Etter jobb-tur til Myrtind

Myrtind! Det høres kanskje høyt ut, men er slett ikke det. Den er jo definitivt nærmest jobben min av alle fjellene, derfor har den også sett høyere ut enn den er. Det gikk plutselig opp for meg her om dagen mens jeg tittet litt på kart, at den er bare 350 meter høy. Da ble det for dumt å ikke ha vært der oppe ennå. Som vi ser er det en populær liten tur, så man må regne med å møte folk.

Det er ikke høyere enn at det burde gå fint direkte etter jobb, så det bestemte jeg meg for å teste ut med en gang. Jeg gikk opp fra Bjørkeskogen. Logisk nok, går første biten i bjørkeskog oppover. Det var grei sti, og det tok ikke så veldig lang tid før man fikk utsikt heller.

Her ser det litt ut som stien går feil vei, ja det gjør den for såvidt men det endrer seg snart, for vi skal opp mot venstre i bildet.

Der var det et stykke man måtte gå i skyggen, før man så kommer opp i sola igjen. Jeg må finne meg en vei der man kan gå i sola hele veien, ellers blir det for enkel unnskyldning til å la være.

Også oppover i skyggen er det grei utsikt hvis man snur seg og ser utover, selv om det også her er litt bjørkeskog. Den er ikke helt tett, heldigvis.

Det er ganske fint å gå store deler av turen, her stien oppover heia, med deler av Myre og havna i bakgrunnen. Og Høydalsfjellet, som jeg nok også burde prøve å gå snart. Den er noen få meter høyere, antagelig også en fin tur å gå direkte etter jobb.

Fin utsikt utover både havna, Sommarøy, Reinøysundet og videre bortover.

Litt ur opp mot toppen men det var ganske greit å gå i det også, egentlig.

Utsikt ned mot Høydalen og veien videre ut mot Kråknes. Den veien som ender i Nyksund.

Faktisk ei humle like før toppen! Det satt også en fyr øverst på toppen, på Skype (eller tilsvarende) med ei kjerring, av alle ting. Det er noe av det mest sære som har dukket opp på en topp må jeg si. Ikke la han på da det kom folk heller, eller benyttet ørepropp, nei han satt der som det var helt vanlig og pratet for åpent kamera og hele verden. Jeg tok ikke bilde av det, men det var litt komisk egentlig.

Fra Myrtinden kan man gå videre litt utover til en litt lavere topp, og se utover storhavet. Synes moloen som kveiler seg i Prestfjorden er litt kul sett ovenfra. Nedoverturen gikk enda raskere enn turen opp. Dette er nok en bra tur for de som vil komme i gang. Fullt overkommelig for mange, den tar ikke allverdens tid sjøl med dårlig form, og utsikten er bra selv om den er lav.

Det bør ikke bli lenge til neste gang, men det vil vise seg. Jeg må finne et annet sted å starte. Tips mottas.