Olderfjorden fra Grønning og helt inn til botnen

Fint vær, noen hadde sett det gå skikkelig hvitt innerst i Eidsfjorden, men verken vær eller målinger tilsa at det skulle være noe å bry seg om. Det må ha vært særdeles forbigående, mente jeg. Så Eirik og jeg tok likevel turen til Grønning med en plan B og C i lomma. Her som vi ser, gjennomføres altså plan A – over Eidsfjorden (cirka to kilometer) til Olderfjorden.

I dette været blir nesten til og med utsikt med oppdrettsanlegg og vindmøller fint. Men ikke mer enn nesten.

Jaja, det var kjapt passert ytterst i fjorden, og her er det fint mellom holmer og skjær.

Stillere og stillere vann. Vi skulle antagelig ha motstraum nå, for det så ut til ha vært nettopp flo, og synkende vannstand.

Jeg var jo i Olderfjorden flere ganger i fjor, så jeg hadde ikke tatt meg bryet å lete fram kart. Det angret jeg litt på nå, for jeg husket ikke helt hvor veien går imellom holmene her, hvor det er blindvei og hvor det går greit å komme gjennom på flo. Men her så det litt kjent ut – kan åpningen være litt til venstre for det fritidshuset?

Jeg satset på det, så pass sikker var jeg – og jeg hadde rett. Men som jeg også hadde rett i så er det nok bare på flo og kanskje til og med stor flo at man kommer gjennom her flytende med kajakk. Vi måtte i hvert fall ut av kajakkene, men ikke så veldig langt.

Her skulle jeg for øvrig oppdatere Facebook, men niks – null dekning. Det ville altså vært lite hjelp i Redningsselskapets nødknapp her også, sannsynligvis. Den går jo også på GSMnettet. Jeg må si at det var noe tidligere i fjorden enn jeg så for meg, jeg ville ventet at her var i hvert fall antydning.

Det blir mye bilder i denne bloggen, fordi det var så fantastisk flott denne dagen. Skyer i ulike gråtoner som ferdes rundt på himmelen, vindstille, og vi unngikk byger også. Rett og slett bare fantastisk flott å være på tur.

Vi hadde passert under høyspentlinja så 10 på skjæret-posten var sånn sett også i boks allerede. Men vi ville helt inn fjorden.

Litt a la tegneserie-vulkan. Men lite fare for utbrudd.

Her er det antagelig Litl-Reka midt i bildet, og holme med ei fin rogn på. Nå begynner vi å komme godt inn i fjorden.

Kule skyer, men er det en byge på vei også? Nei, ikke i retning oss i hvert fall, den visste heldigvis å styre unna.

Vi har kikket litt etter teltplasser men det er ikke mye som utpeker seg som veldig egnet hvis man skal dra en hel gjeng innover. Men til høyre her ser vi potensiale.

Vi gikk rett og slett i land for å sjekke – litt lenger bort, for det var enda mer langgrunt ved den grønne sletta.

Et unntak! Jeg var så sulten at jeg faktisk tvang i meg en hel sånn her. Nødmat anser jeg egentlig dette som, men det gikk ned. Jeg ble mett også.

Han her tok også bilder og ser jo veldig så fornøyd ut med dette, men har ikke akkurat fått se bildet det ble. Så lurer på om det gikk ad undas likevel.

Det var nå i grunnen ganske fint her, innerst i fjorden.

Fint lenger ut også, denne fjorden er egentlig veldig fin hele veien.

Vi padlet forbi et arboret, der det er en del trær som ikke er veldig vanlig i området, blant annet en thujaskog. Dessverre er bildene for dårlig til noe særlig identifisering. Skulle hatt med speilrefleksen så hadde det nok gått noen hakk bedre.

Forresten! Impregneringen jeg gjorde for en tid siden fungerte! Bevis!

Utover var det til tider speilblankt.

Eirik testet forresten ny åre, ei sånn Avanaq. Det gikk seg nå til, ikke at jeg tror han ville innrømt det hvis den var kjip men. Jeg glemte å få prøvd den, men har vel egentlig ingen planer om å bytte åre mer. Har evig mange nok å velge mellom allerede.

Her, dokumentasjon av 10 på skjæret-posten! Vet ikke hva jeg er oppe i nå, har allerede samlet til tre lodd som er maks så har i grunnen slutta å telle.

Foto: Eirik Johnsen

Holmene ytterst i fjorden. Nå er det snart bare kryssing som venter. Jeg har forresten hatt snøre uti store deler av turen. Skal jeg aldri få fisk? Ingen denne gang heller?

Foto: Eirik Johnsen

Jo! Ikke så stor, men fisk er fisk og på denne lille pilkestanga er jo alt artig å få på uansett.

Foto: Eirik Johnsen

Skitt, denne var større! Sjekk den buen på stanga… Jeg var sikker på den skulle ryke.

Foto: Eirik Johnsen

Ta daaa! Den røyk ikke, jeg fikk opp fisken. Men – den har jo levd tett ved et oppdrettsanlegg. Yæk, det frister ikke. Dessuten har jeg ikke med annen kniv enn den taggete, rustne som henger i vesten… Nei, den ble sluppet ut igjen.

Forbi Solum sto det ei lykt, den ville jeg opp i. Som tenkt så gjort. Jeg digger å se utsikter gjennom ei fyrlykt, helt uvisst hvorfor. Det er bare tøft.

Han her ville imidlertid ikke bli med opp. Niks.

Det kan jeg for såvidt skjønne. Det var grei ilandstigning, men det var bratte berg opp til lykta. Snodig nok så det ut for at det har vært en elg der oppe, ut fra merkene på en buskevekst på toppen. Det så veldig elgspist ut.

Skal prøve å få benyttet domen litt i år, for å få tatt bilder over og under vann samtidig. Bare så synd at kamera speiler seg, så det er begrenset hvor bra det blir. Men det er mulig det skjer mest i motlys, jeg skal teste det litt mer ut. (Man kan se det i høyrekant her, fikk skjært bort en del av det.) For det er jo ganske så kult når man får det til!

På retur over Eidsfjorden la vi merke til disse fjellene, det var en spennende kontrast. Noe er stort sett bare stein, mens noe er skikkelig grønnkledd.

En herlig dag, og en flott tur. Den kan absolutt anbefales, det eneste er at man må være obs på kryssinga over fjorden. Bølger får bygget seg opp over bra strekning når vinden står inn eller ut.

Siden jeg har vært satt ut av spill med skikkelig kraftig ørebetennelse og dette derfor var første tur siden pinsa, så rullet jeg ikke selv om jeg egentlig hadde tenkt til å gjøre det. Men det gikk ellers greit, så forhåpentligvis kan det bli mer tur i sommerferien.