Arctic Sea Kayak Race (ASKR) del 1

Arctic Sea Kayak Race (ASKR) – Det var på tide for meg å være med igjen. Jeg har egentlig tenkt det i flere år, men så har det ikke helt klaffet av ulike årsaker når uken kom. I år ble det derimot tidlig fast bestemt, og fra det øyeblikket gledet jeg meg skikkelig. Dette ville bli veldig bra, var jeg overbevist om. Det ble det så absolutt.

Det var litt overskyet den søndagen det var registrering på Kråkberget. Men det var ellers fint på alle vis, vindstille og god temperatur. Det er Tinden som rager høyest her, Skipnes som er basen for arrangementet ligger på samme øy, bare litt nærmere.

Grunnkurset holder til i Skipnes hele uken, mens kort ramble (turpadling) padlet ut her fra Kråkberget og rundt i området (væravhengig) til de ankommer Skipnes på onsdag, og slutter seg til der. Jeg var nede en snartur her, men det var lite liv foreløpig. Så jeg tok turen til Ringstad først.

Lang ramble fraktes fra Kråkberget til Ringstad og padler derfra rundt Bø, før også de etter hvert ender opp i Skipnes på onsdag, og tilbringer resten av uka der sammen med de øvrige padlerne på arrngementet. Nettene tilbringes i telt underveis, for både kort og lang ramble. Jeg skulle så klart være med på lang ramble, jeg hadde spart mye av yttersida nettopp derfor.

Dette bildet er tatt litt utenfor Ringstad, det er packraften man kan skimte i venstre hjørne. Jeg benyttet nemlig den for å komme meg ut til holmen med multer. Vel, etter planen min skulle det i hvert fall være det der.

Orkideer var det i hvert fall der, det var visst tid for dem nå.

Helt flatt hav. Det var ennå litt tidlig for multene, bare fem-ti prosent var modne. Men det var veldig mye kart, så noen modne prosenter var i grunnen greit nok.

Jeg snirklet imellom ulike holmer. Her kommer båtleia inn, og det er Hadseløya vi ser på andre siden av fjorden.

Jeg ble etter hvert spurt om å være på Ringstad, Huset på yttersiden, for å ta imot langramblerne etter hvert som de kom, og det passet i grunnen fint. Da kunne jeg kjøpe meg fiks ferdig middag med det samme. Den var for øvrig veldig god. Det kom noen langramblere ganske med det samme. Men hvor ble resten av? Det drøyet og drøyet, merkelig.

Det hele hadde sin årsak i værvarslet. Det lå noe vær litt sånn på vippen, så det kunne bli det ene eller noe helt annet. Så hvis man var det minste i tvil om de skulle på lang eller kort utgave av ramblen, burde man padle kort, lød beskjeden. Sjefen var streng der.

Med det værvarslet var tydeligvis en del i tvil, og noen helt sikre på kort, så det ble en liten gruppe på lang ramble i år. For min del var det ingen ulempe, jeg synes det ble en passelig gruppestørrelse. Jeg foretrekker at man ikke er flere enn at jeg vil kjenne igjen folk om jeg treffer dem igjen.

På Ringstad hadde vi leirbål på baksiden fra båthavna. Her er det gapahuk, men den var det jo ikke akkurat bruk for å sitte i med dette været. Her er det gjennomgang av morgendagens planer, bli kjent, øl og standard stemningslyging rundt bålet.

Underveis fra båthavna til bålplassen er det forresten satt opp litt artige figurer og sånt. Det sto ikke her sist jeg var innom, men det var blitt en stund siden nå.

Jeg tok kveld før de fleste, for jeg måtte sørge for å få fylt diesel på bilen og så skulle jeg dessuten ikke overnatte her, men sove godt i innendørs seng hjemme hos foreldrene mine kort vei herfra. Jeg hadde også en logistikkplan når det gjaldt bilen som innebar å parkere på Straumsnes.

Rolig i havna, med månen til dekor. Det var noe med stemninga. Jeg var fra før sikker på at dette ville bli bra, men nå ble jeg overbevist i hele meg. Uansett vær ville dette bli en fantastisk uke. Konstaterte hun som hater å telte i regn, og tok med Hilleberg Allak grunnet værvarslet… Hm. Kunne dette slå til…

ASKR padledag 1, lang ramble

Foto: Mareno Leonhardsen

Jeg satte ut fra Straumsnes, derifra er det bare fem hundre meter bort til Ringstad I første gang skulle vi til Gaukværøy der planen var å ta lunsj, før ferden skulle gå videre til Åsand der det skulle slås leir for natten. Som vi ser, temperatur for kortermet-padling. Foreløpig, får vi si.

Ved Ringstad lå de fleste klare på havet da jeg ankom gjengen. Vi skulle bli tre i crew og åtte øvrige deltakere på havet, og to følgebåter med crew. Foreløpig, det skulle dukke opp flere i neste episode.

Straks klare!

Ferdig gå, her passerer vi Buøyene. Det var for mye fjære til å padle imellom, over sandstranda.

Videre utover, Hongværan skimtes til venstre, Hadseløya er borte i gråværet.

Grått og fargerikt på en gang er jo litt artig kontrast.

Palle hadde tatt turen hit helt fra Danmark. Det er jo ekstra stas når folk kommer så pass langveis fra.

Kjell mente jeg å huske fra jeg var med på hele lang ramble for noen år siden. Det var det året «alle» het Kjell (minst tre, om ikke fire), og det tok en tid før det gikk opp for meg at ikke flere av dem var samme person, på en måte. Denne gang var det i hvert fall bare en Kjell på lang ramble, det skulle jeg greit klare å holde styr på.

David traff jeg såvidt dagen før, han representerte NRS, som det viser seg lager masse padlestæsj. Jeg trodde ikke jeg hadde så mye fra dem, men i etterkant har jeg oppdaget at jeg faktisk har ganske mye. Jeg har bare ikke registrert merket på tingene. Notert nå, så vi får si det lønner seg å reise rundt sånn som han gjør. For øvrig dyktig både på padling og fotografering også, den karen her.

Like før Snarset var det helt innafor å padle imellom den lille passasjen her, heldigvis. Litt imellompadling må man helst få på yttersida også. Men nå begynte motvinden også å gjøre seg stadig mer gjeldende. Vi skulle få motstand i dag.

Fred er en lokal helt som jeg har med meg i padleklubbstyret, men som også er ihuga fan av Arctic Sea Kayak Race. Han har vært med et par år før, og sier han skal være med hvert eneste år så lenge han klarer å komme seg ned i kajakken. Det får vi tro er i veldig mange år til.

Derfra tok jeg ikke bilder før vi ligger her, i le av Mårsundodden. For i mellomtiden begynte vi å få motvind, så å stoppe for å fotografere var lite interessant.

Foto: Mareno Leonhardsen

Her kommer vi mot Mårsundodden like før forrige bilde.

Foto: Mareno Leonhardsen

Capsen min var blitt byttet ut med sydvest underveis.

På Mårsundodden befant det seg nemlig et par fotografer, det er sånt som kan skje når jeg har Spotn på og opphavet kan følge med på hvor hen jeg er underveis. Det var jo lurt, for da fikk vi tøffe bilder tatt på avstand.

Det ble en god pause her, for det var nok greit å få fylt på med litt mat og drikke før vi skulle fortsette i motvinden. David hadde forresten fisket underveis og hadde fått makrell, første fisken han hadde fått i kajakk. Gleden var stor får vi si, og det skulle bli mer fisk på han i løpet av uka kan vi røpe.

Følgebåtene må også foreviges, her ligger de og venter. De var for øvrig flinke til å holde seg så nærme når det ble bølger at det kunne bidra til trygghetsfølelsen, samtidig som de holdt seg unna nok til ikke å være i veien, eller i det hele tatt bli lagt merke til.

Foto: Mareno Leonhardsen

På vei videre. Jeg husker ikke om det var før eller etter Mårsundodden, men jeg tror gjerne det var etter, at noen av bølgene ble så pass store at de skyllet litt over meg. Ja, dere husker kanskje at jeg padlet i bukse og kortermet jakke? Den jakken nemlig, har ganske stor åpning i halsen… Det tenkte jeg ikke mer over mens bølgene økte på…

Foto: Mareno Leonhardsen

Ikke før det kom en av de nevnte bølgene som skylte over. For da skylte det jo passelig inn i halsen samtidig. Skitt! Ikke fikk jeg lukka igjen skikkelig med det samme heller, for borrelåsen festet seg i noe annet istedenfor, så det skjedde noen ganger det der. Vått!

Foto: Mareno Leonhardsen

En annen ting (jeg er den gule og hvite lengst til venstre her tror jeg) jeg opplevde på denne strekningen som var litt nytt, var litt merkelig. Nordkappen stanga i bølgene! Den pleier jo bare å danse over liksom. Men nei, nå var det over en bølge, rett inn i neste og stopp. Få den i gang igjen, over en bølge, og så stopp i den neste. Det til og med vises på GPS-tracket. Sære greier. Ikke skulle den være feil trimmet heller, egentlig. Den oppførte seg ellers helt som den skal. Jeg tror det må ha vært noe med fasongen på de bølgene. Det er heller ikke vanlig i den størrelsen bølger at de regelrett dumper i fanget på meg. Nå var det flere ganger jeg kjente tydelig at det «landet» på lårene.

Her har vi kommet helt ut av fjorden og har begynt å dreie vestover, mot Litløy og Gaukværøy der borte. Bølgene kom nå fra siden, men var ganske greie.

Gaukværøy. Nå er det bare kryssinga utover som gjenstår, så blir det lunsj.

Veldig klare for lunsj nå. Selv er jeg aller mest klar for å skifte klær, gjennomvåt som jeg er etter den smarte påkledningen. Men det er da derfor man drasser rundt på skifteklær hele tiden, er det ikke? (Og tørrdrakt.)

Dagens etappe før lunsj gikk sånn her.

Lunsj på Gaukværøy – ferdig med første etappe. Neste etappe blir til Åsand, der vi slår leir. Mer kommer i neste episode - som du nå finner HER.