Dalsand rundt Åserøya med turlaget

Sist torsdag var Vesterålen turlag og Vesterålen padleklubb på tur sammen igjen. Det er veldig praktisk når jeg skal være turleder for begge lagene samtidig, at turen går samme plass, på en måte. Været var ikke strålende sol akkurat, men helt greie forhold for å padle plan A – ut fra Dalsand, rundt Kjerringnesøya og så rundt Åserøya.

Dalsand og Åserøya

Vi ble seks stykker på denne første onsdagspadlingen etter sommeren.

Stranda var pyntet for anledningen.

Det var ikke akkurat flo, så det ble et stykke å gå for å få vann under kjølen. Men det er det jo verdt!

Sydvestvær, var vi flere som tenkte. Men det var egentlig litt lite regn for det – ble veldig varmt rett og slett, i hvert fall for min del.

Vi fikk forresten storbesøk i dag. Det er jo alltid stas når det slenger innom noen fra andre steder. Frank fra Bodø hadde ærend i området, og ble med oss på tur. Artig å se han igjen, fikk noen gode tips denne gang også.

Silkeføre, mange glassmaneter, og store brennmaneter, kan vi oppsummere første delen av turen med.

Her begynner vi å nærme oss Åserøya.

Det ble noen små bølger imellom øyene, som noen fikk til å ha det skøy med.

Lill har ikke padla så mye i det siste, så det var stas at hun fikk vært med oss i dag.

Sigbjørn og Kermit var også med i dag.

Vi nærmer oss øya.

Posten er en hvit kasse, den kan ses på ganske så lang avstand.

Fred testet ut surfing på disse rare bølgene som er usynlige på bilder.

Det må ha vært fantastisk padling, for alle så på de første bildene gorrsure ut – men her er det stigende stemning ser vi. Mulig vi har kommet på at vi kan notere oss for en ny 10 på skjæret-post.

Fraktebåt på vei inn til Sigerfjorden. Det er ikke verdens beste sted å gå i land, dette, men det går. Man må bare være litt forsiktig hvis man har tander kajakk.

På tide å komme oss videre. Noen ville se om det ble kule bølger etter båten.

Det hadde begynt å blåse litt, så vi fikk medbør innover langs øya. Alltid kjekt med en liten dytt, selv om det ikke var allverdens.

God stemning!

Jo nærmere Dalsand, jo lavere tempo… Vi hadde liksom ikke helt lyst til at turen skulle ta slutt. Det er noe litt magisk når man har hatt så fint vær så lenge, og så blir det sånn her. Stille, og litt trolsk, på en måte.

Sakte men sikkert nærmet vi oss likevel bilene.

Før vi gikk i land var det noen som ville øve på ting, selv øvde jeg litt på rulle og sånn, mens noen øvde på eskimoredning og kameratredning.

Vel på land fikk jeg omsider se klubbstæsjet vi har fått, Wenche hadde husket på å ta det med. Vi har nå kule pakkposer, og klistremerker. Snart får vi capser også, i synlig farge og med klubblogo. Stilig? (Fyrstikkeske og Real turmat for en ide om størrelsen.)

Takk for turen, alle sammen!