Jobbpadling og multer på Hjellsandøya

Når man jobber i en kommune en del øyer, skjer det fra tid til annen at jobben byr på oppdrag som man like gjerne kan padle til. For noen helgevakter siden var ei sånn anledning – det var attpåtil fint vær, så jeg benyttet anledningen til å samle en post også.

Bildet? Det er fra Øksnes. Ja, stedet altså, ikke kommunen. Eller begge deler, for såvidt. Dette er et bilde jeg tok på oppfordring fra en som deltok på Fiskernes dag. Det er Redningsskøyta som ligger bak bautaen, en symbolikk han syntes måtte foreviges.

Jeg kom forresten i avisen sjøl: «Folk kom i båter, småbåter og til og med kajakk.» http://www.blv.no/oksnes/fiskernes-dag-i-oksneskirka-1.2701579 (Bilde 2)

Skavlnes skole (det største, gule bygget) hører til leirstedet. Hit skal padleklubben på tur i november, det skal bli fine greier. Har du anledning, må du gjerne bli med. Skolen leies nemlig ut på samme vis som turlagshyttene. (Info HER)

Men jeg skulle på jakt etter en 10 på skjæret-post og multer! Så jeg stakk ikke innom skolen men padlet videre mot Tunstad og Hjellsand, før jeg svingte ut mot Hjellsandøya.

Dette huset er også staselig da. Hva er det det har vært? Har sikkert hørt det, men husker ikke.

Fine forhold på havet i dag. Kunne godt vært litt mer bølger, men.

Jeg hadde i grunnen god lyst til å padle videre utover her, men jeg hadde mer jobb som skulle gjøres i helgen så jeg hadde ikke allverdens tid. Våje og rundtur rundt øya fikk være til en annen gang.

Framme! 10 på skjæret-posten er herved dokumentert. Jeg har jo padlet forbi øya tidligere i år, da jeg var med på ASKR, men syntes det var for langt unna til å telle med. Så da måtte jeg ta en ekstratur – det er jo ingen krise, når det er så fint område som dette.

Men å nei! Noen har vært før meg, ganske så helt nettopp! Sukk, da er det nok ikke multer igjen. Buhu.

Denne steinen er tøff. Jeg liker sånne firkantklosser i naturen.

Hele stranden, den er ikke stor men ganske koselig når den plutselig dukker opp bak neset. Overraskende, om man ikke vet at den er der.

Firkantklossen og steinen sett fra toppen av øya, innover mot der jeg kom fra.

Men oi! Denne har de ikke sett! Hurra!

Her er forresten utsikt videre ut mot havet, og mot Sørsanden og Våje. Nordover.

Hvem enn sine fotspor det var på stranden, så var det enten noen som ikke gikk opp på øya, noen som ikke liker multer, eller noen som ikke gadd å plukke mer. For jeg fant så det holdt for min del - jeg hadde jo egentlig ikke med noe å plukke i. Men Peli Case har fungert før, og den gjorde det igjen.

På retur traff jeg disse her. Måsungene begynte å bli ganske så store, men det var vel i august jeg tok denne turen så det var vel å regne med.

Her skulle jeg hatt goprokameraet bak på kajakken, men det visste jo ikke jeg på forhånd. For her kom det nemlig en katamaran forbi, og laget dagens bølger! De så litt surfbare ut i grunnen. Men jeg skulle jo bortover her, mens surfebølgene gikk til min venstre… Drit i det, det er dagens bølger!

Så jeg svingte av og padlet på, og misset en og to men BÆNG! Den satt! Wæhæææ…
– Hallo. Dette har jeg da gjort før, dette kan jeg, surf i vei!
Som tenkt så gjort, og det gikk jo aldeles strålende. Sjelden jeg får sånn surf på den Nordkappen, så den må ha vært helt perfekt den bølgen.

Det var enda godt, for det viste seg å komme en annen padler akkurat da, så hvis jeg hadde veltet på den ene bølgen den dagen så hadde jeg hatt vitne. Mye kulere å ha vitne på surfen, definitivt.

Oppdrag utført. Jobboppdraget var jo viktig, 10 på skjæret-posten også. Men viktigst av alt var definitivt marinerte multebær med brunsukkerrømme. Livsfarlig godt. Det ble dessert morgen, middag og kveld noen dager etter dette.