Arctic Sea Kayak Race (ASKR) del 2

Andre etappe på første dag under ASKR endte på Åsand, et ganske fast sted for leir – jeg antar årsaken er åpenbar på bildet. (Har du ikke lest første etappe ennå, så finner du den HER.)

Men først må vi padle fra stranda her på Gaukværøy, der vi har stoppet for lunsj etter en tur i delvis motvind utover Vesterålsfjorden fra Ringstad. Jeg startet med å få på meg tørre klær, derfor gikk jeg i land på motsatt side av stranda fra de fleste andre – dessuten skulle jeg jo en tur innom 10 på skjæret-posten og den ligger til venstre for bildet.

Utsikten var fin selv om det var litt skyer så langt i dag. Det blir liksom aldri feil her ute, uansett vær.

Crew-lunsjen var kraftig kost. Jeg padlet riktignok med crew-vest og sånt der, men det fikk være måte på. De lurte ikke meg – ennå.

Se der ja! Ytterligere selskap!

Chipo, Fredrik (midt i bildet), Trym og Julia ankom riktignok per motor, men kajakkene var så klart med for senere padling. Artig, da var vi noen til på tur, selv om vi nå snart var like mange i motorbåter som i kajakker, he he.

Snart på tur videre, her bortover skulle vi. Artig og fin padling hele veien, for nå hadde vi vinden mer i ryggen. Ekstradytt er alltid stas, uansett stor eller liten.

Men først – 10 på skjæret-dokumentasjon. (Noter for øvrig at tørrdrakten har kommet på – men det er i hvert fall caps-føre. For meg, det er visst fortsatt noen sydvester å se på noen av de andre.)

Herved er også Fred 10 på skjæret-dokumentert.

Foreløpig ingen bølger, i le av det meste. Litt grått, men litt sikt også.

Køpadling, her var det litt trangt å komme imellom flere om gangen.

Andreas nærmest her har også vært med på ASKR tidligere. Artig at det er så pass mange man ser igjen flere år.

Surfskifolket elsker båter de kan henge på. Litt snedig her at det er to surfskier i den fremste med motor. Pleier jo å være de som henger på andre.

Heldigvis er det noen holmer og skjær å sneie innom i hvert fall et stykke bortover, vi padler så mye imellom ting som vi kan.

Her begynner det å bli ganske åpent, bølgene har også blitt større – men ikke noe problem. De er ikke så bratte.

Se der ja, et øyeblikk etter dukket det opp noen padlere til fra bølgedalen… Det ble ingen kule flytehodebilder dessverre. Det skal jo litt flaks eller mange bilder til.

Her tror jeg vi er på vei forbi Bergodden, hvis jeg ikke husker mye feil.

Her ble det litt ekstra artig med bølgene, som det nok var å regne med.

Denne er tøff! Hvorfor padler jeg ikke oftere her? Det aner meg at det blir en del yttersia-padling i vinter hvis jeg holder meg friskere enn i fjor vinter. Det er jo her jeg trives aller best.

Andreas og Kjell. Langt der borte ser vi det vi skal padle videre rundt dagen etter.

Så kom sola også! Susanna har forresten også vært med på ASKR tidligere, men det var nok første gang at jeg traff på henne. Trivelig også med finsk deltakelse – og ikke minst at vi ble så pass som tre damer på lang ramble. Så pass må det være.                                            

David og Fred strålte om kapp med sola. For en dag på havet! Fantastiske kontraster og herlig padling, samt trivelig selskap. Terningkast seks så langt. (At jeg ble gjennomvåt må jeg jo skylde meg sjøl, så det trekkes det ikke fra for. Det var jo et pluss at vi fikk så pass med bølger, bare artig.)

Palle nyter turen forbi Flaskfôret.

Straks framme! Bare imellom her, så er vi inne ved stranda.

Tracket viser første og andre etappe i hver sin farge. Vi har nå padlet rundt store deler av Bø denne første dagen på lang ramble. Drøyt tre mil ifølge tracket mitt.

Det begynte tidlig å ligge an til en flott kveld her ute.

Dagens quiz, hva i alle dager skjer her?

Nei altså, det viste seg at det ikke var tørre sokker noe sted i bagasjen. Den posen måtte ha havnet i bagen som var sendt til Skipnes… Men det var jo iskaldt på føttene, så noe måtte jeg finne på… Ull kan heldigvis vaskes, så disse fikk fungere som sokker på land. Det er heldigvis ingen som ser hva man har i skoene, så jeg slapp morsomme kommentarer…

Teltene er oppe, noen er i gang med matlaging og det er det hele tatt en avslappet stemning i leiren. Det røde teltet på bildet er for øvrig mitt Hilleberg Allak. Med lånte teltplugger… De var definitivt ikke med, selv om jeg husket å ha lett fram ikke mindre enn to poser teltplugger. Jeg var spent på hvor hen de ville dukke opp, ja.

Noen er litt mer oppkavet enn andre, i mitt telt er det nemlig kaos. Jeg har fått pakke! Det gikk nemlig akkurat litt for seint til å få vanntetthuset til det beste kompaktkameraet mitt, Sony RX100 før turen. Men det kom i dag morges, et klubbmedlem hentet det på posten og kjørte det til Bø. Så kom det utover med båten som hentet ved og kake. (Mer om kake etter hvert.)

Det viste seg også at dette huset, var slett ikke fix ferdig hus. Det var en husdel, og så var det masse dingser som skulle noe sted. Jaha. Nuvel, jeg klarte å finne ut hvor det viktigste skulle, og så gikk det an å ta bilder. Dette huset er sånn at kompaktkamera slett ikke er så kompakt lenger, men det går an å bruke alle funksjonene selv om det er i hus. Det er dingser for alle knappene.

Dette er uten tvil en av de flotteste leirplassene vi har i området. Det skal mye til for å slå denne.

Leirbål, litt klær til tørk.

Etter hvert flyttet vi oss ned til stranda der det ble tent bål, og resten av kvelden ble tilbragt. David hadde jo fått makrell, den måtte jo fortæres. En vedkubbe fikk være sløyebord.

Jeg tullet ikke da jeg nevnte kake! Kvæfjordkaka (Verdens beste) ble i 2002 eller noe sånt kåret til Norges nasjonalkake. Og lenger inn i Åsandfjorden holder nemlig en god ambassadør for kaka til, så vi fikk ei kake frakta ut hit. Du store all verden så god – og jeg er vanligvis generelt lite begeistret for kake. Men etter noen mil på havet, god middag og så en flott kveld på den fineste stranda – ja, da var det sannelig helt perfekt.

Davids makrell var visst også ganske perfekt!

Skravling rundt bålet. Skilt? Ja, det går en kyststi rundt her, først ut fjorden og så rundt langs det siste stykket vi padlet, til neste fjord. Ja, jeg nevnte vel Flaskfôret, fyrlykta som ligger lenger bort. Forbi den og innover den fjorden. En fin tur for de som vil gå på føtter også.

Kake var jo høydepunkt, men det er alltid tørrfisk også! Så det ble litt tørrfisk-smaking rundt bålet. Jeg tuller ikke, vi hadde tørrfisk laget av ulike sorter fisk. Torsk, hyse – og var det sei? Alle er jo gode uansett, men artig å få smakt på dem samtidig og merket seg forskjellen.

Tørrfisken er oppe til vurdering… Den ble ikke spyttet ut, men det var ikke like stor begeistring som for makrellen heller, vi får vel si det sånn.

En fantastisk kveld.

Egentlig pleier jo jeg å legge meg tidlig, men det var alt for fint til det i kveld. Når det blir så flott må man bare benytte anledningen, ikke sløse bort øyeblikket men få det til å vare lenger.

Ikke sant?

Klestørk må noen ganger til på slike turer. Sånn kan det foregå.

Do-telt. Det synes jeg er veldig positivt. Vi var jo ikke kjempemange i år, men et tidligere år har det i hvert fall vært opptil 45 i leir her. Det vil jeg tro ble en del som strør dogreier rundt om her. Nå kan i det minste alt havne i samme hullet, og man kan grave over når man drar. I tillegg, hvis noen av en eller annen ikke vil bruke teltet, så har man i hvert fall gitt ganske tydelig beskjed om at det forventes sporløs ferdsel, sånn at det ordnes på skikkelig vis da også.

Da er vi noen timer over midnatt, så da er det over og ut fra dag 1. God natt.
Neste del, etappe 1 på dag 2, finner du nå HER.