Bleiksøya og Bleiksvannet

Bleiksøya er en klassiker på bilder fra Andøy kommune. Den er også en 10 på skjæret-post, men det er jo et stykke å kjøre dit fra meg. Så jeg har ikke padlet der så ofte. Men plutselig ei helg utpå sensommeren så det ut for å kunne være fint for en tur dit. Jeg hadde heller ikke samlet Bleiksvannet, så jeg kjørte utover. (Ja, nå tror jeg at jeg begynner å bli ajour med blogginga av fjoråret, omsider...)

Det var fralandsvind. Det er ikke ideelt, for det er et stykke ut til øya, og det gir jo le ved land, men så blir det mer og mer vind jo mer man kommer ut av le og fra land. En ting er å være sikker på at ikke vinden blir så sterk at man ikke kommer seg tilbake, men verre for min del er hvis noe skulle skje når man er alene – så reker man jo ut i storhavet, om man ikke får ordnet ting. Så jeg var litt i tvil. Det så greit ut sånn som det var – men om man tar feil, eller vinden øker på?

Nuvel, som vi ser så fikk jeg selskap. Fred dukket nemlig plutselig opp i fjæra, vips var vi to og da stiller ting seg litt annerledes.

Jeg måtte en tur i land på yttersia for et nødvendig ærend, det var bra med drag i sjøen. Ypperlige forhold for å øve litt – og det kunne saktens behøves. Jeg skulle hoppe i havet og svømme i land var meningen, men det skjedde litt for tidlig, så jeg havnet på feil side av kajakken og greier. Nuvel, det ble bare mer omstendelig ilandstigning, ingen fare utover det. Øvd fikk jeg, og det trengtes jo.

Videre rundt var det blant annet ei skjermet vik der det var enklere å gå i land. Der var det også en haug vi kunne gå opp på, for å få sett mer av området.

Bleiksøya er ganske flott da, ikke rart at den er så populært fotomotiv fra land. Det skal være et hull i den et sted, men jeg vet ikke akkurat hvor man må være for å få sett det.

Dessverre var det litt sent på sesongen for å få se særlig med fugl, men fint er det jo her ute uansett.

Her har vi rundet øya og kommet på innsiden, og 10 på skjæret-posten dokumenteres.

Vi satte kursen ganske rett inn derfra til land, og så fulgte vi land bortover tilbake til Bleik der bilene våre sto.

Når man først har kjørt ut hit, kan man jo like gjerne samle Bleiksvannet med det samme. Da får man jo faktisk skylt utstyret også, for det er jo ferskvann.

Fred hadde heller ikke samlet den posten, så han var med her også.

Her dokumenteres posten, ved den lille øya innerst i vannet.

Det var i grunnen en fin tur dette også, det var første gang for min del. Det blir neppe den siste tror jeg. Den nordvestlige delen av vannet inngår visst i reservatet nedenfor, Bleiksmorenen naturreservat. Morenen er vel det som liksom bygger opp vannet, som ligger bare 28 meter over havet, ifølge Wikipedia.

Flott ettermiddag! Takk for turen!