men det var i grunnen passe når jeg har padlet så veldig lite i vinter. Det var bare et par plussgrader, og med den vinden som var så ble det 4-5 effektive minus. Flott tur ble det likevel, men tror kanskje det ville blitt kjølig å være utpå særlig mye lenger i den vinden det etter hvert ble.

Nå ventes det i spenning på hva været tillater framover!

2 kommentarer:

  1. Du er flink å fare på tur. Det skal eg prøve å bli også... skal berre fikse neoprenmansjetten som rauk no sist, på tur.

    SvarSlett
    Svar
    1. Flink? Jeg kom meg jo bare av gårde 50% av dagene denne helga da. Men det er jo langt bedre enn 0 prosent, det skal jeg være enig i.

      Mansjetter som ryker er noe herk. Jeg har berget mine med gorillatape noen ganger (det holder forbausende lenge!), men det var latex. I hvert fall lettvint!

      Slett

Kommentar - ja takk! :)